túO^
FOTO: STIAN ANDERSEN  STYLING: HlLDE OTTEM
Fořti
Jeg nasrmer meg ub0nnh0rlig halv-veismerket. Innen nyttársrakettene smeller neste gang, blir jeg farti ár. Forventningene til midt-livskrisen er himmelhaye. Jeg venter, familien venter, venninnene venter. Nár kommer de ferste signalene, og hva slags fasong kommer panikken til á fa? For panikk má det jo bli, det har jeg visst siden jeg var femten.
Det finnes fire ulike former for fertiárskrise: 1) Ny garderóbe, ny jobb og ny familie. 2) Plastisk kirurgi og fanatisk fysisk fostring.
3) Examen Philosophicum og akologisk jordomseiling.
4) Konstant koma i sofaen med helársabonnement pá ostepop.
tokter, Alzheimer. Jeg styr-tet ut og kJ0pte kalk-tablet-ter og rockering. Idet jeg skulle prove rockeringen, kom fire smijenter (som jeg i det siste har begynt ä kalle tenaringer) forbi pä gang-veien. Med et kjempebyks kom jeg meg helskinnet inn i gangen igjen, jeg ville nemlig ikke at de skulle se meg ifart gymbukse og rockering. Jeg visste sä inderlig godt hvordan det ville se ut i deres ayne.
Og det er vel her det 0mme punktet
Jigger: Hvordan ser andre pa meg? St0tter de mitt syn nar jeg tror jeg simpelthen er en godt moden ungdom? Svaret kom midt i fjeset pa fjor-ärets Norwegian Wood-festival da jeg entret festival-
«Jeg balanserer pá en slak line mellom oppdatert og patetisk, mellom kul og krampaktig.»
Mitt farste ved^ikeholds-varsel kom i form av en rotfylling. Den gikk kraftig innpä meg, for tenner er nesten det samme som skjelett, skjelett er kjempe-skummelt og angsten for starre skader i fundamentet vokste i takt med tannlege-regningen. Da jeg to uker senere brakk en jeksel pä en litt därlig merket oliven, kunne jeg plutselig telefon-nummeret til tannlegen utenat. I Paracet-rus sä jeg for meg fortsettelsen: kalk-mangel, beinskjarhet, hete-
omrädet, og en liten kjekkas spurte om jeg var kommet for ä h-e-n-t-e noen. Au. Vondt. Dagen etter kjapte jeg militxrbukser med sna-ring og juksetatovering.
Kla;r er en falsom sak. Jeg balanserer pä slak line mellom oppdatert og patetisk, mellom kul og krampaktig. Impulskjap av sommerfuglspenner og krokodillestrikker finner fortsatt sted, men skattene slipper stadig sjeldnere ut av huset. Sist jeg fjonget meg hjemme med en litt
Björk-inspirert frisyre, glemte jeg ä se meg rundt far jeg gikk ut for ä hente post. Jeg sä ikke de tid-ligere nevnte smäjentene far de falt sammen i et kbllektivt fniseanfall av et sant format at jeg dro rett til frisaren og ba om blomkälpermanent. Falgende tretrinns-|- nedtur satte inn sist jeg [ skulle pä byen:
m
mm
1) Jeg kunne ikke navnet pá utestedet, men visste hva som lá der i0r.
2) Jeg kjente ikke bandet pá scenen, men visste hvem som hadde original-versjonen av láta de spilte.
3) Pä veien hjem ble jeg tatt for á vasre natteravn.
Det er klart jeg har passert en eller annen milepael da.
For min niese pá sju er f0rti ár omtrent det í   samme som hundre. ~^   Men hun synes jeg holder meg godt. Hun kommer i hvert fall til á si det sä lenge hun fár arve alle de gayale impulskJ0pene mine.