Aftenposten
En miskjent polarheit
Han utf0rte sine bragder under britisk flagg, det er en av ärsakene til at Carsten Borchgrevink er lite päaktet i norsk polarhistorie. Norsk Polarinstitutt
PER EGIL HEGGE
En av väre bortgjemte, stridbare og ti! dels miskjente polarheiter er reddet fra glemselen i en velskrevet, n0ktern biografi.
Biografien er n'0ktern, fordi den ikke har form som en parade0velse i heltedyrkelse. Carsten Borchgrevink (1864-1934) hadde personlige egenskaper som gjorde at han lettere skaffet seg uvenner enn venner, og var han utsatt for en fornajrmelse eller noe han kunne tolke som det, dyrket han den i stedet for ä la den visne.
Dessuten var han ikke fullstendig norsk. Han ble engelsk gift, han virket som laerer i Australia, og den ekspedisjonen han ledet til Antarktis mot slutten av 1800-tallet, foregikk under britisk flagg. I Norge kunne han derfor ikke brukes som ledd i nasjonsbyggingen, en viktig side av de norske oppdagelsesferdene.
Siden han var f0dt og oppvokst i Norge, var han ikke helt engelsk heller. For britene kunne han dermed ikke bli saerlig mer enn en stakkarslig bonde pä nasjonalbegeistringens sjakkbrett. Innflytelsesrike engelskmenn, med den formidable Sir Clements Markham i spissen, mente dessuten at han ikke var egnet som ekspedisjonsleder, og ikke bare pä grunn av at han manglet mye pä ä vasre fullblods brite. Markham var ingen lett motstander.
Zoologen Hanson.
Forfatteren, David Vogt, har en indirekte tilknytning ti! Borchgrevink og hans ekspedisjon. Han er oldebarn av Zoologen Nicolai Hanson, som skulle dokumentere dyrelivet, ssrlig fuglelivet, pä det ukjente kontinentet. Som 25-äring d0de den nygifte Hansofi i Oktober 1899, da det gikk mot vär etter den strabasi0se overvintringen, historiens f0rste, i Antarktis. Vogts utgangspunkt er bilder og beretninger som er nedarvet fra hans farmor, Johanne Hanson Vogt (1898-1999). Denne delen av en viktig familiehistorie har han supplert med samvittighetsfull graving i andre arkiver og beretninger om den historiske bragd som skaffet Borchgrevinks ekspedisjon en plass i historieb0kene.
Men Borchgrevink ble ikke bel0nnet etter fortjeneste, i alle fall ikke slik han selv sä det. En vitenskapelig stilling var han ikke kvalifisert for pä grunn av manglende skolering. Han oppträdte lite taktisk när han skulle im0tegä sine kritikere. Mye tyder pä at han hadde et svaert fleksibelt forhold ti! sannheten. Han kom i krangel med Fridtjof Nansen - som hadde minst like tungt for ä glemme, men langt lettere for ä utnytte sin störe innflytelse. Det endte med at en bitter og fattig Borchgrevink mot slutten av 1920-ärene fikk en £eresl0nn fra staten for sin innsats. Med overvintringen hadde han jo br0ytet vei for Shackieton, Amundsen og Scott. Da hadde han fem är igjen ä leve.
Stridbar.
David Vogt balanserer sin fremstilling fint mellom Carsten Borchgrevinks sterke og svake sider. At han var stridbar, gj0r harn ikke akkurat til en av ssrlingene i vär polarhistorie. Vi m0ter et komplisert menneske som fint hadde forsvart plassen som hovedfigur i en psykologisk roman. Forfatteren klarer ä formidie inntrykket av slitet og ikke minst den sjelelige slitasjen under overvintringen, i hylingen fra stadige orkaner og sn0stormer og 40-50 graders kulde, med ti mann innkvartert mäned etter mäned i en liten hytte som kanskje, kanskje ikke blir bläst pä sj0en, tross alt.
Det er ingen selvf0lge at en slik fremstilling fengsler. Det er lett ä skrive ensformig og lite leseverdig. Men i dette tilfellet er det dekning for avslutningen pä bokens vaskeseddel: «Fortellingen om Southern Cross-ekspedisjonen er i seg selv spennende som en roman.»