Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2012 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag DET ER IKKE LETT… En undersøkelse av negasjon i mellomspråkstekster av polske og nederlandske innlærere Anniken Hauge Monsen Veiledere Magnhild Vollan Elin Gunleifsen 2 3 Forord Det er ikke lett… å skrive masteroppgave. Takk til alle som har støttet meg gjennom hele denne arbeidskrevende prosessen! Stor takk til Universitet i Bergen ved Det Humanistiske Fakultet og ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Takk for opplæring i ASK - Norsk andrespråkskorpus. Uten tilgang til dette materialet hadde ikke oppgaven vært til. Takk til mine veiledere Magnhild Vollan og Elin Gunleifsen for konstruktive tilbakemeldinger gjennom hele prosessen. En spesielt stor takk Jan Hognestad som har vært en inspirerende foreleser gjennom hele studiet, og som fikk meg til å se gleden ved norskfaget og fagområdet norsk som andrespråk. Takk for at du åpnet døren og tok deg tid til å besvare alle mine spørsmål, når jeg til stadighet banket på din dør… Takk til Universitetet i Agder og Institutt for nordisk og mediefag for tildeling av stipend fra Grafs legat. Dette gav meg mulighet til å være med på MONS 14 (Møte om norsk språk) i Tromsø høsten 2011. En faglig og sosial begivenhet jeg ikke vil glemme. Jeg vil også takke bibliotekarene ved Universitetsbiblioteket i Agder for kurs i referanselisteprogram (EndNote), og ikke minst deres flotte service. Særlig vil jeg takke Birgitte Kleivset og Hilde Daland for god hjelp både når det gjelder framhenting av litteratur og tekniske dataspørsmål. Deres stadige gode humør smittet over på meg! En takk vil jeg også gi til min partner-in-crime og medstudent Anne Jorunn Nielsen. Det har alltid vært godt å ha deg å kunne dele mine frustrasjoner og gleder med! Til slutt vil jeg takke familien min som alltid er der for meg. Takk for alle flybilletter som er blitt betalt, når jeg har måttet pendle mellom Kristiansand og Bergen for moralsk støtte. Takk for at dere er oppriktig interessert og følger meg opp på alle måter. Særlig takk til min kjære mamma som holdt hodet mitt over vann, da jeg druknet i fortvilelse. Det er ikke lett - men alt ordner seg tilslutt... Anniken Hauge Monsen, Kristiansand 15, april 2012 4 5 Innholdsfortegnelse Forord 1. Innledning......................................................................................................................................7 1.1 Bakgrunn for oppgaven.....................................................................................................7 1.2 Tema .........................................................................................................................................7 1.3 Problemstilling .....................................................................................................................8 1.4 Datamaterialet ......................................................................................................................9 1.5 Valg av informantspråk.....................................................................................................9 1.6 Oppgavens innhold .......................................................................................................... 10 1.7 Begrepsavklaring.............................................................................................................. 10 2. Faghistorie.................................................................................................................................. 12 2.1 Hva er andrespråkslæring?........................................................................................... 12 2.2 Hva er mellomspråk?....................................................................................................... 13 2. 3 Mellomspråksteorien..................................................................................................... 14 2.4 Historisk gjennomgang................................................................................................... 14 2.4.1 Kontrastiv analyse ................................................................................................... 15 2.4.2 ”Den Chomskyanske revolusjon” ....................................................................... 15 2.4.3 Feilanalyse................................................................................................................... 16 2.5 Studie av mellomspråk i dag ........................................................................................ 17 2.6 Kognitive andrespråkslæringsteorier ...................................................................... 18 2.6.1 Automatisert og kontrollert prosessering...................................................... 18 2.6.2 Pienemanns prosessabilitetsteori ..................................................................... 19 2.6.3 Produksjonsforhold................................................................................................. 20 3. Negasjonens læringsløype.................................................................................................... 21 3.1 Tidligere forskning........................................................................................................... 21 3.1.1 Skandinaviske negasjonsundersøkelser.......................................................... 22 4. Negasjon ...................................................................................................................................... 25 4.1 Negasjon i verdens språk............................................................................................... 25 4.2 Negasjon i norsk................................................................................................................ 27 4.2.1 Konstituent nektelse ............................................................................................... 27 4.2.2 Setningsnegasjon...................................................................................................... 28 4.2.2.1 Plassering av ikke og aldri............................................................................ 28 4.2.2.2 Plassering av ingen og ingenting................................................................ 29 4.2.2.3 Bruk av også i negative setninger.............................................................. 30 4.3 Negasjon i informantenes morsmål........................................................................... 31 4.3.1 Polsk .............................................................................................................................. 31 4.3.2 Nederlandsk ............................................................................................................... 32 5. Metode......................................................................................................................................... 34 5.1 Pilotundersøkelse............................................................................................................. 34 5.2 Hovedundersøkelsen....................................................................................................... 36 5.3 Bakgrunnsdata om informantene .............................................................................. 38 5.4 Tilnærming.......................................................................................................................... 40 5.5 Kompetanse – performanse.......................................................................................... 41 5.6 Spørsmål om reliabilitet og validitet......................................................................... 42 6. Analyse........................................................................................................................................ 44 6.1 Oversikt over materialet................................................................................................ 44 6.2 Analyseenheter.................................................................................................................. 44 6.3 Setningsskjema.................................................................................................................. 46 6 a) Skjema A ............................................................................................................................ 47 b) Skjema B............................................................................................................................ 49 6.4 Presentasjon av analyseresultat ................................................................................. 53 6.4.1 Koding av materialet............................................................................................... 54 6.4.2 Korrekte helsetninger............................................................................................. 55 6.4.3 Forfelt i fortellende helsetninger....................................................................... 58 6.4.3.1 Frekvens, saliens og uanalyserte enheter .............................................. 62 a) Foranstilte objekt .....................................................................................62 b) Foranstilte adverbiale ledd.......................................................................63 6.4.4 Avvikende helsetninger ......................................................................................... 65 6.4.4.1 Feilbruk av ikke/ingen(ting)....................................................................... 66 6.4.4.2 Plassering............................................................................................................ 67 6.4.4.3 Preverbal negasjon.......................................................................................... 68 6.4.4.4 Inversjon.............................................................................................................. 69 a) Avvikende helsetninger med negasjon og overinversjon .....................70 b) Avvikende helsetninger med negasjon og underinversjon...................70 6.4.5 Leddsetninger............................................................................................................ 72 6.4.5.1 Bruk av feltskjema........................................................................................... 73 6.4.5.2 Innlæring av negasjon ved enkel og sammensatt verbalform........ 74 6.4.5.3 Fordeling av leddsetningstyper.................................................................. 75 6.4.5.4 Hovedinndeling................................................................................................. 77 a) Implikative leddsetninger .....................................................................77 b) Eksplikative leddsetninger....................................................................77 7. Drøfting........................................................................................................................................ 87 7.1 Produksjonsforhold......................................................................................................... 87 7.2 Utenomspråklige faktorer............................................................................................. 90 8. Litteraturliste............................................................................................................................. 94 9. Vedlegg......................................................................................................................................... 96 Vedlegg 1 Oversikt over to identiske tekster i det nederlandske materialet ... 96 Vedlegg 2 Oversikt over polske informanter ................................................................ 97 Vedlegg 3 Oversikt over nederlandske informanter................................................100 Vedlegg 4 Polske negerte ytringer med negasjonstype og koding .....................103 Vedlegg 5 Nederlandske negerte ytringer med negasjonstype og koding ......116 10. Sammendrag..........................................................................................................................127 7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for oppgaven Dagens samfunn bærer preg av internasjonal migrasjon, noe som regnes for å være en av de største samfunnsmessige omveltningene i nyere norsk historie. Dette er en samfunnsutvikling som berører alle land i verden. Mennesker forflytter seg mer enn før i form av turisme, migrasjon og handel, og stadig flere vokser opp i et annet land enn der man er født. Slik har også behovet for å beherske flere språk økt betydelig for millioner av mennesker. Siden 1990-tallet har antall innvandrere i Norge blitt nær tredoblet. I dag bor det innvandrere fra totalt 216 land og selvstyrte regioner i Norge (Friberg, 2011). Familieinnvandring har vært den største innvandrergruppen de siste tiårene, men dagens situasjon viser at arbeidsinnvandring er størst. Beregninger viser at i de neste tiår vil komme over 20 000 mennesker per år til Norge for å arbeide (Arbeiderpartiet, 2011). Å beherske norsk språk er en forutsetning for god integrering i samfunns- og arbeidslivet i Norge. Det å lære seg et nytt språk er for de fleste en langt større utfordring enn å lære seg morsmålet. Det flerkulturelle samfunnet gjør at vi trenger økt kunnskap om tilegnelse av et andrespråk for å kunne tilrettelegge god språkopplæring. 1.2 Tema “In many ways, negation is what makes us human, imbuing us with the capacity to deny, to contradict, to misrepresent, to lie, and to convey irony.”1 Oppgaven er skrevet innenfor fagområdet norsk som andrespråk. Temaet for oppgaven er negasjon hvor jeg vil undersøke strukturen i negerte setninger i polske og nederlandske informanters mellomspråk. Tittelen på oppgaven Det er ikke lett… er en setning som gjentatte ganger blir nevnt i informantenes tekster. Jeg har brukt setningen som tittel fordi den illustrerer tre viktige poeng. For det første kommer setningen til syne i tekster med oppgavetema om barn og barneoppdragelse. Det er ikke lett… å oppdra barn. Uansett om man er mor eller far, i Polen eller i Nederland, er det lett å kjenne seg igjen i denne påstanden. Mitt poeng er at eksempelsetningen er frekvent i materialet uavhengig av morsmålsgruppe. Mitt andre poeng er at setningen viser en tendens om at negasjon opptrer i flest tilfeller blant korrekte helsetninger med 1 (Horn, 2010 s. 1 hentet fra Mohsen, 2011, s. 1) 8 enkel språklig struktur. Hva jeg legger i begrepet enkel struktur i denne sammenheng, vil jeg forklare nærmere i neste avsnitt. Mitt tredje og siste poeng tar utgangspunkt i informantenes innlæringssituasjon. Det er ikke lett… å lære seg negasjon. Dette regnes for å være et av de vanskeligste trekkene å lære seg i norsk. Regelen for helsetninger er at negasjonen plasseres etter verbet. Når informantene så begynner å anvende leddsetninger i mellomspråket, er regelen at negasjonen plasseres før verbet. Kompleksiteten ligger i at det er to ulike regler for ett og samme fenomen, og som ofte fører ofte til svært vanlige avvik i mellomspråk. 1.3 Problemstilling Undersøkelsen går ut på å beskrive den språklige strukturen i setninger med negasjon. I denne sammenheng vil jeg bruke begrepene enkel og kompleks struktur i forhold til hva som kreves av kognitiv kapasitet i en og samme setning. Jeg vil ta for meg setninger med negasjon og undersøke hvilke produksjonsforhold negasjonen opptrer under for å se om det kan være andre trekk i setninger som er utfordrende, utenom å mestre negasjonsregelen i seg selv. Ettersom det er ulik leddstilling i hel- og leddsetninger, vil det være ulike strukturer som vil jeg definerer som enkel og kompleks. Problemstillingen ble til etter å ha lest en artikkel av Hilde Johansen (2008, s. 69) der hun etter å ha undersøkt variasjonsmønstre av inversjon i mellomspråk, antydet at ”… underrepresentasjon av konteksttyper innen et bestemt trekk er verdt å merke seg før man trekker konklusjoner om hvorvidt et trekk er tilegnet eller ikke”. Med utgangspunkt i hennes perspektiv, spør jeg om høy korrekthet av negasjon i enkle strukturer forekommer fordi informantene unngår bruk av negasjon i mer komplekse strukturer. Med dette som utgangspunkt blir problemstillingen min: Hvordan bruker informantene enkle og komplekse strukturer i negerte setninger? Resultatet av analysefunnene vil jeg drøfte opp i mot både produksjonsforhold og utenomspråklige faktorer som kan se ut til å spille inn. 9 1.4 Datamaterialet Materialet til undersøkelsen er hentet fra ASK - Norsk Andrespråkskorpus, som består av en samling tekster fra Norsk Språktests arkiv over innlærere som har tatt Språkprøven i norsk og Test i norsk – høyere nivå. Korpuset består ikke bare av innlæreres skriftlige tekstproduksjon, men inneholder også annotering av grammatiske kategorier og avvik fra målspråksnormen (Tenfjord, Hagen, & Johansen, 2009, s. 53). I tillegg kan man også sammenligne mellomspråket både med den korrigerte versjonen av mellomspråket og med kontrollkorpuset. ”Denne sammenligningen kan gi oss verdifull informasjon om likheter og forskjeller mellom mellomspråk og målspråk, og likheter og forskjeller mellom mellomspråket til innlærere med ulike morsmål” (Ragnhildstveit, 2009, s. 59). Tekstene i materialet tilsvarer langsvarsoppgaven i Språkprøven i Norsk som innebærer fri skriftlig produksjon. På dette nivået skal innlæreren kunne produsere enkle og sammenhengende tekster på mellom 200-400 ord (Tenfjord et al., 2009). I korpuset finnes det også persondata knyttet til informantene. Dette gjør det mulig å sortere etter visse variabler som morsmål, informantenes engelskkunnskaper, antall timer norskopplæring, oppholdstid i Norge, hvilken test man ønsker å bruke tekster fra og etter oppgavetema (Joensen, 2011). 1.5 Valg av informantspråk De 10 ulike morsmålene som finnes i korpuset viser en språktypologisk spredning; tysk, nederlandsk, engelsk, spansk, russisk, polsk, bosnisk-kroatisk-serbisk, albansk, vietnamesisk og somali. Hvert språk er representert med 100 tekster fra Språkprøven i norsk og 100 tekster fra Test i norsk – høyere nivå (Ragnhildstveit, 2009). Mitt kriterium for valg av morsmål til undersøkelsen, har vært ett språk med ulik og ett språk med lik negasjonsstruktur som norsk. Jeg har derfor brukt polsk og nederlandsk i undersøkelsen. Nederlandsk er et språk som både språkhistorisk og typologisk ligger nær norsk. Negasjonen plasseres på samme måte som i norsk, det vil si etter det finitte verbalet i helsetninger. Når det gjaldt å finne et innlærerspråk med ulik negasjonsstruktur som norsk, valgte jeg polsk som plasserer negasjonen før det finitte verbalet. Valget av polsk som informantspråk har også med det å gjøre at arbeidsinnvandring fra Polen er 10 i dag den største innvandrergruppen i Norge. Dette kommer særlig til syne i grunnskolene i form av økende antall elever med polsk som morsmål. På bedriftsinterne kurs i norsk for utenlandske arbeidere er denne morsmålsgruppen også ofte representert (Tveit, 2009, s. 19). Dette tilsier at det i løpet av de neste årene vil være behov for kompetanse innenfor norskopplæring for polske innlærere, og aktualiserer spørsmål knyttet til polske innlæreres tilegnelse av norsk. Ettersom arbeidslivet regnes som den viktigste arenaen for språklæring og sosial integrering for innvandrere, er dette et viktig fokusområde når det gjelder norskopplæring (Friberg, 2011). 1.6 Oppgavens innhold Kapittel 2 er oppgavens teoretiske del og vil inneholde teorier om andrespråkslæring som har vært gjeldende til ulik tid. Hovedvekten vil ligge på kognitive teorier som er det teoretiske utgangspunktet for undersøkelsen. Kapittel 3 handler om negasjonens innlæringsløype og tidligere forskning med fokus på skandinaviske studier. I kapittel 4 vil jeg ta for meg negasjon i verdens språk, og hvordan vi nekter setninger i norsk og i informantspråkene. Kapittel 5 vil ta for seg metode. Her vil jeg også presentere pilotundersøkelsen som jeg utførte i forkant av studien og erfaringer jeg høstet fra den. Jeg vil også ta for meg metodiske problemstillinger i forhold til hovedundersøkelsen og gi en presentasjon av informantgruppene. Kapittel 6 er oppgavens empiriske del. Jeg vil starte med å gi en beskrivelse av analyseenhetene før jeg vil presentere resultatene. Avslutningsvis vil jeg i kapittel 7 vil jeg besvare problemstillingen min og drøfte resultatet av funnene. 1.7 Begrepsavklaring I oppgaven bruker jeg begrepene morsmål og målspråk. Det eksisterer en rekke ulike definisjoner av morsmål. Den folkelige definisjonen er det språket man tenker på, drømmer på, teller på osv. Morsmål definerer jeg som det språket en lærer først, behersker best, bruker mest og identifiserer seg med (Kunnskapsdepartementet, 1995). Målspråk er det språket en innlærer er i ferd med å lære seg. Når jeg i denne oppgaven referer til morsmål menes det polsk og nederlandsk, mens målspråket er i denne sammenheng norsk. 11 Når det gjelder plassering av negasjon i hel- og leddsetninger, bruker jeg begrepene preverbal og postverbal negasjon. Begrepene dreier seg om hvordan negasjon blir plassert i forhold til det finitte verbet i setningen. Preverbal negasjon er ofte forkortet preN i tabeller og noen ganger brukes forkortelsen i teksten. PreN står for plassering av negasjonen før det finitte verbalet. Postverbal negasjon, som tilsvarende er forkortet postN, står for plassering av negasjonen etter det finitte verbalet. I oppgaven nevner jeg ofte polske setninger og nederlandske setninger. Med dette menes setninger med negasjon som er produsert av enten polske eller nederlandske informanter. For å unngå overflødig ordbruk, forkorter jeg i stedet dette til polske setninger og nederlandske setninger. I dette ligger det ikke at setningen er produsert på selve informantenes morsmål, men at polske og nederlandske setninger består av setninger med negasjon i materialet som finnes blant den polske og nederlandske informantgruppen. Dette gjelder også når jeg omtaler polske og nederlandske tekster, det vil si tekster produsert av polske og nederlandske informanter. 12 2. Faghistorie Andrespråksforskning regnes ofte som en relativ ung disiplin, men det er langt i fra et nytt fenomen. Forskning omkring andrespråkslæring har vokst til å bli et fagfelt bestående av ulike fag og ulike teoretiske retninger. Studier av mellomspråk er i dag en av flere tilnærminger innen feltet andrespråkslæring, hvor lingvistiske og læringsteoretiske teorier er av de mest sentrale (Johansen, 2007). I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for mellomspråksteorien og gjengi den historiske bakgrunnen for fremveksten av teorien. Videre vil ta for meg sentrale synspunkt som er å finne igjen i andre kognitive teorier og som har betydning for min undersøkelse. Jeg vil starte med å definere begrepene andrespråkslæring og mellomspråk. 2.1 Hva er andrespråkslæring? I dag forklares andrespråkslæring som det å tilegne seg et nytt språk, etter at førstespråket eller morsmålet i hovedsak er etablert. ”Andre betyr i denne sammenhengen andre, tredje, fjerde etc. lærte språk, dvs. språk som blir lært etter førstespråket” (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 16). Studier om andrespråkslæring har som målsetting å gi innsikt og forståelse for den prosessen det er å lære seg et nytt språk i tillegg til morsmålet. Den vanligste internasjonale termen for fagfeltet er Second Language Acquisition (SLA) og omfatter forskning knyttet til andrespråk og fremmedspråkstilegnelse- og undervisning (L. I. Kulbrandstad, 1998, s. 6). I Norden brukes begrepet andrespråksforskning om området som tilsvarer det internasjonale SLA, men den nordiske betegnelsen rommer imidlertid mer enn den engelske. Andrespråksforskning i Norden har en tilnærming til språklæring som ikke bare en internalisert prosess, men også som en kompleks sosial praksis. I Norge vises det gjennom interaksjonelle og sosiokulturelle tilnærminger (Golden, Kulbrandstad, & Tenfjord, 2007). I Norden har det vært vanlig å skille mellom andrespråkslæring og fremmedspråkslæring på grunnlag av de to fenomenenes ulike læringskontekster (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 16). Innlæring av et fremmedspråk forutsetter at språket læres gjennom formell undervisning, og begrepet brukes da om språk som læres utenfor det samfunnet der det snakkes, for eksempel er engelsk et fremmedspråk når det læres i Norge (Brautaset, 1996). Et fremmedspråk blir sjelden brukt som 13 kommunikasjonsmiddel utenfor klasserommet og innlæreren blir dermed mindre eksponert for språket. Innlæring av et andrespråk kan derimot skje både i klasserommet og via naturlig kommunikasjon, bare ved ”… å oppholde seg i og prøve å kommunisere i målspråksmiljøet” (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 16-17). Med en slik innfallsvinkel har andrespråkslæring og førstespråkslæring likhetstrekk, ettersom det handler om å tilegne seg et språk naturlig ved at man bruker det som kommunikasjonsmiddel i dagliglivet. Beveger vi oss over mot internasjonal forskningslitteratur, ser vi at begrepet andrespråk her brukes i den vide betydningen om både andrespråkslæring (i målspråksmiljøet) og fremmedspråkslæring. Ellis (1997, s. 3) definerer andrespråkslæring og studiet av fenomenet slik: ”… as the way in which people learn a language other than their mother tongue, inside or outside of a classroom, and a Second Language Acquisition (SLA) as the study of this”. Andrespråkslæring innebærer i dette perspektivet å lære seg et nytt språk i tillegg til et etablert morsmål, og hvor det nye språket læres uavhengig av konteksten. Termen innlærer er en person som lærer et andrespråk og tilsvarer termen som er vanlig i engelsk; learner. ”I og med at en ikke trenger å være elev og få undervisning for å utvikle et andrespråk, er det vanlig å bruke betegnelsen innlærer om den som er i en språklig innlæringssituasjon” (Malmo, 2004, s. 431). 2.2 Hva er mellomspråk? Et mellomspråk er det språket en innlærer utvikler når han eller hun lærer et andrespråk og er unikt for den enkelte. Begrepet mellomspråk understreker at det er et språk er under stadig utvikling, og som ligger et sted mellom morsmålet og et fullt utviklet målspråk. Et mellomspråk er en innlærers selvstendige språkbruk både muntlig og skriftlig, som en variant av målspråket med en egen språknorm. Det blir ansett for å være et språksystem på samme måte som naturlige språk, og kan dermed beskrives med samme begrepsapparat. Mellomspråk er med andre ord regelbasert (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 18-19). 14 2. 3 Mellomspråksteorien Mellomspråk regnes for å være et nøkkelbegrep i andrespråksforskningen og kjernen i det som kalles mellomspråksteorien. Termen ble først introdusert av den amerikanske lingvisten Larry Selinker i sin artikkel fra 1972 der han lanserte sin interlanguage theory om hvordan andrespråkslæring foregår (Malmo, 2004, s. 434). Selinker forklarer mellomspråksbegrepet slik: ”… L2 learners construct a linguistic system that draws, in part, on the learner´s L1 but also different from it and also from the target language” (Ellis, 1997, s. 33). I korte trekk går mellomspråksteorien ut på at innlærere konstruerer et system av abstrakte lingvistiske regler som ligger til grunn for forståelse og produksjon av et andrespråk. Dette systemet av regler anses som en mental grammatikk og refereres til som mellomspråk. Innlæreren utvikler sin mentale grammatikk ved å endre og rekonstruere nye regler for andrespråket. På den måten er det grammatiske systemet i mellomspråket i stadig forandring. Innlærerens mellomspråk utvikler seg gradvis i retning av målspråket gjennom hypotesedanning. ”… Learners construct a series of mental grammars or interlanguages as they gradually increase the complexity of their L2 knowledge” (Ellis, 1997, s. 33). På grunnlag av språklig innputt utvikler innlæreren gjennom kognitive prosesser en språklig hypotese eller et regelforslag, som enten blir bekreftet eller avkreftet i kommunikasjon med andre (Malmo, 2004, s. 435). Når innlærere får bekreftet de riktige reglene mange nok ganger, bygges det opp et regelsystem i mellomspråket. Dette regnes for å være en identisk prosess med det som skjer når barn utvikler sitt førstespråk, og man ser likhetstrekk til Piagets kjente begrepspar assimilering (bekreftelse) og akkomodasjon (avkrefting og justering) (Malmo, 2004, s. 436). Mellomspråket blir i faglitteraturen omtalt som et selvstendig språk, men et trekk som imidlertid skiller mellomspråket fra andre naturlig språk, er fossilering. Det innebærer utviklingen av mellomspråket kan stoppe opp før en andrespråkskompetanse er oppnådd (Brautaset, 1996, s. 16). 2.4 Historisk gjennomgang Gjennom historien har studiet av mellomspråk bestått av ulike teorier og hypoteser. Teoriene har alle hatt et felles mål om prøve å forklare hvordan andrespråkstilegnelse skjer, men ut fra radikalt forskjellige erkjennelsesteoretiske grunnsyn (Berggreen & 15 Tenfjord, 1999, s. 45). Det betyr at teoriene også har hatt meget sprikende syn på hvilke forhold og faktorer som spiller en avgjørende rolle i tilegnelsesprosessen. De ulike, men komplementære vinklinger som har vært når det gjelder studier av mellomspråk, er nyttige i forhold til å gå få et komplett bilde av den prosessen det er å lære et annet språk enn morsmålet (Johansen, 2007). I det følgende vil jeg ta for meg ulike paradigmer og tilnærmingsmetoder som har regjert til ulike tider, og hvordan de har vokst frem som følge av kritikker og videreføreringer av hverandre. 2.4.1 Kontrastiv analyse Mellomspråksteorien kom til å avløse tidligere behavioristiske teorier og hypoteser om andrespråkslæring. Først og fremst sto mellomspråkshypotesen i kontrast til metoden om kontrastiv analyse, som dominerte andrespråksforskningen fram til slutten av 1950-årene. I USA begynte interessen for andrespråkstilegnelse i tiårene etter andre verdenskrig, da det var stor tilstrømning til landet med folk med annen morsmålsbakgrunn enn engelsk. Gjennom behovet for effektiv undervisning i engelsk som andrespråk, ble kontrastiv analyse tatt i bruk som utgangspunkt for språkopplæringen (Hillestad, 2004). Den kontrastive analysen var basert på strukturalistisk lingvistikk og behavioristisk psykologi, som var det dominerende synet på språklæring og språkundervisning i samtiden. Språklæring ble sett på lik linje som andre former for menneskelig atferd, nemlig som tilegnelse gjennom vanedanning. Kjernen i hypotesen gikk ut på å sammenligne morsmål med målspråk, i første rekke fonologi og morfologi, for å avdekke likheter og ulikheter (Lund, 1997, s. 29). Jo flere strukturelle fellestrekk det fantes mellom morsmål og målspråk, jo lettere ville innlæringen foregår og motsatt ville strukturelle ulikheter føre til vanskeligheter. Termen interferens ble ofte brukt om overføringer som resulterte i feil, det vil si feilaktige overføringer fra førstespråket (Malmo, 2004, s. 432). En fare var at morsmålsvanene kunne komme i veien og forstyrre innlæringen av andrespråket. Ved hjelp av kontrastiv analyse kunne en forutsi hva som ville være lett og vanskelig for innlæreren, og på den måten var kontrastiv analyse til hjelp for effektiv undervisning. 2.4.2 ”Den Chomskyanske revolusjon” Hypotesen om kontrastiv analyse og det behavioristiske synet på språkinnlæring, mistet oppslutning som teoretisk grunnlag for andrespråkslæring da den amerikanske 16 lingvisten Noam Chomsky og den generative lingvistikken kom på banen mot slutten av 1960-tallet. Mens strukturalismen og behaviorismen ønsket å beskrive språk og språkets mønster uten å vise til menneskets språkevne eller kognitive utrustning, mente Chomsky at dette var den eneste måten å forklare språk og språkstruktur på. Ved å vise til menneskets språkevne slik den er nedfelt i språkbrukerens medfødte og internaliserte grammatikk, ble tanken om språk endret fra å være et sett av vaner til å være et sett av regler. Argumentene til Chomsky gikk i korthet ut på at det å lære språk er så komplekst at barnet ikke kan lære det gjennom enkel stimulus-respons læring. Chomskys hovedpoeng var at barn eller andre språkinnlærere etter en tid var i stand til å lage setninger som de aldri hadde hørt før (Malmo, 2004, s. 433). Et slikt syn innebar en stor endring innenfor både lingvistikk og psykologi, og har i senere tid blitt kalt den chomskyanske revolusjon innenfor språkvitenskapen (Åfarli, Eide, Johnsen, Nilsen, & Nordgård, 2003). Kontrastiv analyse som metode ble kritisert for å være en altfor teoretisk tilnærming til språkundervisning, og i tillegg opplevde man at metoden ikke fungerte tilfredsstillende i forhold til å forutsi vansker. Ettersom det ikke lenger kun handlet om å sammenlikne grammatikken i to språk, begynte man i enda større grad å fokusere på det språket innlærerne faktisk produserte (Johansen, 2007, s. 10). 2.4.3 Feilanalyse Forskning på innlærertekster førte til at fokuset ble flyttet fra feil som man forutså ville komme, og over til det språket som innlærerne brukte. I 1967 lanserte Corder feilanalysen, som var et metodisk verktøy for å klassifisere de feilene innlærerne gjorde (Johansen, 2007, s. 10). Det skilles ofte mellom en sterk eller svak versjon av hypotesen om kontrastiv analyse, avhengig av om den er prognostisk eller diagnostisk. Den sterke versjonen er prognostisk og den forutsier feil, men den svake er diagnostisk og forklarer feil. ”Unlike contrastive analysis (in either its weak or strong form) the comparison made is between the errors a learner makes in producing the TL (d.e. Target Language) and the TL from itself” (Gass & Selinker, 1994, s. 67). Feilanalysen identifiseres med den svake versjonen av kontrastiv analyse fordi den forklarer feil som blir gjort i mellomspråket som avviker fra målspråket. ”Corder påpekte at de færreste feilene kunne forklares med morsmålspåvirkning, og det store spørsmålet ble hva som egentlig var årsaken til feilene” (Johansen, 2007, s. 10). En av Corders grunnleggende ideer var at systematiske feil kan gi innsikt i innlæreres 17 underliggende kompetanse (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 53). Feilanalysens teori og metode la på denne måten grunnlaget for utviklingen av mellomspråksteorien. Det var nødvendig å få et mer helhetlig bilde av språkkompetansen hos innlæreren, og derfor måtte en også se også på hvilke språklige strukturer innlæreren mestret. Både korrekte og avvikende sider ble nå trukket inn i analysen, og dette synet har nedfelt seg i det vi i dag kaller mellomspråksanalyse (Malmo, 2004). I kjølvannet av feilanalysen og fokuset på innlærerspråket, introduserte Selinker ideen om mellomspråket som et eget system, uavhengig av både morsmålet og målspråket. 2.5 Studie av mellomspråk i dag Analyse av mellomspråket slik det praktiseres i dag, bygger på de to tidligere formene for analyse, nemlig kontrastiv analyse og feilanalyse. Selinker videreførte feilanalysens ide om innlærerspråk som et eget lingvistisk system, og fokuserte på det positive synet på feil som feilanalysen introduserte. Feil ble nå et viktig hjelpemiddel for kunne hjelpe innlæreren videre i den språklige utviklingen ved å diagnostisere innlærerens problemer (Malmo, 2004). Studiet av mellomspråk har altså beveget seg fra å fokusere på likheter og ulikheter mellom morsmål og målspråk. Fra ideen om at man kunne bruke disse til å forutsi vansker, til en tilnærming av andrespråkslæring som fokuserer på det språket innlærerne faktisk produserer (Johansen, 2007). Mellomspråket blir ikke lenger sett på som et produkt, men i stedet er man mer opptatt av den prosessen som ligger bak og som påvirker utviklingen over tid. I dag har man ikke kun en tilnærming til mellomspråket som fokuserer på feil. I stedet ser man på mellomspråk som innlærernes måte å utnytte det språklige materialet de har til rådighet og det blir lagt større vekt på interne faktorer som innlærernes hypotesedanning og hypotesetesting. Man ser ikke lenger språklæring bare som tilegnelse av strukturer, men også som uttrykk av funksjoner (Johansen, 2007). I dag bør en være oppmerksom på at mellomspråkstermen brukes teorinøytralt og uten noen form for tilknytning til Selinkers teori om kognitive prosesser i språkinnlæringen (Berggreen & Tenfjord, 1999). Mellomspråksteorien er en helhetlig teori som fokuserer både på avvik og korrekte former av målspråket i innlærernes mellomspråk. Teorien favner også sentrale synspunkt som er å finne i andre kognitive teorier, som jeg nå vil gå videre med. 18 2.6 Kognitive andrespråkslæringsteorier En innlærer står i hovedsak overfor to hovedutfordringer når han eller hun lærer seg et nytt språk: avkoding av målspråket og anvendelse av kompetanse. Dette blir gjerne i faglitteraturen omtalt som resepsjon og produksjon (Johansen, 2007, s. 34). Innenfor kognitiv språklæringsteori har prosesseringsaspektet en sentral plass når det gjelder språkbruk og språklæring. Til dette knyttes det da automatisering, hypotesedannelse og utprøving av hypoteser (Janik, 2010, s. 13). Prosessering defineres som ”the dynamic sequence of different stages of an object or system” (Ellis, 1994, s. 295). Innenfor andrespråkslæring og bruken av et andrespråk innebærer prosessering ”… en stegvis informasjonsbehandling som er systematisk” (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 85). 2.6.1 Automatisert og kontrollert prosessering Innenfor kognitiv teori, blir språkbruk sett på som en ferdighet i systematisk informasjonsbearbeiding og med dette sidestilles språklæring med andre kognitive læringsutfordringer (Berggreen & Tenfjord, 1999). Når en innlærer bruker et andrespråk, må han eller hun systematisk behandle all informasjon som skal formidles. Denne prosessen foregår gjennom ulike stadier, men prosesseringskapasiteten har imidlertid begrensninger. Når en innlærer står overfor nye språklige utfordringer som krever mye oppmerksomhet, er det tale om kontrollert informasjonsprosessering. Når en innlærer står overfor utfordringer som har vært løst mange ganger før, kreves det minimalt av oppmerksomheten og man snakker om automatisert prosessering. Oppmerksomheten som rettes mot informasjonsbearbeidingen i kontrollerte prosesser, medfører bruk av mental energi og setter tempoet ned i prosesseringen (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 109). Når en automatisert språklig struktur kan forskyves til langtidsminne, unngås kapasitetsbegrensningene til arbeidsminnet, og en trenger ikke koble inn tidkrevende oppmerksomhet. Med andre ord, jo mer automatisert en struktur er, jo mindre oppmerksomhet kreves det for å anvende den (Johansen, 2007). Andrespråkslæring ses om en utvikling fra prosessering som tar tid og krever oppmerksomhet, til prosessering som blir mer og mer automatisert ved å praktisere disse ferdighetene regelmessig (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 302). 19 2.6.2 Pienemanns prosessabilitetsteori I følge sekvenshypotesen beveger innlærere seg gjennom en rekke universelle utviklingstrinn. Sekvenshypotesen bygger på mellomspråkshypotesen ettersom den betrakter språktilegnelsen som en autonom, kreativ konstruksjonsprosess (Lund, 1997, s. 83). En av de mest kjente undersøkelsene som er blitt gjort innenfor sekvensforskning er Zisa-prosjektet, som ble gjennomført av Clahsen, Meisel og Pienemann på begynnelsen av 1980-tallet. Forskernes hypotese bygget på kognitive prosesser som betinger utviklingen, slik at man kunne forutsi hvilke sekvenser innlærerne ville gjennomgå. Ut i fra datamaterialet om læring av ordstilling i tysk, satte forskerne opp en innlæringsløype etter syntaktisk kompleksitet, som omhandlet fem sekvenser eller steg etter hva som blir tilegnet først og sist. ”Voksne tyskinnlærere starter sin mellomspråksproduksjon med en enkonstituentfase, de mestrer etter hvert en kanonisk leddrekkefølge SVO, lærer seg så adverbialframflytting osv.” (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 291). En av forskerne, Manfred Pienemann, har arbeidet videre med funnene fra prosjektet og prøvd å forklare hvorfor en slik løype oppstår. Pienemann knyttet de observerte læringsstadiene fra Zisa-prosjektet til prosesseringsbegrensninger. Han utformet en modell som viste at ulike språklige strukturer stiller forskjellige krav til kognitiv bearbeidingskapasitet. Læring ses da på som en utvikling i innlærernes evne til å prosessere setningsstrukturer. I det følgende vil jeg gjennomgå de ulike stadiene i Pienemanns prosesseringsmodell2 : Stadium 1: Innlæreren har lært en språklig struktur utenat og vet ikke hvilke deler strukturen er sammensatt av. Han eller hun har altså ingen formodning om den interne komposisjonen til konstituenten. Stadium 2: Innlæreren begynner å identifisere noen hoveddeler ved ytringen, men har ikke ennå analysert de grammatiske funksjonene til S, V og O, det vil si at de alltid står i samme rekkefølge. Stadium 3: Innlæreren begynner å mestre flytting av kantkonstituenter. Å endre en struktur ved å flytte konstituenter til salient posisjon (fremme, bak), regnes for å være 2 (Pienemanns prosesseringsmodell er hentet fra Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 292-293) 20 en relativ enkel prosedyre siden initial og final posisjon lettere kan identifiseres og huskes. Stadium 4: Innlæreren begynner å mestre flytting av interne konstituenter ut til kantene. Å bytte om på rekkefølgen mellom to konstituenter (som for eksempel ved inversjon) krever ytterligere mer identifikasjoner og analyse. Det er først på dette nivået at innlæreren har nok grammatisk informasjon til å kunne analysere forløpet på alle nivåer. Stadium 5: På siste stadium kan innlæreren endre rekkefølge internt i en konstituent. Dette krever et analytisk apparat som gjør det mulig å skille mellom helsetning og leddsetninger, når rekkefølge mellom konstituenter skal fastlegges. Stadiene i Pienemanns modell viser hvordan begrensningene på prosesseringsevnen overkommes steg for steg, der hvert steg utvikler en komponent som trengs på neste steg (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 293). 2.6.3 Produksjonsforhold I innlæringsprosessen av et andrespråk, er det grunnleggende at innlæreren tilegner seg kunnskap om målspråket, det vil si bevissthet rundt språkstrukturer og når de skal brukes både rent lingvistisk og sosialt (Johansen, 2007, s. 36). Under oppbyggingen av kunnskap om strukturene, vil innlærere utvikle kontroll over hvordan strukturene brukes. Avvik fra målspråksnormen oppstår når ulike strukturer har ulik grad av automatisering. Derfor vil grad av kontroll og automatisering av en struktur, ha effekt på om strukturen anvendes eller ikke. Valg av struktur knyttes med dette til kapasitetsbelastning, eller forhold ved selve produksjonssituasjonen. Jeg ønsker å undersøke produksjonsforholdene i setninger med negasjon og hvordan enkle og komplekse strukturer brukes i den forbindelse. I forhold til analyseresultatene vil jeg drøfte om det også kan ligge andre utenomspråklige faktorer til grunn for valg av struktur. 21 3. Negasjonens læringsløype Mye av forskningen innenfor andrespråkslæring har prøvd å kartlegge og fortolke syntaktiske utviklingsmønstre som foregår i mellomspråket. Generelt sett utvikler et mellomspråk seg fra et svakt til et sterkt innebygdt system. Det innebærer at språket gjennomgår visse utviklingsstadier: en stille (taus) periode, begynnervarieteten, basisvarieteten og sluttnivået 3 . Innlærere vil ikke alltid kunne oppnå målspråkskompetanse som de innfødte. Noen vil gjerne underveis stoppe opp utviklingen av enkelte språktrekk, og dette kalles som nevnt fossilering (jfr. 2.3). Selv om mellomspråket kan være godt utviklet og fungere effektivt, vil det likevel avvike fra målspråket. De nevnte utviklingsstadiene ovenfor, blir gjerne omtalt som typiske trekk ved et mellomspråk. Samtidig har forskerne oppdaget noen særegne utviklingstrekk, der man kan skille mellom læringsrekkefølge og læringsløype (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 184). Begrepene forklares som regelmessige utviklingsforløp, som bare i noen grad blir påvirket av innlærerens morsmål. Læringsrekkefølge dreier seg om faste mønstre i hvilke språktrekk som blir lært tidlig og hvilke som blir lært senere, dvs. et fenomen a blir lært før et annet urelatert fenomen b (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 184). Læringsløype handler om at et stort antall innlærere følger samme ”vei” ved læring av enkeltfenomener som ser ut til å skje uavhengig av bakgrunnsfaktorer som alder, utdanning og morsmål. Negasjon er et av de grammatiske fenomenene som har vært mye undersøkt innenfor andrespråksforskningen, og funn av studier viser at innlæringen av negasjon følger en spesiell læringsløype (Helgå, 2008, s. 31). I det følgende vil jeg ta for meg noen undersøkelser og hvilke læringsløyper de setter opp for negasjon. 3.1 Tidligere forskning Tidligere forskning har vist at innlæring av negasjon foregår gjennom en rekke overgangsformer på vei mot målspråksstrukturen. Selv om det finnes individuell variasjon, er det vanlig å ta for seg stadier som innlærerne gjennomgår på en systematisk måte. Særlig gjelder studiene innlærere av språk med postverbal negasjon som ser ut til å følge den samme innlæringsløypen uavhengig bakgrunnsfaktorer. De 3 For mer utfyllende lesning se (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 170-184) 22 mest kjente undersøkelsene av andrespråksinnlæring av negasjon er gjort i engelsk, tysk og svensk (se for eksempel Cancino, Rosansky og Schumann 1978, Clahsen, Meisel og Pienemann 1983, Hyltenstam 1977, 1978 og Bolander 1987, 1988)4 . Felles for studiene er at resultatene antyder at innlærerne passerer visse stadier i en læringsløype, og at læringen går fra ekstern via preverbal til postverbal negasjon. I følgende oppstilling viser Larsen-Freeman og Long (1991, s. 94) en firestegs læringsløype for negasjon som er funnet i studier av engelsk som andrespråk: Stadium Eksempelytring 1. Ekstern nekting No this one 2. Intern preverbal nekting Juana no have job 3. Modale verb + nekting I can´t play the gitar 4. Hjelpeverb + nekting: Analysert don´t She didn´t believe me (Larsen-Freeman & Long, 1991, s. 94) Liknende læringsløype er dokumentert av både tyske og skandinaviske studier. Når Hyltenstam (1977) og Berggreen og Tenfjord (1999, s. 42) undersøker henholdsvis svensk og norsk som andrespråk, viser det seg at læringsløypen er relativ i forhold til målspråket. ”Det viser seg i at de første trinnene er parallelle på tvers av målspråkene, men på grunn av at negasjon er ulikt realisert i ulike språk, vil læringsløypa dele seg på senere stadier” (Helgå, 2008, s. 32). Dette gjelder blant annet den interne negasjonen som ser det ut til at å være både preverbal og postverbal. Helst er det slik at hovedverb tenderer mot å bli negert preverbalt, mens hjelpeverb oftest har postverbal nekting (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 185). 3.1.1 Skandinaviske negasjonsundersøkelser Hyltenstams studie av svensk som andrespråk fra 1977, regnes for å være den første negasjonsundersøkelsen av et nordisk språk. Resultatet av undersøkelsen viste at innlæringen foregår i to hovedsteg. Først læres den nektende ordstillingen i helsetninger og deretter læres leddsetningsmønsteret. Dette er for øvrig er særtrekk ved norsk at innlærerne må først tilegne seg en regel for helsetninger (postN), for så å 4 (Hentet fra Andresen, 2006 s. 2) 23 justere denne til å gjelde leddsetninger (preN). Det spesielle for Hyltenstams undersøkelse var at den viste en systematisk utviklingsforskjell i anvendelsen av helog leddsetninger. I helsetninger tilegnes negasjonen først i forbindelse med finitte modal- og hjelpeverb, mens ved leddsetninger er rekkefølgen stort sett omvendt. Først skjer tilegnelsen av hovedverb og deretter ved hjelpeverb. Konklusjonen er at den syntaktiske konteksten ser ut til å ha betydning for innlæringen av negasjon. Ut fra dette resultatet setter Hyltenstam opp ulike forklaringer, blant annet at hjelpeverb er mer frekvent i dagligspråket enn hovedverb og han antyder muligheten for at strukturen hjelpeverb + negasjon er innlært som en uanalysert enhet. I senere undersøkelser gjort av Bolander (1987), fant hun lignende belegg for Hyltenstams funn. Flere eksempler fra hennes materiale viste feilplasserte negasjoner ved setningskonstituenter som verb + inte så mycke/många/adjektiv. I helsetninger fant hun blant annet flere feilplasseringer av typen man kan studere inte så mycke. Bolander forklarer dette ved å vise tilbake til Hyltenstams funn av at negasjon kan være innlært som uanalyserte helfraser ”… different possibility of being learnt as an unanalyzed whole with the negation” (Lund, 1997, s. 178). Bolander bruker begrepet prefabricerade sekvenser om fraser og fraseinnlæring, og antyder ut i fra funn i studien at dette virkelig har betydning for andrespråksinnlæreren. Hun underbygger Hyltenstams resultat som viste en tendens om at hjelpeverb ser ut til å fremme korrekt plassering av postverbal negasjon i helsetninger (Bolander, 1988, s. 206). Funnene fra skandinaviske undersøkelser viser at stadiene er svært like med det en finner i tilsvarende studier (Helgå, 2008, s. 32). Den omfattende forskningen på negasjon i andrespråsklæring ligger bak ideen om at andrespråkslæring skjer i faste utviklingsmønstre. Selvsagt finnes det variasjon mellom andrespråksinnlærere, men det går ut på hvor raskt en innlærer går forbi et visst stadium (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 42). Når det viser seg at innlærere fra svært ulike førstespråk gjennomgår de samme stadiene i en læringsløype, er dette et argument som blant annet LarsenFreeman og Long (1991), bruker mot at språktilegnelsen må være mer eller mindre styrt av universelle trekk ved språket (Helgå, 2008, s. 33). 24 Det er likevel ikke slik at alle forskere støtter seg til hypoteser og teorier som sier at enhver innlærer, uansett språklig bakgrunn, tilegner seg et nytt språk i forholdsvis bestemte strukturelle sekvenser. Blant annet har den danske andrespråksforskeren Karen Lund (1997), gjennom analyser av egne data og reanalyser av forskjellige internasjonale sekvensundersøkelser, avist en slik måte å tenke språklæring på. Lund mener man ser bort i fra vesentlige deler av innlærerspråket hvis en støtter seg til hypotesen som universelle tilegnelsessekvenser. Det er flere trekk i mellomspråket som like gjerne kan forklares ut fra morsmålets påvirkning på tilegnelsen, som ut i fra en universell antagelse. I sin undersøkelse har Lund dermed fokus på semantiske og pragmatiske funksjoner. Dette har gitt andre konklusjoner om språktilegnelse enn de som universellteoretikerne har kommet frem til gjennom rent strukturelle baserte analyser av innlærernes språkutvikling. Hennes konklusjon er at innlæreren tar aktivt i bruk sin allerede eksisterte kunnskap om negasjon fra morsmålet. Sammen med den språklige innputt han eller hun utsettes for, spiller dette inn for hvilke hypoteser innlæreren setter opp for plassering av negasjon. Innlæreren er dermed mer aktiv enn den universelle tilegnelsesprosess åpner opp for (Lund, 1997, s. 219). 25 4. Negasjon Å kunne nekte et innhold er unikt for menneskelig språk og regnes for å være et universelt fenomen. Hvordan negasjonen imidlertid uttrykkes, varierer i stor grad fra språk til språk (Lindstad, 2007, s. 3). I verdens språk står negasjonspartikler vanligvis i nær tilknytning til det finitte verbet og det vanligste er nok at negasjonen kommer foran. I den første undersøkelsen av negasjon i verdens språk, antydet Otto Jesperen (1917) at det fantes en preverbal tendens ”… there is a natural tendency, also for the sake of clearness, to place the negative first, or at any rate as soon as possible, very often immediately before the particular word to be negatived”5 . I ettertid har flere undersøkelser, som blant annet Dryer (1988) og Miestamo (2005), bekreftet Dahls funn. Tendensen til preN er sterkest i språk med egen negasjonspartikkel og det er også denne strukturen som er vanligst. Det ser dermed ut til at ”… preverbal negasjon er et umarkert trekk i betydningen vanligst blant verdens språk, mens postverbal negasjon er mindre frekvent og altså markert” (Andresen, 2006, s. 18). Antagelsen om at preverbal negasjon er av den grunnleggende typen, har videre en interessant parallell til både barnespråk og pidgin- og kreolspråk. Det ser nemlig ut til at de fleste pidgin- og kreolspråk har preverbal negasjon, til dels uavhengig av opphavsspråk. Barn har også en tendens i til å plassere negasjonen før verbet; Mari ikke sove (Lie, 2005, s. 97). Dette kan se ut til å underbygge påstanden om den universelle tendensen til preverbal negasjon i verdens språk. Preverbal negasjon finner vi blant annet i polsk, mens i germanske språk som norsk og nederlandsk kommer negasjonen etter verbet (postverbal)6 . 4.1 Negasjon i verdens språk Siden det finnes forskjellige måter å negere et innhold på, opptrer også negasjon i ulike former. I dette avsnittet vil jeg ta for meg standardnegasjon, det vil si den typen negasjon man finner i setninger. De to hovedmåtene er morfologisk negasjon og syntaktisk negasjon. Morfologisk negasjon innebærer prefikser eller suffikser på verbet. Dette finnes blant annet i tyrkisk, hvor nektingen er et suffiks eller infiks. 5 (Hentet fra Andresen, 2006, s. 2) 6 Engelsk skiller seg her ut og utgjør et eget tilfelle når det gjelder negasjon. 26 Aliyor – han tar Almiyor – han tar ikke I dette tilfellet er mi negasjonen og yor presensendingen. Tilsvarende morfologisk negasjon finnes i afrikanske språk (Lie, 2005, s. 94). Morfologisk negasjon kan være enkle eller komplekse morfem, alt etter hvilke historiske forhold som ligger til grunn for morfologien. Slike negative morfem regnes ofte som en del av morfologien til verbet (Helgå, 2008, s. 8). Syntaktisk negasjon kan ha ulike realiseringer og det er vanlig å skille mellom språk som har ubøyde partikler eller adverb som i norsk, negasjonshjelpeverb der negasjonen uttrykkes ved en slags egen hjelpepartikkel, eller hjelpeverb som bøyes som det finitte verbet i det gitte språket7 . Den sistnevnte måten skiller seg svært fra den norske måten å nekte på, og finnes i samisk og finsk. Der er det et eget nektingsverb som fungerer som hjelpeverb, og hovedverbet står i infinitiv slik som følgende eksempel viser (Lie, 2005, s. 94): Minä olen – jeg er Minä en ole – jeg er ikke En annen måte å negere et innhold på, er ved hjelp av negative verb. Slike verb forekommer i negative setninger og erstatter positive verb som har samme meningsinnhold. De negative verbene kan være både hjelpeverb og leksikalske verb (Helgå, 2008, s. 8). En slik måte å markere nekting på finnes i tamil, der alle vanlige verb har et parallelt negativt verb. For eksempel eksisterer det et verb for å spise og et for ikke å spise. Verbene har de samme egenskapene, men forskjellen mellom dem er effekten det negative verbet har på setningen. Den vanligste formen for standardnegasjon er ved hjelp av negative partikler som ofte er plassert til verbet eller verbfrasen. Dette er den formen av negasjon som finnes i norsk ikke og i de to morsmålsgruppene polsk nie og nederlandsk niet. Ellers er det engelske not, det franske pas, det tyske nicht eksempler på slike negative partikler 7 Mindre frekvent er ’dummy auxiliary’-konstruksjon som vi finner i engelsk. 27 (Helgå, 2008, s. 8). Den postverbale plasseringen av negasjon i helsetninger i norsk og preverbal plassering i leddsetninger, er et resultat av en historisk utvikling i de germanske språkene. ”Den postverbale negation i fx tysk, engelsk og de nordiske språkene skyldes if. Dahl (1979b) og Wode (1984) en udvikling i de germanske sprog fra en dobbeltnegering før og efter verbalet til en reduktion af den præverbale negation” (Lund, 1997, s. 171). For øvrig er det en lignende utvikling som er i gang i moderne fransk talespråk hvor det ubetonte ne utelates, mens det postverbale betonete elementet pas, rien opprettholdes. 4.2 Negasjon i norsk Å nekte en setning på norsk innebærer å kunne beherske to ulike regler for ett og samme fenomen, og dette ser ut til å være vanskelig for innlærere uansett morsmålsbakgrunn. Når man ønsker å benekte innholdet i en setning, bruker man vanligvis ulike former for nektelse. I denne undersøkelsen har jeg tatt form meg de fire ulike måtene å negere en setning på i norsk ved bruk av ikke, aldri, ingen, og ingenting. Jeg vil starte med å vise til en vanlig hovedinndeling av negasjon som er blitt gjort etter dens to ulike realiseringer, konstituent nektelse og setningsnegasjon (Mohsen, 2011, s. 2). 4.2.1 Konstituent nektelse Av og til gjelder ikke negasjonsordet setningen som helhet, men derimot en frase eller en del av en frase et annet sted i setningen, såkalt konstituent nektelse. Det betyr at en av konstituentene er negert uten at det resulterer i at hele setningen blir negert. ”Constituent negation means that one of the constituents is negated without the result being a negative sentence” (Mohsen, 2011, s. 2). Jeg vil illustrere dette med et eksempel fra en av de nederlandske tekstene, men vil samtidig understreke at setninger med konstituent nektelse ikke telles med i materialet. S0362 (Ne): Boligen må ligge i en rolig omgivelse hvor barna kan leke og ikke for langt fra byen Selv om setningen inneholder negasjonsadverbet ikke, tolkes den ikke som negativ. Dette hevdes å være fordi negasjonen ikke har noe påvirkning på det finitte verbet. ”This could be argued to be because the negative element follows the finite lexical 28 verb and thus does not have scope over the verb” (Mohsen, 2011, s. 2). I stedet vil ikke negere konstituenten for langt fra byen. 4.2.2 Setningsnegasjon Setningsnegasjon innebærer negering av det finitte verbet, ettersom dette regnes for å være hodet i setningen, eller nexus som Jespersen bruker begrepet “… as the (finite) verb is the linguistic bearer of a nexus, at any rate in all complete sentences, we therefore always find a strong tendency to attract the negative to the verb” (Jespersen 1917, s. 44 hentet fra Mohsen, 2011, s. 2). Tendensen om at negasjonen har en fast plass i forhold til det finitte elementet i setningen, har også satt spor i talespråket. I talespråk står ikke ofte enklitisk, det vil si at sekvensen av verb og umiddelbart påfølgende ikke danner et sammenhengende ”fonologisk ord” (Hagen, 1998, s. 140- 141). er ikke ”ække” har ikke ”hakke” vil ikke ”vikke” 4.2.2.1 Plassering av ikke og aldri Til forskjell fra andre språk, (jfr. 4.1), er det i norsk et setningsadverbial som er den mest sentrale bærer av det semantiske innholdet negasjon. Dette er for øvrig et karakteristisk trekk ved norsk at vi har et godt utvalg av adverbialer som modifiserer setningen. Ikke og aldri regnes som nektingsadverb i norsk. Vi bruker ikke når vi vil uttrykke kategorisk at noe er galt eller usant. Aldri betyr at nektelsen gjelder for all tid (Hagen, 1998, s. 141). Felles for både negasjonsadverbialer og andre typer med samme plassering, er at de har en annen posisjon i leddsetninger enn i helsetninger. I norsk har negasjonsadverbialer sin faste plass i setningsskjemaet uansett hvilket setningsledd vi ønsker å negere. I helsetninger står ikke og aldri i de aller fleste tilfeller plassert etter subjektet og første del av verbalet (Mac Donald, 1997, s. 131): S0762-621 (Po): Han kan ikke arbeide etterpå S0373-117 (Ne): Først og fremst hadde jeg aldri sett et land med så mange fjellene 29 Dette er den generelle regelen for helsetninger, men det finnes likevel en del muligheter for andre plasseringer. I inverterte setninger, som den andre setningen ovenfor viser, kommer subjektet etter verbalet, og da kan rekkefølgen mellom subjektet og negasjonsadverbialet variere. I eksempelsetningen er aldri plassert på sin vanlige plass i midtfeltet etter subjektet. Hvis derimot subjektet er et substantiv eller et pronomen med trykk, kommer ikke ofte foran subjektet (Mac Donald, 1997, s. 131). Særlig i spørrende setninger er dette den dominerende ordstillingen. Når vi har flere setningsadverbial i midtfeltet, skal negasjonsadverbet stå sist i midtfeltet. S0125-54 (Ne): Jeg er nesten alldri full når jeg går ut på fest 4.2.2.2 Plassering av ingen og ingenting Mange språk kan ha dobbel eller tredobbel nektelse i en setning, men i norsk er det ikke mulig å kombinere ingen eller ingenting med ikke (Mac Donald, 1997, s. 56). Dette er fordi ingen og ingenting kan betraktes som en kombinasjon av nektelsen ikke og noen eller noe, og fører dermed til dobbel nektelse slik eksempelet viser. S0381-149 (Ne): *Selvfølgelig kan jeg ikke høre ingenting nå… Når setninger imidlertid inneholder infinitt verb slik som her, er det vanlig å erstatte ingenting med ikke noe (eller tilsvarende ingen med ikke noen): Selvfølgelig kan jeg ikke høre noe nå... Om setningen derimot ikke inneholder infinitt verb, fører det til at ikke og noe(n) kommer i kontakt. Da er det er helt vanlig å bruke ingen(ting) som objekt (Faarlund, Lie, & Vannebo, 1997, s. 884). S0373-120 (Ne): De fleste folk jeg forteller hvordan jeg bor , forstår ingenting På norsk kan vi ikke bruke et negativ pronomen sammen med ikke: *Jeg har ikke ingen barn8 . I stedet må vi ha et positivt pronomen: Jeg har ikke noen barn, eller kun bruke et negativt pronomen uten ikke slik som i eksempelsetningen fra materialet: 8 Markering med * betyr at setningen har avvikende struktur. 30 S0148-72 (Ne): Jeg har ingen barn Som subjekt er det helt vanlig å bruke ingen og ingenting og kan plasseres i forfelt. S0021-1 (Ne): Ingen hadde tid til å prate lenger Dette henger sammen med at vi sjeldent begynner en setning med ikke i norsk. Dette er tilfellet hvis subjektet har mye trykk, ellers er dette mulig når vi har to parallelle setninger som en form for oppramsing: ikke vil hun arbeide, ikke vil hun på skolen… (Mac Donald, 1997, s. 132). I leddsetninger står verbet mellom ikke og objektet, noe som fører til at vi normalt ikke får sammenslått form i objektet. Derfor er det vanlig i leddsetninger å omgjøre ingenting til ikke noe: … at jeg ikke vet noe om det. 4.2.2.3 Bruk av også i negative setninger Et trekk i norsk som er verd å nevne, er at man må bruke andre ord i nektede omgivelser enn i ikke-nektede. S0725-554 (Po): Men vi må også ikke overdrive… Også kan bare brukes i positive utsagn, og dersom det er flere ting vi ikke gjør må vi bruke heller ikke i stedet for også ikke. Heller er altså en slags negativ motsetning til også (Lie, 2005). S0603-487 (Po): Grieg var heller ikke fremmed hjemme hos oss; broren min er nemlig musikker I analysen har jeg kodet begge eksempelsetningene, både med avvikende bruk av også og korrekte bruk av heller, som korrekte helsetninger (HK). Jeg har ikke vurdert hvordan informantene bruker andre setningsadverb i nektende setninger. Dette er likevel verdt å merke seg ettersom det viser seg å være en vanlig feilbruk av denne typen i materialet. 31 4.3 Negasjon i informantenes morsmål I det innledende kapittelet begrunnet jeg valg av informantspråk med et kriterium om å bruke ett språk med lik negasjonsstruktur som norsk og ett språk med ulik. På denne måten vil jeg undersøke om informantenes ulike forutsetninger vil utgjøre forskjell i negerte setninger i mellomspråket. 4.3.1 Polsk Polsk har preverbal negasjonsplassering, det vil si at negasjonsadverbet nie alltid har sin plass foran det finitte verbet uansett setningstype. Denne regelen er et av svært få obligatoriske krav til plassering av ledd i polsk (Tveit, 2009, s. 38). Et spesielt trekk ved polsk, til forskjell fra norsk, er at dobbel negasjon ofte er brukt. Nidgy tam nie pódje – Jeg vil aldri ikke gå der I setningen er det negative uttrykket nidgy (aldri) brukt sammen med den negative partikkelen nie (ikke) og fører til overflødig negasjon i norsk. Vi ville ha uttrykt dette i norsk ved og enten bruke ikke eller aldri: Jeg vil aldri gå der Jeg vil ikke gå der På polsk er setningen Nidgy tam nie pódje brukt synonymt med de to norske eksempelsetningene (Fisiak, Lipinska-Grzegorek, & Zabrocki, 1978, s. 188). Polsk tilhører den slaviske språkfamilie og er et lang mer syntetisk språk enn norsk. Mens man i norsk bestemmer forholdene mellom setningsleddene ved hjelp av syntaks, vil man i polsk markere det først og fremst gjennom morfologi. SVO er også hovedmønsteret for polske helsetninger, men på grunn av kasusmarkering blir polsk gjerne referert til som et språk med fri ordstilling. Det betyr at følgende eksempelsetning vil kunne stokkes om i mange varianter (Lie, 2005, s. 66): Dziewczynka dala chlopcu pilke – Jenta gav gutten en ball 32 Likevel er ikke leddstillingen helt vilkårlig. Siden polsk har kasus, behøver en ikke markere hva som er subjekt og hva som er objekt ved plassering, men kan bruke den til andre formål for eksempel informasjonsmessig struktur eller tema-rema (Lie, 2005, s. 67)9 . Man bruker ikke ordstilling til å bestemme leddenes funksjon, men i stedet brukes ordstilling til å styre hva som er kjent og hva som er ukjent informasjon. Ulrich Engel m.fl. nevner i sin grammatikk "Deutsch-Polnische kontrastive Grammatikk” at selv om leddstillingen er nokså fri i polsk, finnes det likevel visse regler for leddenes plassering i setningshierarkiet. Det som for øvrig skiller norsk og polsk på dette punktet, er at der man i norsk har fast ordstilling på grunn av obligatoriske syntaktiske regler, har man i polsk flere syntaktisk fakultative regler (Tveit, 2009, s. 60). Blant annet nevnes den preverbale negasjonsplasseringen som ett av de ytterst få obligatoriske kravene til plassering av setningsledd i polsk. Om vi sammenligner reglene for negasjon kontrastivt, skulle det tilsi at polske informanter ikke vil ha vanskeligheter med preverbal negasjon i norske leddsetninger. Trass i denne strukturelle likheten, er det flere undersøkelser av negasjon i mellomspråk som likevel viser at polske innlærere plasserer negasjonen etter verbet i leddsetninger (Tveit, 2009, s. 38). Dette kan være av flere ulike grunner, og videre i oppgaven vil jeg drøfte noen av dem. 4.3.2 Nederlandsk I nederlandsk vil setningsadverbet niet benekte hele setningsinnholdet og dermed ha samme funksjon som ikke og aldri i norsk. Plasseringen av niet står i prinsippet etter verbet. Unntak fra denne regelen er når det finitte verbet står bakerst i leddsetning og perfektum partisipp, infinitiv bakerst i helsetning, nest bakerst eller bakerst i leddsetning. Dette skjer for eksempel ved objekt og tidsadverb (Farner, 2006, s. 61): We werken morgen niet - Vi arbeider ikke i morgen We gaan morgen niet werken - Vi vil ikke arbeide i morgen Benekter niet bare en del av setningen, såkalt konstituent nektelse, plasseres negasjon foran den delen det benekter, på samme måte som norsk. 9 ”En annen måte å forklare tema-rema på, er å si at først i setningen kommer det som er kjent informasjon, deretter kommer den nye informasjonen” (hentet fra Andresen, 2006, s. 16). 33 Leddstillingen i nederlandsk er like fast som i norsk, hvor leddene plasseres etter SVO-mønster (subjekt-verbal-objekt) i helsetninger. Den norske V2-regelen gjelder for alle nordiske språk, samt i tysk og nederlandsk i helsetninger10 . Det vil si at nederlandsk har også obligatorisk inversjon, dersom et annet ledd enn subjektet fyller forfeltet11 . Ettersom nederlandsk har lik inversjonsregel som i norsk, vil subjektet og verbalet ha samme posisjon i midtfeltet i de nederlandske helsetningene som i de norsk (Tveit, 2009, s. 56). Hvis strukturelle likheter mellom morsmål og målspråk spiller inn på produksjonen, vil inversjon i utgangspunktet ikke være problematisk for nederlandske informanter. Dette er viktig å ha i bakhånd når det gjelder inverterte setninger med negasjon. Et særtrekk ved norsk, er at vi ikke bare har én ordstilling, men en type ordstilling for hver setningstype. Det betyr at leddstillingen i leddsetninger er litt annerledes enn i helsetninger. Hovedforskjellen er at setningsadverbialet kommer før det finitte verbet. Leddsetningssystemet finnes ikke i nederlandsk, som plasserer verbet helt til slutt i leddsetningen (Lie, 2005). I nederlandske leddsetninger er leddstillingen SOV (subjekt, objekt, verbal). Dermed er det kun den postverbale negasjonsplassering i helsetninger som er lik for nederlandske innlærere som lærer seg norsk. Det betyr at de to informantgruppene stiller relativt likt når det gjelder å mestre negasjonsregelen i leddsetninger. Ut i fra et kontrastivt perspektiv, ser det ut til at morsmålsgruppene har hver sin fordel i anvendelsen av negasjon i hel- og leddsetninger i norsk. Mens polske informanter vil ha en fordel ved preverbal negasjon i leddsetninger, vil nederlandske informanter ha en fordel ved postverbal negasjon i leddsetninger. Likevel ser det ut til at innlæringsbildet av negasjon er mer komplisert enn som så, og ved hjelp av ulike forklaringer vil jeg prøve å drøfte hvorfor det er slik. 10 V2-regelen i norsk: Det finitte verbalet er alltid ledd nummer to i fortellende helsetninger 11 Invertert struktur markerer jeg videre i oppgaven som (X)VS. 34 5. Metode Begrepet metode er en betegnelse for hvordan vi kan samle inn, behandle og analysere data. Med andre ord viser begrepet til den framgangsmåten vi benytter oss av i en undersøkelse, et middel til å løse en problemstilling og en måte å utvikle til ny kunnskap. På lik linje med andre fagtradisjoner, er det ikke kun én metode innenfor andrespråksforskning som regjerer. Det er et komplekst fenomen å lære seg et nytt språk etter morsmålet og derfor eksisterer det også mange ulike måter å undersøke dette på. En metode kan variere med forskerens synspunkter og ulike teorier om språk. Valg av metode vil kunne styre undersøkelsen i en bestemt retning og på den måten ha betydning for hva slags resultater man kommer fram til. I dette kapittelet vil jeg presentere en metodisk problemstilling som knyttet til min undersøkelse. Deretter vil jeg si noe om bakgrunnen til informantene og utgangspunktet deres. Først vil jeg presentere pilotundersøkelsen som ble utført i forkant av hovedundersøkelsen og hvilke viktige metodiske erfaringer jeg høstet fra den. 5.1 Pilotundersøkelse Jeg valgte å utføre en pilottest for å se hvilke type avvik jeg kunne vente og finne i materialet. Problemstillingen gikk ut på hvordan strukturer fra morsmålet ville påvirke mellomspråket i norsk når det gjaldt å negere setninger. Jeg valgte derfor tekster av polske informanter som har ulik negasjonsstruktur i forhold til norsk (preN), og tekster av nederlandske informanter med lik negasjonsstruktur i forhold til norsk (postN). Totalt brukte jeg 20 tekster fra hver morsmålsgruppe der utvalget av tekstene var tilfeldig. Ut i fra dette materialet sorterte jeg ut setninger som inneholdt negasjon. I følge markerthetsteoriene regnes postverbal negasjon, i likhet med inversjon, for å være et markert trekk – altså et mer kompleks trekk å tilegne seg enn det umarkerte motstykket, preverbal negasjon (Tveit, 2009, s. 36). Jeg forventet derfor å finne avvik i form av preverbal negasjon i helsetninger, særlig blant polske informanter som er vant til en slik struktur fra sitt morsmål. Blant nederlandske informanter antok jeg å finne korrekte postverbale negasjonsstrukturer siden morsmålet har en slik struktur i helsetninger. Siden plassering av negasjon i leddsetninger er et av de siste stadiene i innlæringsrekkefølgen, antok jeg at avvikene 35 ville befinne seg her. Jeg systematiserte setningene etter hel- og leddsetninger, og kodet dem deretter som korrekte og avvikende. Resultatet viste at det i materialet fantes høy korrekthet og få avvik av helsetninger med negasjon i begge morsmålsgruppene. Over halvparten av helsetningene i begge morsmålsgrupper bestod av korrekt postverbal plassering av negasjon. Avvikene fantes i leddsetningene, som det for øvrig fantes få eksempler av i dette materialet. Slik så resultatet ut etter pilotundersøkelsen: Tabell 1: Koding i pilotundersøkelsen Koding i pilotundersøkelse HA HK LA LK Total Polsk 5 61 12 15 93 Nederlandsk 1 51 8 20 80 Koding i pilotundersøkelse i % HA HK LA LK Total Polsk 5.4 65.6 12.9 16.1 100.0 Nederlandsk 1.3 63.8 10.0 25.0 100.0 Resultatet fra pilotundersøkelsen viste at når det gjaldt setninger med negasjon i materialet, produserte polske informanter noen flere setninger (93) enn de nederlandske informantene (80). I dette materialet fantes det svært få forekomster av avvik med preverbal negasjonsplassering i helsetninger. Kun 5 av de 93 polske setningene og kun 1 av 80 nederlandske setninger hadde en slik struktur. I stedet viste resultatet et flertall av korrekte strukturer i begge morsmålsgrupper. Når det gjaldt leddsetninger med negasjon, var det få eksempler. Totalt var det 27 leddsetninger med negasjon i den polske gruppen og 28 leddsetninger med negasjon i den nederlandske. 36 Av leddsetningene med negasjon var 15 av de 27 polske korrekte og 12 av de 27 polske avvikende. I den nederlandske gruppen var 20 av de 28 leddsetningene korrekte, mens 8 av de 28 var avvikende. Sammenlignet med de polske informantene, hadde de nederlandske flere korrekte leddsetninger med negasjon. Tallene fra pilotundersøkelsen er ikke representative nok for å kunne si noe generelt om negasjon i informantenes mellomspråk. Det er særlig få eksempler på negasjon i leddsetninger. Dette illustrerer et viktig metodisk poeng at bruk av fritekst som metode kan føre til at informantene unngår det språktrekket man er på jakt etter. I pilotundersøkelsen kan man si at informantene underproduserte leddsetninger med negasjon. Det kan komme av at informantene kanskje er usikre på strukturen og i stedet velger å bruke enkle strukturer som de behersker. Tekstene er produsert i langsvarsoppgaven i Språkprøven og som er en prøve informantene ønsker å bestå. Bruk av strukturer med negasjon som de behersker vil være en mulig strategi for å bestå prøven. Denne problemstillingen vil jeg drøfte mer inngående senere i oppgaven. Selv om tabellene viser lave tall, gir de likevel en pekepinn på hva jeg kan vente og finne i hovedundersøkelsen. Jeg har utvidet materialet til å inneholde 100 tekster fra hvert morsmål og venter å finne høy korrekthet av helsetninger med negasjon. Fra å se på hvordan negasjonsstrukturer i morsmålet påvirker bruk av negasjon i informantenes mellomspråk, vil jeg i stedet være åpen for andre forklaringsmuligheter til korrekte og avvikende setninger med negasjon. Jeg ønsker å undersøke hvordan informantene velger å bruke enkle og mer kompliserte strukturer i hel- og leddsetninger med negasjon, og hvordan dette eventuelt gir høy korrekthet eller fører til avvik i informantenes mellomspråk. Pilotundersøkelsen viste en ulempe med bruk av fritekst som undersøkelsesmetode, nemlig at informantene selv kan ha en bevisst strategi ved og kun bruke strukturer med negasjon som de behersker. Dette er en viktig metodisk erfaring som jeg senere i oppgaven vil jeg drøfte hvordan kan ha betydning for resultatet. 5.2 Hovedundersøkelsen Med mine erfaringer fra pilotundersøkelsen, har jeg utvidet materialet i hovedundersøkelsen. Materialet består av 100 tekster fra den polske gruppen og 100 37 tekster den nederlandske, som er det maksimale antallet tekster per morsmålsgruppe fra Språkprøven i korpuset. Jeg har sortert tekstene manuelt og kodet tekstene ut i fra om de inneholder setninger med negasjon eller ikke. Grunnen til at jeg valgte en manuell metode, er fordi jeg ønsket å få et nærmere innblikk i hva informanten har hatt intensjon om å fortelle med teksten. På den måten har jeg et bedre grunnlag til å foreta syntaktiske vurderinger av setningene ut fra konteksten, og ikke kun isolert. Det vil si at setningen tolkes slik den står. Dette har vist seg å være et metodisk dilemma ettersom ulike tolkninger kan føre til ulike resultater. Skal setningen tolkes og kodes slik den står isolert teksten, eller skal den kodes slik man tror at informanten har hatt intensjon om å skrive? Følgende eksempel fra materialet kan tolkes på to ulike måter og illustrerer mitt poeng: S0742-595 (Po): Vi må ha venner som hjelper oss og vi føler ikke oss ensom Slik setningen står isolert og uten noe kontekst, vil den kunne tolkes som en korrekt hovedsetning med postverbal negasjon. Om vi derimot går inn i teksten og ser setningen i forhold til helheten, vil i stedet setningen kunne tolkes som en leddsetning. Det er vanskelig å snakke med dem om forskellige ting. Jeg syns at ensomhet er veldig svært vanskelig. Vi må ha venner som hjelper oss og vi føler ikke oss ensom . Hvis vi har vennenen betyr det at noen trenger oss. Det betyr mye til meg. Ut i fra konteksten tolker jeg at informanten har ment at venner hjelper oss slik at vi ikke føler oss ensom. Som vi ser i dette utdraget, er ikke intensjonen til informanten å fortelle at vi ikke føler oss ensom. Slik den kan tolkes hvis den leses isolert. I stedet mener informanten at ensomhet er en vanskelig sak og at vi trenger venner som hjelper oss slik at vi ikke føler oss ensom: Vi må ha venner som hjelper oss slik at vi ikke føler oss ensomme Siden jeg ikke har hatt direkte interaksjon med informanten, må jeg i stedet tolke setningen ut fra konteksten og kode den deretter. I dette tilfellet er setningen kodet som avvikende leddsetning på grunn den postverbale negasjonsplasseringen. Setningen er kodet på samme måte i ASK-korpuset og jeg holder meg derfor til denne tolkningen. Imidlertid viser det et metodisk problemområde når det gjelder bruk av 38 fritekster og ulike fortolkningsmuligheter av setningene. Hvordan man tolker setningen har betydning for kodingen, som igjen har betydning for resultatet. Ved å bruke en manuell metode, har jeg også hatt anledning til å finlese tekstene nøye. Dette førte til en oppdagelse at to av tekstene i det nederlandske materialet var identiske, men var markert med ulike tekst-id i korpuset12 . En slik observasjon mener jeg viser en styrke ved valg av en manuell metodisk framgangsmåte. Jeg står dermed igjen med 99 nederlandske tekster, og ikke 100 som i utgangspunktet. Bruk av manuell metode er tidkrevende, men den gir også en fordeler som jeg har beskrevet. 5.3 Bakgrunnsdata om informantene Korpuset muliggjør sortering etter mange ulike kriterier; morsmål, alder, hvilke av de to prøvene som er avlagt, oppholdstid i Norge og antall timer norskopplæring (Joensen, 2011). Korpuset tilbyr mange muligheter som kan bidra til å kaste lys over resultatet. Jeg har valgt å se på oppholdstid i Norge og antall timer norskopplæring. Dette forteller noe om forutsetningene de to informantgruppene har når de skal gjennomføre Språkprøven. Informantenes oppholdstid i Norge kan fortelle noe om mengden innputt, og informantenes norskopplæring kan si noe om hva slags type innputt de har fått gjennom undervisning. Innputt som informantene får i dagliglivet kan være forskjellig fra den innputt som de får gjennom undervisning. Tabellene under viser oversikt over informantenes oppholdstid i Norge (tabell 2) og en oversikt over informantenes norskopplæring (tabell 3). Tabell 2: Oversikt over informantenes oppholdstid i Norge Oversikt over informantenes oppholdstid i Norge 0 til 1 år 1 til 2 år 2 til 3 år 3 til 4 år 4 til 5 år 5 (over) rest Total Polsk 38 34 7 2 2 8 3 94 Nederlandsk 51 33 2 2 2 0 1 91 Oversikt over informantenes oppholdstid i Norge i % 0 til 1 år 1 til 2 år 2 til 3 år 3 til 4 år 4 til 5 år 5 (over) rest Total Polsk 40.4 36.2 7.4 2.1 2.1 8.5 3.2 100.0 Nederlandsk 56.0 36.3 2.2 2.2 2.2 1.1 100.0 12 Se vedlegg nr.1 39 Tabell 2 viser flesteparten at informantene i begge morsmålsgruppene har vært i Norge mellom 0 og 2 år. Blant de polske informantene har 40 % av dem oppholdt seg i Norge mellom 0 og 1 år, mens 36 % av dem har oppholdt seg i Norge mellom 1 og 2 år. Blant de nederlandske informantene er det et større antall informanter som har vært i Norge mellom 0 og 1 år, 56 %, mens 36, % av de nederlandske informantene oppholdt seg i Norge mellom 1 og 2 år. Et mindre antall informanter, 19 av de 94 polske og 6 av de 91 nederlandske, har vært i Norge lengre enn to år. Restgruppen omfatter informanter som ikke har svart på dette spørsmålet. Tallene viser at nederlandske informanter har hatt kortest oppholdstid i Norge før de gikk opp til Språkprøven i norsk. Tabell 3: Oversikt over informantenes norskopplæring i antall timer Oversikt over informantenes norskopplæring i timer 0- 200 201- 400 401- 500 501- 850 851- 1500 rest total Polsk 7 40 15 22 1 9 94 Nederlandsk 17 59 8 3 0 4 91 Oversikt over informantenes norskopplæring i timer i % 0- 200 201- 400 401- 500 501- 850 851- 1500 rest total Polsk 7.4 42.6 16.0 23.4 1.1 9.6 100.0 Nederlandsk 18.7 64.8 8.8 3.3 4.4 100.0 40 Tabell 3 viser en oversikt over informantenes norskopplæring i antall timer undervisning. Flertallet av informantene i begge morsmålsgrupper har hatt mellom 201 til 400 timers norskopplæring. 43 % av de polske informantene og 65 % av de nederlandske befinner seg innenfor denne gruppen. Ellers viser det seg at 19 % av de nederlandske informantene har kun hatt 0 til 200 timers norskopplæring, mens 23 % av de polske informantene har hatt 501 til 850 timers norskopplæring før de gikk opp til Språkprøven. Tabell 2 og 3 viser at et flertall av de nederlandske informantene har hatt kortere tid i Norge og har hatt færre timer norskopplæring, sammenlignet med de polske informantene. Dermed er det ikke kun morsmålet som skiller de to informantgruppene og som kan føre forskjellige utfall. Ulikheter i variablene jeg har valgt ut, kan også ha innvirkning på mellomspråket. 5.4 Tilnærming I undersøkelsen vil jeg beskrive den språklige strukturen som opptrer i hel- og leddsetninger med negasjon. Siden jeg har valgt morsmål med ulike utgangspunkt når det gjelder negasjon, vil jeg ha et komparativt perspektiv mellom informantgruppene. Jeg har valgt en analytisk tilnærming der jeg studerer ett språklig element separat. Men som i all annen språkinnlæring, vil ikke et trekk læres uavhengig av andre prosesser. Innlærerne skal lære seg negasjonsregelen samtidig som de bruke denne 41 regelen sammen med andre vanskelige trekk i norsk. Dette vil jeg belyse nærmere under presentasjon av analyseresultatene og drøftingen av dem. 5.5 Kompetanse – performanse Kompetanse og performanse har vært gjenstand for mye diskusjon innenfor språkforskning. Når det dreier seg om å oppdage feil eller avvik i mellomspråkstekster, er det vanlig å operere med et skille mellom kompetanse og performanse. I lingvistisk forstand står kompetanse som oftest for språkbrukernes ubevisste kunnskap om språket, mens performanse står for språket i faktisk bruk (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 23). Kompetansefeil innebærer at innlæreren har dannet seg gale hypoteser, og at han eller hun ikke mestrer reglene for målspråket (Brautaset, 1996, s. 50). En innfødt språkbruker vil ikke produsere slike feil. Slik begrepet er beskrevet, blir det synonymt med Chomsky begrep om grammatisk kompetanse (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 24). Samtidig er det viktig og ikke å se bort fra tilfeldige, ytre språksbruksfenomen som kan skape avvik i mellomspråket. Dette er såkalt performansefeil som også en innfødt språkbruker vil kunne gjøre. Men i motsetning til kompetansefeil, vil slike feil kunne korrigeres av innlæreren selv. ”Kompetanse er utgangspunktet for en innlærers ytringer på andrespråket” (Johansen, 2007, s. 34). Et interessant aspekt ved forholdet mellom kompetanse og performanse, er informantenes egne korrigeringer av feil. Det tyder på at informantene kjenner til den grammatiske regelen, og at den første ytringen derfor var en performansefeil (Brautaset, 1996, s. 52): S0021-5 (Ne): For meg er det viktig at det er ikke er for travelt , som det er i en by S0943-733 (Po): Det som jeg syns ikke syns noe om er , at på noen av kanalene starter barneprogrammene veldig tidlig på morgen I begge leddsetningene har informanten først plassert ikke etter det finitte verbet i leddsetningen. Informanten har så rettet opp feilen ved å stryke over verbet slik at ikke i stedet plasseres før verbet og får korrekt plassering. En slik selvkorrigering betyr at informanten har kompetanse om regelen for negasjon i norsk. Samtidig tyder det på at informantene ikke har den samme kunnskap om regelen som en innfødt språkbruker, ettersom feilen oppstod i første omgang. 42 5.6 Spørsmål om reliabilitet og validitet Reliabilitet og validitet er to viktige begreper knyttet til vitenskapelig forskning. Reliabilitet innebærer at undersøkelsen må kunne utføres på samme måte av andre som har tilgang til det samme materialet. En av styrkene ved korpusbaserte undersøkelser er nettopp å ha mulighet for etterprøving og duplisering (Joensen, 2011, s. 91). Ved å forklare eksplisitt hvordan jeg har sortert og kodet materialet, og samtidig nevne ulike fortolkningsmuligheter som kan forekomme, mener jeg at undersøkelsen kan etterprøves av andre ved å ha samme tilnærming til materialet. At en undersøkelse er valid innebærer at den faktisk måler, det som forskeren ønsker å finne ut av (Joensen, 2011, s. 91). I en studie utført av Hyltenstam (1977), lister han opp ulike kriterier for testing og reliabilitet i forbindelse med sitt prosjekt hvor han undersøker variasjon i mellomspråk. Et av hans kriterier er at: ”The data should be valid, i.e., it should tell us something of the linguistic competence of the learner” (Hyltenstam 1977, s. 384 hentet fra Andresen, 2006, s. 61). For å kunne si noe om innlærernes lingvistiske kompetanse, kan det være en fordel å ha flere ulike oppgavetyper som samsvarer med det man hevder å undersøke. Dersom en informant produserer preverbal negasjonsavvik i helsetninger i fritekst, og i tillegg har samme type avvik i andre oppgaver13 , vil dette være en indikasjon på kompetansefeil og ikke kun en performansefeil. Ifølge Brautaset (1996, s. 52) er det viktig å luke ut performansefeilene for å kunne si noe om informantenes underliggende kompetanse. Siden jeg undersøker informantenes kompetanse basert på friproduserte tekster, må jeg ta i betraktning ulemper som følger med en slik undersøkelsesmetode og drøfte dette opp i mot resultatene jeg finner. Samtidig vil jeg understreke at bruk av fritekst som undersøkelsesmetode, viser i større grad alternative utforminger av negasjon, enn det rene oppgaver med grammatikalitetsbedømming eller fyll-inn-oppgaver vil gjøre. Slike typer oppgaver vil i mye større grad lede informantene til et resultat og samtidig kan andre elementer i setningen ta informantenes oppmerksomhet (Andresen, 2006, s. 61). Det betyr at forskeren ikke alltid kan vite hva som ligger til grunn for informantenes vurdering, noe som for øvrig er et problemområde i de fleste undersøkelser der forskeren ikke har personlig kontakt med informantene. Det kan i 13Som for eksempel fyll-inn-oppgaver, eller oppgaver som tester grammatikalitetsbedømming. 43 tillegg være andre faktorer som spiller inn og som en må ta hensyn under tolkningen av resultatene. Særlig gjelder dette bruk fritekst som metode, hvor blant annet unngåelse av visse strukturer kan skjule en manglende kompetanse, eller helfraseinnlæring (automatiserte sekvenser) som kan fremvise en kompetanse som bare er tilsynelatende (Andresen, 2006). Det er derfor viktig å være bevisst på at informantene kan ha mange ulike strategier bak en og samme struktur, og at det dermed ikke alltid er lett å skulle si noe om innlæreres kompetanse. En slik metodisk problemstilling må tas i betraktning under drøfting av resultatene. 44 6. Analyse I tråd med mellomspråksteorien, vil jeg ta for meg både korrekte og avvikende setninger med negasjon for å gi et helhetlig bilde av materialet. Problemstillingen går ut på å gi en oversikt over bruk av enkle og komplekse strukturer i negerte setninger. I drøftingskapittelet vil jeg ta for meg ulike årsaker til hvorfor det kan tenkes at informantene bruker strukturer som de gjør. Før jeg presenterer funnene, vil jeg gi en oversikt over materialet og en avgrensning av analyseenhetene, som er brukt i undersøkelsen. 6.1 Oversikt over materialet Jeg har lest gjennom alle tekstene i begge morsmålsgrupper og sortert ut tekster som inneholder setninger med negasjon. Jeg har kodet tekstene i materialet i tre kategorier14 : Tekster med kun korrekte setninger med negasjon Tekster med kun avvikende setninger med negasjon Tekster med både korrekte og avvikende setninger med negasjon Flertallet av tekster bestod av den sistnevnte gruppen, men jeg har inkludert alle tre tekstkategoriene i undersøkelsen. Det totale tekstantallet i korpuset er 100 tekster per morsmålsgruppe. Ettersom jeg fant to identiske tekster i det nederlandske materialet, er utgangspunktet 99 tekster i denne informantgruppen. Ved å ta bort tekster som ikke inneholder setninger med negasjon, står jeg igjen med 94 tekster av polske informanter og 91 tekster av nederlandske informanter. Dette er tekstmaterialet som er utgangspunktet for analysen. 6.2 Analyseenheter I analysen tar jeg utgangspunkt i setninger med negasjon, det vil si språklige ytringer som består av et verb i finitt form kombinert med et ledd av typen subjekt. Siden temaet for undersøkelsen er negasjon, må ytringene også inneholde setningsnegasjon enten i form av ikke, aldri, ingen og ingenting. Setningsfragmenter er ytringer som 14 (Lie, 2005, s. 67) 45 ikke oppfyller de formelle kravene til setningen ved at de mangler finitt verbal eller subjektsledd, selv om verbet ikke er i imperativ. Setningsfragmenter med negasjon regnes ikke med i analysen ettersom de regnes som ufullstendige setninger (L. A. Kulbrandstad, 2005). Et unntak er setninger med negasjon som har verb i imperativ. ”Helsetninger er setninger som ikke inngår som ledd i andre setninger, men fungerer som selvstendige ytringer. Leddsetninger står derimot som ledd eller deler av ledd i andre setninger” (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 226). I materialet har jeg foretatt et skille mellom helsetninger med negasjon på den ene siden og leddsetninger med negasjon på den andre, ettersom negasjonen har ulik plassering i de to setningstypene. Jeg har kodet de to setningstypene i materialet etter korrekt og avvikende struktur: HK - Korrekte helsetninger: S0072-25 (Ne): Vi var overhode ikke interessert i politikk HA - Avvikende helsetninger: S0052-401 (Po): *Jeg aldri glemmer han LK - Korrekte leddsetninger: S0168-467 (Po): Selv om jeg ikke har barn, har jeg kontakt med dem hver dag LA - Avvikende leddsetninger: S0073-32 (Ne): *Når man trenger mye og har ikke så mye råd, blir man kreativ Hvert av eksemplene innenfor de fire kategoriene regnes som én analyseenhet og har hver sin setnings-id. I materialet finnes det også et antall setninger av mer kompleks art, som gjerne består av flere analyseenheter innenfor en og samme periode. Med en periode menes et kompleks av to eller flere setninger mellom to punktum. Følgende eksempel viser en periode av to korrekte helsetninger med negasjon som er sideordnet av konjunksjonen og: S0084-430 (Po): De hadde ikke utdannelsen, og ofte fikk de ikke lov å si hva de mente 46 Før konjunksjonen finner vi en korrekt helsetning med negasjon og SVO-ordstilling, og etter konjunksjonen finner vi en korrekt helsetning med negasjon og invertert ordstilling (X)VS15 . Når en periode inneholder to analyseenheter slik som i dette tilfellet, teller jeg dette som to korrekte helsetninger (HK). Hver analyseenhet har en unik setnings-id, og er i tillegg merket med a eller b etter rekkefølgen i setningen. Det vil si at i analysematerialet er eksempelsetningen ovenfor markert og kodet slik: S0084-430a (Po): De hadde ikke utdannelsen S0084-430b (Po): Ofte fikk de ikke lov å si hva de mente En periode som består av flere setningstyper og som skilles ved hjelp komma, vil også telles som to analyseenheter. Kravet er at begge setningene må inneholde et subjekt, verbal, og i tillegg setningsnegasjon. Eksempelet under illustrerer en slik periode: S0385-167 (Ne): De klare ikke tempoet i vart samfunn, de takler ikke samfunnet som er preget av å tjene penge I analysen regnes dette også som to korrekte helsetninger (HK) merket med hver sin unike setnings-id: S0385-167a (Ne): De klare ikke tempoet i vart samfunn S0385-167b (Ne): De takler ikke samfunnet som er preget av å tjene penge 6.3 Setningsskjema I undersøkelsen vil jeg beskrive leddstillingen i setninger med negasjon ved hjelp av setningsskjemaer. Siden det er rekkefølgen av leddene som viser hvilke funksjon de har i setningen må leddstillingen være rimelig fast i norsk. Det betyr at man kan beskrive regelmessigheter ved leddstillingen i norsk ved hjelp av ett skjema for helsetninger, og ett skjema for leddsetninger16 . 15X står for et foranstilt ledd (et ikke-subjekt) som gjør at setningen krever inversjon på grunn av V2regelen. I denne eksempelsetningen står X for tidsadverbialet ofte. 16 Setningsskjemaene er grove kart over leddstillingen i norske setninger. Det innebærer at slett ikke alle mulige setninger passer inn i skjemaene, selv ikke når vi operer med tilleggsfelt (Liknende inndeling finnes hos Johansen, 2008, s. 55) 47 Setningsskjemaet ble egentlig utviklet for dansk av Paul Diderichsen og må derfor ofte endres for å passe til norsk setningsstruktur (Gundersen, 2012). Likevel får skjemaet fram sentrale leddstillingsregler i norsk. Normalt sett blir helsetninger analysert etter skjema A, mens de fleste leddsetningene blir analysert etter skjema B. Et unntak fra dette er leddsetninger med direkte framstilling av utsagn og vilkårssetninger uten konjunksjon. I tillegg gjelder dette nominale at-setninger og setninger som innledes med konjunksjonen fordi, som også kan følge skjema A. Når det kommer et adverbialt ledd direkte etter fordi eller at, blir rekkefølgen den samme som i helsetninger (Tveit, 2009, s. 53). I utgangspunktet er skjema A det grunnleggende skjemaet for fortellende helsetninger og det forutsettes at setningene har rett struktur. a) Skjema A S0653-519( Po): Forfelt Midtfelt Sluttfelt v n a V N A Jeg hadde ikke TV Bokstavene på plassen i midtfeltet og sluttfeltet angir hva slags ledd som plasserer seg der: v = finitt verbal, n = subjekt, lett objekt, a = (setnings) adverbial, V = infinitt verbal, N = direkte objekt, indirekte objekt, predikativ, potensielt subjekt og A = adverbial. I forfeltet kan det stå ledd av alle typer. Dette er posisjonen for leddet som setningen er et utsagn om, det vil si setningens temaledd, men her kan det ikke stå mer enn ett ledd. Som oftest er det subjektet som står her (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 283). Norsk klassifiseres som et SVO-språk ettersom fortellende helsetninger vanligvis opptrer med de tre leddene subjekt, finitt verbal og objekt i den rekkefølge. Leddene kan også opptre i andre mønstre. For innlærere er ikke SVO-mønsteret hovedutfordringen når det gjelder leddstilling. Vanskeligheten henger først og fremst sammen med V2-regelen (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 282)17 . Når et annet ledd enn 17 Jfr. fotnote nr. 10 48 subjektet plasseres i forfelt, kommer subjektet rett etter det finitte verbalet i midtfeltet (n-plassen). Inversjonsregelen er et utslag av V2-regelen og gjelder for alle nordiske språk og nederlandsk i helsetninger (jfr. 4.3.2). Dermed skulle man i prinsippet tro at nederlandske informanter ville mestre en slik struktur raskere enn polske informanter, som ikke er vant til inversjonsregel. Ut fra tidligere forskning ser dette også ut til å være tilfellet18 . I helsetninger har negasjonsadverbialet sin posisjon i midtfeltet på a-plassen som gir postverbal negasjonsplassering. I følge markerthetsteorien regnes både postverbal negasjon og inversjon for å være to av de vanskeligste trekkene for innlærere å tilegne seg i norsk19 . Av disse igjen er inversjon sannsynligvis enda vanskeligere å tilegne seg enn negasjonsplasseringen (Andresen, 2006, s. 79). Dette finner vi også i Pienemanns prosessabilitetsteori, hvor det å bytte om på rekkefølgen mellom to konstituenter, som for eksempel ved inversjon, krever ekstra kapasitet av innlæreren (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 292). Når anvendelsen av inversjon foregår i en kontrollert prosessering, ”… vil de begrensede ressursene innlæreren har til rådighet måtte fordeles over hele ytringen, og om andre deler krever mer oppmerksomhet, vil det gå ut over inversjonsanvendelsen” (Johansen, 2007, s. 69). I Johansens undersøkelse var negasjonsadverbialer i mange tilfeller en ekstra belastning. Inverterte setninger som samtidig inneholdt setningsadverbialer hadde ofte avvikende struktur, særlig i form av underinversjon. Ifølge MacLaughlin vil innlærere benytte seg av kontrollerte prosesser, når forholdene er mindre pressende (Tarone, 1988, s. 34 hentet fra Johansen, 2007, s. 68). Med andre ord vil inversjonsstrukturen komme til syne i negerte setninger, når den postverbale negasjonen i helsetninger er automatisert. På grunn av dette kan det tenkes at innlæreren bruker strukturer fra de helt enkle til de mer kompliserte, når utviklingen av en ferdighet går fra kontrollert prosessering over til automatisert. 18Blant annet har Karen Lund (1997) undersøkt en slik problemstilling i sin undersøkelse om inversjon og negasjon, der hun kommer fram til at nederlandske innlærere med en lik inversjonsregel i morsmålet, mye raskere oppnår stabilitet i beherskelsen av inversjon enn de informantene i undersøkelsen som ikke er vant en slik regel (Lund 1997: 163). 19 Fred Eckman (1977) formulerte markerthetsteorien som går ut på at vansker oppstår når en strukturregel i målspråket er fraværende i morsmålet og denne strukturen i tillegg er en markert struktur i målspråket. ”Trekk som er sjeldne i verdas språk er å rekna som markerte, og dermed vanskelegare å læra enn dei trekka som er frekvente og dermed umarkerte. Markerte trekk er gjerne også meir komplekse enn dei motsvarande umarkerte” (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 283). 49 I undersøkelsen går jeg ut i fra at bruk av enkle og komplekse strukturer først og fremst er knyttet til produksjonsforhold. I helsetninger vil begrepet enkel struktur innebære setninger med SVO-mønster som ikke krever ekstra kapasitet fra innlæreren, annet enn den postverbale negasjonsregelen i seg selv. Med begrepet kompleks struktur regnes helsetninger med både invertert ordstilling (X)VS og negasjonsadverbial i midtfeltet. Valg av enkle strukturer i helsetninger kan være et resultat av at mer komplekse strukturer gir ekstra belastning. Dette kan gjelde anvendelse av inversjon i negerte setninger. Innlæreren vet gjerne når det skal være invertert ordstilling, men på grunn av den ekstra belastningen som negasjonsadverbialer i midtfeltet medfører, blir graden av kapasitet for høy. Hvis det kan tenkes å være slik, er det avgjørende for prosesseringen at den språklige konteksten er enkel og lite krevende. Det kan dermed tenkes at innlæreren unngår komplekse strukturer, som bruk av inverterte setninger med negasjon, og i stedet velger å bruke enkle strukturer i negerte helsetninger, hvis målet er høy korrekthet. Nettopp dette er aktuelt for mine informanter ettersom teksten er skrevet i en testsituasjon hvor korrekte strukturer er en viktig faktor. Fokus på form og korrekthet kan være et bevisst valg fra innlærerens side. For å undersøke hvilke strukturer som brukes de i negerte setningene i materialet, vil jeg bruke feltskjema for helsetninger (skjema A). Jeg vil undersøke hvilket ledd som opptrer i forfelt. Er det for eksempel en tendens til at høy korrekthet av helsetninger med negasjon kun forekommer i enkle strukturer med SVO-ordstilling? I så fall kan dette drøftes ut i fra produksjonsforhold, men det kan også tenkes å være andre strategier av utenomspråklige faktorer som kan ha betydning. b) Skjema B De fleste leddsetningene og ledd-delsetningene har en oppbygging som gjør at de ikke passer inn i setningsskjemaet for helsetninger (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 276). Det er et særtrekk for norsk at leddsetninger har en annen ordstilling enn helsetninger, og som gjør at det trengs et eget skjema. På samme måte som helsetninger, må også leddsetninger inneholde et subjekt og et finitt verbal, og i forhold til denne undersøkelsen kreves det også setningsnegasjon. De fleste leddsetninger følger 50 skjema B: S0147-66b (Ne): Forbinder- Midtfelt Sluttfelt felt n a v V N A at vi ikke har bruktbutikken Skjema B mangler forfelt, men har i stedet et forbinderfelt. Dette er den viktigste forskjellen mellom leddsetningsskjemaet og helsetningsskjemaet fordi at leddstillingen er fastere (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 277). Forbinderfeltet er plassen for innlederord og kan romme både subjunksjoner og konjunksjoner. Det er innlederordet som forteller oss hva slags leddsetningstype vi har med å gjøre, og dermed hvilken funksjon leddsetningen har i helsetningen. Etter den syntaktiske funksjonen skiller en tradisjonelt mellom nominale, relative og adverbiale leddsetninger, og de aller fleste leddsetningene følgjer skjema B (Tveit, 2009). Eksempelsetningen som er illustrert i skjemaet ovenfor, innledes med subjunksjonen at og er en nominal leddsetning. I oversetningen har leddsetningen funksjon som objekt: Skjema A: Forfelt Midtfelt Sluttfelt v n a V N A Jeg må ikke tenke at vi ikke har bruktbutikken Videre skiller skjema A og B seg fra hverandre ved rekkefølgen av leddene i midtfeltet. I helsetningsskjemaet er rekkefølgen v-n-a, mens i leddsetningsskjemaet er rekkefølgen n-a-v. Det betyr at negasjonsadverbet plasseres etter det finitte verbet i helsetninger og før det finitte verbet i leddsetninger. Et typisk avvik i mellomspråkstekster er å plassere ikke og andre lette adverbialer feil ved å overgeneralisere regelen for helsetninger til også å gjelde leddsetninger. 51 Roy Tveit (2009, s. 38) oppdaget en tendens i sin tid som lærer for polske innlærere, at avvikende strukturer i leddsetninger så ut til å skyldes overgeneralisering av negasjonsregelen for helsetninger20 . I starten av innlæringsprosessen plasserte de negasjon etter mønster fra eget morsmål, det vil si preN, som er avvikende i forhold til norske helsetninger og korrekte i forhold til norske leddsetninger. Etter hvert ble den postverbale negasjonsregelen verb + ikke automatisert. Problemene oppstod når innlærerne begynte å produsere leddsetninger, hvor den postverbale negasjonsregelen da ble videreført uten å innføre et skille mellom hel- og leddsetning. Eksempelsetning. Eg visste ikkje at eg hadde ikkje tilgang til verktøylageret21 Som Tveit også påpeker, kan det se ut til at innlærerne støtter seg til morsmålet i en tidlig fase av innlæringen. Den postverbale negasjonsplassering i helsetninger er den første negasjonsstrukturen som tilegnes. Det er først når denne regelen er automatisert at reglene for leddsetninger kan endres. En vanlig feil er at negasjonsplasseringen i helsetninger overgeneraliseres til å gjelde leddsetninger. Dette kan henge sammen med at innlærere har problemer med å identifisere leddsetninger. Pienemanns modell knytter observerte læringsstadier til prosesseringsbegrensninger. I ordnet rekkefølge etter vanskegrad, kan man forutsi hvilke språklige omforminger som vil være enkle eller mer kompliserte (jfr. 2.5.1). Det er først på siste stadium at innlærere vil kunne skille mellom helsetning og leddsetning, når rekkefølgen internt mellom konstituenter skal fastlegges (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 293). Det betyr at å endre rekkefølgen internt mellom verbal og adverbial i midtfeltet i leddsetninger, er en krevende prosess. I leddsetninger med negasjon vil jeg se om informantene velger å bruke enkle eller sammensatte verbalformer22 . Valg av de ulike verbformene gjenspeiler innlærerens bruk av enkel eller kompleks struktur. Jeg viser til de svenske studiene av innlæring av negasjon (jfr. 3.1.1), der det ble antydet at postverbal negasjon ved hjelpeverb i 20 Ifølge Tveit (2009, s. 38) kan også innlæringsvanskene skyldes at ”strukturskilnaden mellom målspråket og morsmålet verkar saman med at målspråksregelen som skal tileignast har større grad av kompleksitet enn tilsvarande regel i morsmålet, jf. Markeringsteorien” 21 Eksempelsetningen er hentet fra (Tveit, 2009, s. 36). 22 I setninger med enkelt verbal består leddet bare av et verb i finitt form, mens et sammensatt verbal består av et hjelpeverb i finitt form og et hovedverb i infinitt form. Infinitt form betyr at verbet står i infinitiv eller perfektum partisipp ( Tveit, 2009, s. 38). 52 helsetninger ble tilegnet som en uanalysert enhet. Det vil si at strukturen er utenatlært og innlærerne har ifølge Pienemann prosessabilitetsteori ”… ingen formodning om den interne komposisjonen til konstituenten” (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 292). Videre i språkutviklingen, vil innlærere etter hvert begynne å ta i bruk leddsetninger. Da er innlæringsrekkefølgen mellom enkel og sammensatt verbalform motsatt fra helsetninger. Innlæringen av negasjon i leddsetninger forekommer først ved enkel verbalform, deretter tilegner innlærerne seg preverbal negasjon ved sammensatt verbalform. Dette er for øvrig siste stadium i Hyltenstams innlæringsløype av negasjon. Hvis det produseres få leddsetninger med sammensatt verbalform, vil det kunne tilsi at innlærerne ennå ikke har nådd dette utviklingssteget. Som Hyltenstam påpekte, vil den postverbale negasjonsregelen ved sammensatt verbalform i helsetninger kunne være innlært som en automatisk, uanalysert enhet. Når innlærerne utvikler sin kompetanse om leddsetninger, kreves det en kontrollert prosessering for å gjennomanalysere den allerede automatiserte strukturen. Det vil si at oppmerksomheten i setningen rettes mot å endre den interne komposisjonen mellom verbene og negasjonsadverbialet. Utfordringen i dette tilfellet, er at automatiserte prosesser er vanskelige å endre når de først er etablerte (1999, s. 109). Jeg vil derfor regne bruk av sammensatt verbal for en kompleks struktur ettersom det krever ekstra kapasitet fra innlæreren. Om informantene befinner seg på et tidligere stadium, det vil si bruk av preverbal plassering ved enkel verbalform, kan det bety at den kognitive kapasiteten som kreves ved sammensatt verbal blir for omfattende. Dermed vil informantene i stedet velge enkle verbalformer, som i seg selv er utfordrende nok. Hyltenstam beskriver innlæringsgangen som ”… en utvikling fra en forenklet, udifferensiert grammatikk med overgeneralisering (hel- og leddsetninger behandles likt), til et mer komplekst og differensiert system” (Andresen, 2006, s. 29). Jeg vil derfor undersøke om leddsetningsmaterialet består av enkle eller mer komplekse strukturer. Ut i fra dette er det sannsynlig at avvikene vil ligge i leddsetningene, enten i form av enkel struktur (enkel verbalform) eller i form av kompleks struktur (sammensatt verbalform). Bruk av de ulike verbalformene vil igjen henge sammen med hvor innlærerne befinner seg i innlæringsløypen. 53 6.4 Presentasjon av analyseresultat Jeg vil starte denne presentasjonen med å gi en oversikt over negasjonstypene som opptrer i materialet. I kapittel 4 la jeg fram ulike måter å nekte setninger på i norsk ved bruk av ikke, aldri, ingen, ingenting, og hvordan de ulike negasjonsmåtene realiseres. Jeg vil nå presentere hvordan de ulike negasjonstypene fordeler seg i materialet. Tabell 4: Negasjonstyper i materialet Negasjonstyper i materialet aldri ikke ingen ingenting Total Polsk 12 364 15 7 398 Nederlandsk 17 297 23 6 343 Negasjonstyper i materialet i % aldri ikke ingen ingenting Total Polsk 3.0 91.5 3.8 1.8 100.0 Nederlandsk 5.0 86.6 6.7 1.7 100.0 Som tabell 4 viser, er det en høy forekomst av ikke i materialet blant begge morsmålsgrupper. Hele 91,5 % av de polske setningene og 86,6 % av de nederlandske setningene består av denne negasjonstypen. De nederlandske informantene varierer negasjonstyper i større grad enn de polske, og har flere setninger med negasjonstypene aldri og ingen. 3 % av de polske og 5 % av de nederlandske setningene består av negasjonstypen aldri. Når det gjelder ingen, produserer de nederlandske informantene 6,7 % av denne negasjonstypen, mens de polske 54 informantene produserer 3,8 %. Negasjonstypen ingenting brukes i et relativt likt antall setninger i begge morsmålsgrupper. Denne oversikten over negasjonstyper i materialet viser at negasjonsadverbialet ikke er dominerende i setninger med negasjon både hos polske og nederlandske informanter. 6.4.1 Koding av materialet Setningene i materialet har jeg kodet som korrekte helsetninger (HK), avvikende helsetninger (HA), korrekte leddsetninger (LK) og avvikende leddsetninger (LA). Jeg vil nå gå nærmere inn på hver hovedkategori og beskrive hva jeg legger i korrekt og avvikende struktur. Først vil jeg gi en oversikt som viser hvordan de fire hovedkategoriene fordeler seg i materialet: Tabell 5: Koding Koding HA HK LA LK Total Polsk 28 239 74 57 398 Nederlandsk 8 217 50 68 343 Koding i % HA HK LA LK Total Polsk 7.0 60.1 18.6 14.3 100.0 Nederlandsk 2.3 63.3 14.6 19.8 100.0 55 Tendensen som jeg så i pilotundersøkelsen, ser jeg også igjen hovedundersøkelsen. Totalt sett produserer de polske informantene flere antall setninger med negasjon enn nederlandske. Om vi ser prosenttallene i forhold til det totale antallet av setninger i hver morsmålsgruppe, ser vi at i begge morsmålsgrupper er dominerende med korrekte helsetninger i materialet, 60,1 % av de polske setningene og 63.3 % av de nederlandske. Polske informanter har 7 % avvikende helsetninger sammenlignet med nederlandske som har bare 2,3 %. Når det gjelder leddsetninger, finnes det forskjeller mellom de to morsmålsgruppene. Blant de polske leddsetningene har 14,3 % av dem korrekte strukturer, mens 18,6 % har avvikende strukturer. Et motsatt forhold finner vi blant de nederlandske leddsetningene, der 19, 8 % av dem er korrekte og 14,6 % er avvikende. Ut i fra dette kan vi lese at nederlandske informanter har et større antall korrekte helog leddsetninger med negasjon, til tross for at de produserer færre setninger totalt sammenlignet med de polske informantene. I begge morsmålsgrupper er det høye forekomster av korrekte strukturer i helsetningene. Høy korrekthet vil derimot ikke alene kunne fortelle noe informantene behersker negasjonsregelens eller ikke. Jeg vil se på hvilke strukturer som kjennetegner korrekte helsetninger med negasjon. Hvis korrekte negerte setninger kun produseres i enkle strukturer, kan det drøftes om informantene unngår bruk av mer komplekse strukturer. 6.4.2 Korrekte helsetninger Jeg vil starte med å gi en oversikt over hvilke helsetningstyper som opptrer blant de korrekte helsetningene. I materialet finner jeg eksempler på de fire hovedtypene; fortellende, spørresetninger, bydesetninger og ønskesetninger. De ulike setningstypene har alle navn etter hvilken prototypisk funksjon de har i en tekst, og det som skiller dem er først og fremst setningsspissen (Faarlund et al., 1997). Fortellende setninger er helsetninger som brukes til å fortelle eller påstå noe. Det finitte verbalet er som oftest plassert som ledd nummer to. Før verbet kan det stå ledd av ulike slag. Vanligst er det å ha subjektet på første plass. Hvis det kommer et annet ledd først, står subjektet rett etter det finitte verbalet på den nominale plassen i midtfeltet i feltskjemaet. 56 S0057-407 (Po): Folk fostår ikke at alkohol er en stor fare for oss selv Spørresetninger har to undertyper som strukturelt sett hører til to ulike setningstyper. Siden de begge har funksjoner som står nær hverandre, regnes de for to undertyper av én og samme hovedtype (Faarlund et al., 1997, s. 925): 1) Setningsspørsmål er spørresetning uten spørreord som åpner setningen med det finitte verbalet: S0955-743 (Po): Syns du ikke at det blir morsomt å trene de blie og glade fotballgale gutter ? Disse setningene kan som regel besvares med et ja, jo eller nei og brukes vanligvis til å be om bekreftelse på eller avkreftelse av en påstand (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 228). 2) Leddspørsmål er spørresetning som innledes med et spørrepronomen, et spørrende determinativ eller som i eksempelsetning under, med et spørreadverb. Denne typen setningen brukes til å be om å få opplysning om én side ved en situasjon: S0382-154 (Ne): Hvorfor kan de ikke hjelpe sykehus, skoler, psykiatri , hus for gamle mennesker med bare en liten del av oljepengene? Bydesetninger består av finitt verb i imperativ i setningsspissen og de mangler vanligvis subjekt. Verbet i imperativ blir brukt som en slags oppfordring eller en ordre. S0361-87 (Ne): Ikke snakk med meg om du reiser til Vietnam for å oppleve kulturen og har kontakt med de mennesker der Ønskesetninger regnes også med til de tre nevnte hovedtypene. Slike setninger har samme form som spørresetning uten spørreord. Det som skiller er ikke formen, men den kommunikative funksjonen, ettersom de uttrykker en form for ønske (Faarlund et al., 1997): 57 S0979-765 (Po): Måtte aldri naturen vise oss sin makt på en grusom måte Jeg vil gi en oversikt over hvordan de ulike helsetningstypene fordeler seg i materialet. Tabell 6: Korrekte helsetningstyper B = Bydesetninger F = Fortellende Ø = Ønskesetning S1= Spørresetning med setningsspørsmål S2 = Spørresetning med leddspørsmål Korrekte helsetningstyper B F Ø S1 S2 Total Polsk 0 235 2 1 1 239 Nederlandsk 1 212 0 3 1 217 Korrekte helsetningstyper i % B F Ø S1 S2 Total Polsk 98.3 0.8 0.4 0.4 100.0 Nederlandsk 0.5 97.7 1.4 0.5 100.0 Tabell 6 viser at materialet består av 98 % fortellende helsetninger med negasjon i begge morsmålsgrupper. Dette er for øvrig også den vanligste setningstypen i norsk. Bydesetning med negasjon finnes kun i ett tilfelle i det nederlandske materialet og ønskesetninger med negasjon har kun to forekomster i det polske materialet. Når det gjelder spørresetninger med negasjon, har denne gruppen som nevnt to undergrupper. Spørresetninger med negasjon av typen setningsspørsmål (S1), finnes kun ett tilfelle av i det polske materialet og tre tilfeller i det nederlandske materialet. Spørresetninger med negasjon av typen leddspørsmål (S2) finnes kun i ett tilfelle i hver av morsmålsgruppene. Den dominerende setningstypen i materialet er fortellende helsetninger og denne setningstyper er også grunnlaget for videre analyse. Svært få forekomster av spørrende setninger med negasjon i materialet kan skyldes at tekstene er korte, og strukturelle enkle. Det er få retoriske argument i tekstene skrevet fra Språkprøven enn for eksempel i tekstene fra Test i norsk – høyere nivå. Dette er stemmer overens med tidligere undersøkelse som er blitt gjort av mellomspråkstekster på dette nivået (Tveit, 58 2009, s. 89). Videre i analysen vil jeg undersøke nærme den språklige strukturen i fortellende setninger med negasjon. Jeg går ut i fra at bruk av enkle og komplekse strukturer først og fremst er knyttet til produksjonsforhold. Dersom det skulle vise seg at det finnes høy forekomst enkle strukturer i korrekte helsetninger, kan det tyde på at komplekse strukturer innebærer kontrollert prosessering og blir dermed vanskelig å anvende i forbindelse med negasjon på grunn av kapasitetsårsaker. 6.4.3 Forfelt i fortellende helsetninger I undersøkelser av negasjon er det vanlig å ta for seg hvordan ikke og andre negasjonsadverbialer plasseres i forhold til det finitte verbalet i midtfeltet. Siden kodingen i materialet viste en høy forekomst av korrekte helsetninger med postverbal negasjon er jeg interessert i å undersøke om høy korrekthet kan avspeiles i valg av struktur. Jeg vil derfor undersøke hvilket ledd som plasseres i forfelt blant negerte setninger, for å se om produksjonsforhold kan spille inn på korrekte og avvikende strukturer. Avvik fra målspråksnormen oppstår når ulike strukturer har ulike grad av automatisering (Johansen, 2007). Følgende eksempler fra materialet illustrerer hva jeg legger i begrepet enkel og kompleks struktur med negasjon. S0021-2 (Ne): Jeg trivdes ikke lenger Dette er et eksempel på enkel struktur og korrekt plassering negasjon der leddene følger etter hverandre i rett, kanonisk rekkefølge. Subjektet står i forfelt, verbet står på sin faste plass på verbalplassen i midtfeltet og negasjonsadverbialet følger etter verbet og er plassert på (setnings)adverbialplassen i midtfeltet. Setningen er et eksempel på negasjon brukt i en enkel språklig struktur. Det er ingen ekstra faktorer i setningen som ser ut til å være belastende for å mestre negasjonsregelen, annet enn den postverbale negasjonsregelen i seg selv. S0369-105 (Ne): I Kina drikker man ikke kaffe eller te… Her ser vi et eksempel på en kompleks struktur, hvor den korrekte helsetningen har negasjonsadverbial i midtfeltet og et foranstilt adverbial ledd i forfeltet. Det finitte verbalet er plassert som ledd nummer to i setningen etter V2-regelen. Deretter er 59 subjektet plassert på nominalplassen i midtfeltet etter verbet, og negasjonen ikke følger etter på adverbialplassen i midtfeltet. Setninger som inneholder negasjon i midtfeltet kan være belastende for innlærerens oppmerksomhet når de skal anvende av inversjon. Dette er fordi negasjonen vil konkurrerer med subjektet om plassen bak det finitte verbet, men også fordi plasseringen av adverbialet kan være en utfordring i seg selv (Johansen, 2007, s. 73). Dersom inversjonsregelen foregår i en kontrollert prosessering, vil det sannsynlig finnes flest forekomster av negerte setninger med SVO-ordstilling. Innlæreren vet gjerne når det skal være invertert ordstilling, men på grunn av den ekstra belastningen som negasjonsadverbialer i midtfeltet medfører, blir graden av kapasitet for høy. For å oppnå korrekte strukturerer det avgjørende for prosesseringen at den språklige strukturen er enkel og ikke inneholder andre elementer som krever like mye oppmerksomhet. I kritikk av feilanalysen kom Schachter (1974) med et viktig metodisk poeng. Hun påpekte at lav frekvens av et bestemt trekk kan være et like sterkt tegn på vansker, som en direkte feil er (Johansen, 2008, s. 69). Derfor bør man være oppmerksom på underrepresentasjon av et trekk, når man skal si noe om innlæreren behersker et trekk eller ikke. Dersom materialet viser høy forekomst av enkle strukturer, kan det drøftes om graden av kapasitet som kreves i setninger med mer komplisert struktur, blir for høy og at innlærerne derfor unngår slike strukturer. Det er et viktig poeng at tekstene er skrevet i en testsituasjon som igjen kan påvirke produksjonen. ”Innlærerne vil gjerne oppnå et godt resultat på eksamen, og det gjør dem kanskje ekstra fokusert på formriktighet” (Ragnhildstveit, 2009, s. 59). Om dette er tilfellet, er det sannsynlig å kunne finne overproduksjon av korrekte negerte setninger med enkel struktur. Oversikt over hvordan leddstillingen er i helsetninger med negasjon i materialet: Tabell 7a: Inndeling av korrekte hovedsetninger etter leddstilling Leddstilling i HK SVO (X)VS Total Polsk 188 47 235 Nederlandsk 155 57 212 Leddstilling i HK i % SVO (X)VS Total Polsk 80.0 20.0 100.0 Nederlandsk 73.1 26.9 100.0 60 Ut i fra tabell 7a kan man se at blant fortellende helsetninger med negasjon er det flest forekomster av SVO-ordstilling, det vil si setningene innledes med et subjekt i forfelt. 80 % av de polske fortellende helsetningene har enkel struktur og 73 % av de nederlandske har tilsvarende. Nederlandske informanter har flere tilfeller av invertert struktur (X)VS i setninger med negasjon enn polske informanter. Polske informanter har 20 % inverterte setninger med negasjon, mens nederlandske informanter produserer 27 %. Ettersom nederlandsk også har en obligatorisk inversjonsregel i sitt språk, er det sannsynlig at kjente strukturer fra morsmålet virker positivt i dette tilfellet. Det gjenspeiles også i andre undersøkelser, der nederlandske informanter ikke har hatt særlige problemer med inversjonsanvendelsen23 . ”Dette kommer av at bruk av inversjonsstrukturen allerede er automatisert hos innlæreren gjennom morsmålet, og det eneste som kreves er å oppdage at denne strukturen også finnes i målspråket” (Johansen, 2007, s. 21). Samlet sett viser resultatet at høy korrekthet av setninger med negasjon forekommer i enkle strukturer i begge morsmålsgrupper. I undersøkelser av leddstilling i autentiske norske tekster har det vist seg at 60 % av helsetningene har subjekt i forfelt (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 267). Som tabell 7a viser, har setningene med negasjon i materialet et større antall setninger med bruk av subjekt i forfelt enn det som er vanlig i norsk. Det skal sies at en slik sammenligning 23 Karen Lund har sett på morsmålets rolle i tilegnelsen av inversjon og fant ut at selv om alle innlærere så ut til å følge samme utviklingstendens, så var det kun de nederlandske informantene som ved siste innsamling har oppnådd en viss stabilitet for inversjonsstrukturen. Nederlandske informanter så altså mestre raskere stabilitet i inversjonsmestringen (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 206) 61 kan bli feil, siden min undersøkelse kun gjelder negerte setninger. Likevel synes jeg det er en interessant sammenligning, fordi det viser at negasjon kun opptrer i visse strukturer i materialet. Når det gjelder inverterte strukturer, viser en beregning utført av Jan Terje Faarlund at så mye som 40 % av norske helsetninger innledes av et annet ledd enn subjektet (Johansen, 2008, s. 58). Hvis jeg skal kunne sammenligne dette med inverterte setninger med negasjon i mitt materiale, kan det se ut til at innlærerne underproduserer komplekse strukturer i helsetninger med negasjon. Blant de inverterte setningene med negasjon i materialet, har jeg undersøkt hvilke typer av foranstilt ledd som brukes. Grunnen til dette er fordi jeg vil se om det er visse typer av foranstilte ledd som er innarbeidet og automatiserte, og som dermed krever mindre kapasitet. Dette leddet vil i så måte kunne anvendes i forfeltet uten at negasjonsadverbialene tar vekk oppmerksomheten fra bruken av inversjon. Fordeling av ledd når et ikke-subjekt står i forfelt: A = Adverbiale ledd, O = Objekt Tabell 7b: Oversikt over foranstilt ledd i inverterte setninger (X)VS Foranstiltledd i inverterte setninger (X)VS A O Total Polsk 36 11 47 Nederlandsk 48 9 57 Foranstiltledd i inverterte setninger (X)VS i % A O Total Polsk 76.6 23.4 100.0 Nederlandsk 84.2 15.8 100.0 62 Tabell 7b illustrerer at ledd som har funksjon adverbial har flest forekomster i forfelt. 76,6 % av de polske inverterte setningene og 84,2 % av de inverterte nederlandske innledes med et adverbial ledd i forfelt. I slike tilfeller vil inversjonsregelen anvendes korrekt, uten at negasjonsadverbialene virker hemmende på mestring av inversjonsregelen. Den andre gruppen av foranstilte ledd i inverterte setninger med negasjon, var ledd med funksjon som objekt. 11 av de polske og 9 av de nederlandske hadde denne strukturen. 6.4.3.1 Frekvens, saliens og uanalyserte enheter a) Foranstilte objekt I Bolanders inversjonsundersøkelse fra 1988, viste resultatene flest tilfeller av foranstilt objekt i korrekte inverterte konstruksjoner. Mest belastende for anvendelse av inversjonsregelen så ut til å være leddsetninger i forfelt. Hun antyder at de korrekte inversjonssetningene med objekt i forfelt av typen ”… de tror ja” og ”… de mener ja”, har å gjøre med at de er vanlig i idiomatisk svensk tale. ”Båda dessa typer av objektsatser är vanliga och viktiga för samspelet i kommunikationen och som uttryck för talarens åsikter” (Bolander, 1988, s. 209). En liknende forklaring vil jeg gi til inverterte setninger med negasjon som innledes med objekt. Tabell 7b viser at 11 av de 47 polske inverterte setningene har denne strukturen og 9 av de 57 nederlandske har tilsvarende. Det kan tenkes at de inverterte strukturene med objekt i forfelt, er oppfattet som et uttrykk i dagligtalen og innlært som en enhet og dermed 63 automatisert. Grunnen til en slik antagelse er at jeg finner eksempler i materialet av følgende type: S0727-563 (Po): Det tror jeg ikke S0735-588 (Po): Det vet jeg ikke Slike enheter er frekvente i dagligtalen og kan dermed ha blitt innlært som en sammensatt enhet og ikke som gjennomanalyserte enheter. I teorier om språklig prosessering er det vanlig å trekke frem begrepene saliens og frekvens som øker sjansen for at deler av den reseptive prosesseringen av innputt blir automatisert (Johansen, 2007). Saliens innebærer at deler av en lydsekvens blir lettere lagt merke til enn andre, enten på grunn av plassering i setningen eller på grunn av form. Særlig gjelder dette de første elementene i en rekke. Informasjon om initiale enheter blir overført til langtidsminne i større grad enn enheter midt i en sekvens (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 95). Frekvens letter også den reseptive prosesseringen av innputt, ettersom ord man hører ofte har større sjanse for å bli til inntak. Likevel har det vist seg å være vanskelig å finne statistiske forbindelser mellom relativ frekvens og læringsrekkefølge. Det betyr at frekvens kun har positiv effekt på prosesseringen når det kommer over et visst nivå. ”Innputtenheter må forekomme med en viss hyppighet for å bli registrert, utover dette har relativ frekvens liten betydning” (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 96). Dermed er det ikke kun den generelle frekvensen til enkelte foranstilte ledd som er avgjørende for å mestre inversjonsregelen, men også forekomster av sammensetningen mellom foranstilt ledd + invertert ordstilling i innputt (Johansen, 2007, s. 46). Det kan tenkes at frekvente foranstilte objekt av den typen jeg fant i materialet, er innlært som en slik sammensetning. Når innlærere først velger å bruke komplekse strukturer med negasjon er det nok ikke tilfeldig at det forekommer inversjonsstrukturer, som mer eller mindre er automatiserte. På den måten innebærer inversjonsstrukturen automatisert prosessering og innlærerne vil kunne oppnå korrekt struktur i inverterte setninger med negasjon. b) Foranstilte adverbiale ledd Når det gjelder adverbiale ledd i forfelt, er de tre vanligste formene setningsadverbial, tidsadverbial og adverbiale leddsetninger. I materialet hadde 36 av de 47 polske 64 inverterte setningene adverbiale ledd i forfeltet og 48 av de 57 inverterte nederlandske setningene hadde tilsvarende (jfr. Tabell 7b). I den nederlandske gruppen, finnes det flest tilfeller av adverbiale leddsetninger i forfeltet. Denne informantgruppen har flest tilfeller av inverterte setninger totalt sett. I følge Bolanders inversjonsundersøkelse, var leddsetninger i forfeltet det som skapte flest avvik. ”Svärast är inte oväntat inversionsregeln efter satsinledande bisatser” (Bolander, 1988, s. 209). I mitt materiale er dette motsatt i den nederlandske gruppe. Det ser ut som at adverbiale leddsetninger brukes i korrekte inverterte strukturer med negasjon, uten at negasjonsadverbialer virker hemmende på inversjonsregelen. Som nevnt kan morsmålet se ut til å spille en viktig rolle ettersom nederlandske informanter er vant til obligatorisk inversjonsregel sitt morsmål. En annen forklaring til at adverbiale ledd har positiv effekt på inversjonsregelen, kan være bruk av formulariske enheter som holofrastisk foranstilt leddsetning 24 . Dette kan være setninger av typen … Da jeg kom til Norge, … da jeg var liten og … da jeg bodde i Nederland. Dette er ikke nødvendigvis leddsetningskonstruksjoner som er frekvente i dagligtalen, men typiske konstruksjoner som innlærere får gjennom innputt fra undervisning (Johansen, 2007, s. 54). I inverterte setninger med negasjon, finner jeg ikke eksempler på slike typiske holofrastiske leddsetninger. I stedet finner jeg flere tilfeller av betingelsessetninger blant de foranstilte adverbiale leddsetningene. S0368-99 (Ne): Hvis vi må betale det selv, har ikke vi råd til det Innen kognitiv grammatikk, er ideen om slike konstruksjoner at ”… en stor andel av språklige enheter forekommer i relativt frekvente kollokasjoner, og at det ofte gir mer mening å fokusere på hele kollokasjoner, chunks eller constructions, enn på mindre bestanddeler” (Ellis, 2003, s.66 hentet fra Johansen, 2007, s. 49). Det kan dermed tenkes at betingelsessetningene har blitt innlært og brukes på samme måte. Mens adverbiale leddsetninger i forfelt ser ut til å være typisk for de nederlandske setningene, finnes det flest tidsadverbialer i forfelt blant de polske inverterte setningene. 24 ”Et trekk ved begynnervariateten er de såkalte formulariske enheter (holofrase, utenatlærte enheter, holoistiske innslag). De er uttrykk som har blitt lært som et uanalysert hele, og som blir bruk ved bestemte anledninger” (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 175) 65 S0949-737 (Po): Nå kan vi ikke tenke om vår sivilisasjon uten biler Her vil jeg også nevne frekvens som en viktig faktor. I forhold til Johansens egen studie (2007), utførte hun en empirisk undersøkelse av norsk skriftspråk ved hjelp av Oslo-korpuset av taggede norske teksters utvalg av avistekster og skjønnlitteratur. Målet var å finne ut frekvensen av ulike typer ord og uttrykk som sto i kollokasjon med invertert ordstilling. Hun fant ut at de mest høyfrekvente ordene i foranstilt posisjon viste seg å være: nå, så, da, her, der og derfor (Johansen, 2007, s. 53). Det kan dermed tenkes at innlærerne merker seg sammensetningen av tidsadverbialet nå og invertert ordstilling, slik som eksempelet at tidsadverbial + invertert ordstilling kan tenkes å være en kollokasjon som er automatisert. Da vil ikke innlærerne trenge å bruke oppmerksomhet til den inverterte strukturen, men i stedet fokusere på den postverbale negasjonsregelen som kan være en utfordring i seg selv. 6.4.4 Avvikende helsetninger I materialet bestod de avvikende helsetningene i begge morsmålsgrupper av typen fortellende helsetninger. Ettersom bruk av feltskjema kun forutsetter korrekte strukturer, har jeg valgt å kode de avvikende helsetningene etter ulike feiltyper. Det eksiterer ulike former for leddstillingsavvik i materialet, men også feilbruk av negasjonstype. Jeg vil presentere en oversikt over koding av feiltyper som finnes i materialet, før jeg gir en beskrivelse av hver av dem. Tabell 8: Oversikt over feiltyper blant avvikende hovedsetninger HA feiltyper ikke/ingen(ting) inversjon plassering preN Total Polsk 2 18 3 5 28 Nederlandsk 4 3 1 0 8 Først og fremst viser tabell 8 at det finnes en forskjell mellom morsmålsgruppene. Polske informanter har langt flere avvikende helsetningsstrukturer med negasjon enn de nederlandske. Tallene må derfor ses i forhold til det totale antallet av avvik som er produsert i hver morsmålsgruppe. De polske informantene skiller seg ut ved og flest forekomster av inversjonsavvik i helsetninger med negasjon, det vil si avvikende leddstilling når setningen er invertert. 18 av de 28 polske setningene har avvikende leddstilling i de inverterte setningene med negasjon, og tilsvarende gjelder kun 3 av 66 de 8 nederlandske setningene. Det ser det ut til at negasjonsadverbialer i midtfeltet er en ekstra belastning for oppmerksomheten i bruk av inversjon for polske informanter. Det kan bety at anvendelsen av inversjon ikke er automatisert og krever kontrollert prosessering, og dermed vil negasjonsadverbialene forstyrre denne prosesseringen av inversjonsregelen. Avvikende invertert leddstilling med negasjon viser at graden av kapasitetsbelastning er for høy til at innlæreren kan mestre begge reglene i en og samme setning. En annen feiltype som skiller de polske informantene fra de nederlandske, er avvikende plassering av negasjon før det finitte verbet i helsetninger. En slik feiltype kodes som preN, og finnes blant de polske informanter i 5 av 28 tilfeller. Avvikende preverbal negasjon er en struktur som kan forklares med strukturer i morsmålet (jfr. 4.3.1). Dette er et typisk avvik som ellers forekommer tidlig i innlæringen og som kan forklare hvorfor det i utgangspunktet så få forekomster av denne feiltypen. Det ser ut til at postverbal negasjonsplassering er en automatisert struktur hos informantene. Blant de nederlandske avvikende helsetningene, er det flest tilfeller av feilbruk av ikke og ingen(ting), hvor 4 av de 8 avvikende nederlandske setningene består av denne feiltypen. Av de polske setningene er det kun 2 av 28 som har feilbruk av negasjonstypene. Dette kan henge sammen med at den polske informantgruppen varierer negasjonstype i mindre grad enn den nederlandske informantgruppen, og derav mindre feilbruk (jfr. tabell 4). Den siste feiltypen som finnes i materialet er kodet som avvikende plassering. Dette gjelder ikke avvikende preverbal negasjonsplassering, men avvikende plassering i form av at ikke blir plassert foran enkeltledd og ikke ved verbalet. I en nærmere presentasjon av de ulike feiltypene som opptrer i materialet, vil jeg først gi en beskrivelse av de feiltypene som har færrest forekomster i materialet. Hver feiltype illustreres med eksempler fra materialet. Deretter vil jeg gå nærmere inn på inversjonsstrukturer som i forbindelse med negasjonsadverbialer i midtfeltet, har flest avvikende forekomster. 6.4.4.1 Feilbruk av ikke/ingen(ting) Noen ganger bruker informantene feil negasjonstype i setningen. Oftest viser dette seg i manglende eller feilbruk av ingen der det gjerne skulle vært ikke noe. 67 S0379-143 (Ne): *Egentlig har jeg ikke reéle planner… I eksempelsetningen ovenfor står substantivet planer i flertall etter negasjonsadverbialet ikke, og det er da vanlig å bruke ingen: Egentlig har jeg ingen reelle planer… I neste eksempelsetning substantivet et intetkjønnsord: S0401-221 (Ne): *Jeg kjenner ingen annet land… I intetkjønn finnes formen intet: Jeg kjenner intet annet land… Denne formen oppleves ofte som veldig formell og blir erstattet av ikke noe: Jeg kjenner ikke noe annet land… 6.4.4.2 Plassering På norsk har negasjon i form av adverbialet ikke en forholdsvis fast plass i midtfeltet, uansett hvilket setningsledd vi ønsker å negere. I denne gruppen har jeg kodet setninger med plasseringsavvik, fordi i noen helsetningstilfeller plasseres ikke foran enkelte setningsledd, i stedet for ved det finitte verbet. Dette er for øvrig en vanlig strategi i innlærerspråk. S0645-498 (Po): *Samfunnet før levde før " ikke så fort " Resultater fra tidligere negasjonsstudier antyder at innlærere bruker vanlige ordkombinasjoner som helheter og lagrer dem som en sekvens eller som en form for et mønster (Bolander, 1988). Sekvensen ikke så + et adjektiv er en frekvent kombinasjon som ofte brukes i dagligtalen for å modifisere et innhold, og det er derfor naturlig at innlærerne oppfatter dette som en enhet. I materialet ser man slike sekvenser igjen, spesielt i enkle språklige strukturer, noe som muligens kan forklares med at negasjonen opptrer som en uanalysert sekvens. Informanten har til og med markert at dette er en sekvens av ord ved å plassere anførselstegn før og etter ikke så fort. Når innlæreren har ment å bruke setningsnegasjon, men plasserer ikke foran et enkelt ledd, blir nektelsen i stedet kontrastiv og oppleves som konstituent nektelse: 68 ikke så fort, men sakte (jfr. 4.2.1). Setningen blir på denne måten ulogisk. Informanten har nok ikke ment å negere et enkelt ledd, men hele setningsinnholdet. Når negasjonssekvenser tilegnes som ikke så + et adjektiv, er det vanskelig å endre den innlærte, automatiserte sekvensen og fører gjerne til avvik av denne typen. 6.4.4.3 Preverbal negasjon Avvikende helsetninger med preverbal negasjon innebærer at informanten plasserer negasjonsadverbet før det finitte verbalet, mens den korrekte plasseringen av negasjon i norske helsetninger er etter. Denne feiltypen finnes kun blant de polske avvikende helsetningene og kan skyldes morsmålspåvirkning. S0052-401 (Po): Jeg aldri glemmer han Det finnes kun 5 av 28 forekomster av denne feiltypen blant avvikende helsetninger, og det ser derfor ut til at den postverbale negasjonsplasseringen er automatisert hos innlærerne. Dette stemmer for øvrig overens med tidligere forskning av innlæringsløypene av negasjon, hvor preverbal negasjon er en vanlig feilforekomst i tidlig innlæringsfase. Dette gjelder derfor ikke informantgruppene i mitt materiale, hvor flesteparten av dem har vært i Norge mellom 0-2 år og gjennomført minimum 200–400 timers norskopplæring (jfr. 5.3). Kritiske gjennomganger av engelske, tyske og svenske studier, har vist at mange studier har få belegg for preverbal negasjon i tidlig læringsfase. Blant annet påpeker Lund (1997) at innlæringsløypene ikke kan sies å gjelde for alle, og at de er mer naturlig for noen innlærere enn for andre (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 187). Det kan heller tenkes at de preverbale feiltypene jeg finner i materialet blant avvikende hovedsetninger, heller er et resultat av tidligere nektingsstrukturer. Det er vanlig at innlærere noen ganger kan glemme former og strukturer som de har behersket på et tidligere tidspunkt. Flere studier har vist at ”… tilegnelsen ikke bare er lineær, men at studier av språkinnlæreres produksjon over tid avdekker i mange tilfeller tilbakeslag og plutselige nydannelser” (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 303). I forhold til dette sier man gjerne at språkutviklingen er u-formet. Først tilegner og bruker innlæreren målspråkslike strukturer, deretter kommer det et tilbakeslag med mye feil eller overgeneraliseringer, før innlæreren til slutt er på høyde med 69 målspråksformene. Dette kalles ifølge Berggreen & Tenfjord (1999, s. 303) læring som restrukturering, og de preverbale helsetningsavvikene fra materialet kan være eksempel på nettopp dette. Et mellomspråk vil gjerne ha trekk fra ulike utviklingstrinn og kan dermed føre til avvik av dette slaget. Preverbale negasjonsavvik kan på dette nivået karakteriseres som såkalt backsliding av et tidligere overvunnet steg (Tveit, 2009, s. 35). 6.4.4.4 Inversjon Inversjon har vært studert fra ulike perspektiv i andrespråksforskningen. Konklusjonen har vært at dette er et trekk som er vanskelig å tilegne seg og et av de siste som faller på plass i innlærerspråket, hvis det i det hele tatt gjør det.25 Dette har blitt forklart på ulike måter, blant annet gjennom at det er en komplisert syntaktisk struktur som krever mye kapasitet av innlæreren. I Johansens undersøkelse (2007) av variasjon mellom inversjonskontekster, så hun på om det fantes belastningsfaktorer utenfor den gitte språklige konteksten som så ut til å påvirke anvendelsen av inversjon. Blant annet oppdaget hun at ”… setningsadverbial i midtfeltet så ut til å være spesielt utslagsgivende, hvor samtlige kontekster som hadde setningsadverbialer i hennes materiale manglet inversjon” (Johansen, 2008, s. 66). Hagen (1992) har i sin undersøkelse av skriftlige arbeid på tre ulike tidspunkt, også kommet fram til at visse trekk belaster inversjonsanvendelsen. Han konkluderte med at: ”Det underinverterte setninger tenderer mot å ha felles, synes å være at de inneholder trekk som belaster språkbrukerens informasjonsbehandlings-kapasitet i sterkere grad enn de korrekte inverterte setningene han får til” (Hagen 1992, s. 34 hentet fra Johansen, 2008, s. 53). Han mener derfor at kapasitetsbelastningen til hver enkelt kontekst enten fremmer eller hemmer inversjonsregelen. Blant de avvikende helsetningene med negasjon og inversjonsavvik, vil jeg undersøke hvilken type foranstilt ledd som anvendes. På den måten vil jeg kunne undersøke om det er noe ved produksjonsforholdene i setninger med negasjon og inversjonsavvik som skiller seg fra setninger med negasjon og korrekte invertert struktur. Inversjonsavvik er framtredende blant de polske avvikende helsetningene, der det 25 ”Fenomenet har blitt studert fra ulike teoretiske utgangspunkt og med ulike metoder, men de fleste er stort sett enige i at dette trekket er en utfordring for innlærerne, fordi det faller sent plass, om i det hele tatt” (Johansen, 2007, s. 18). 70 finnes 18 av 28 avvik av denne feiltypen, mens i det nederlandske materialet kun er 3 av 8 tilsvarende. Det finnes to undergrupper av inversjonsavvik som forekommer i helsetninger med negasjonsadverb i midtfeltet og jeg vil derfor ta for meg hver av dem26 . a) Avvikende helsetninger med negasjon og overinversjon Denne feiltypen innebærer at inversjonsregelen blir brukt i kontekster som ikke krever inversjon. Særlig etter sideordnende konjunksjoner som og, eller og men. Dette har blitt omtalt som resultat av feilaktige hypoteser om når det skal være inversjon (Lund 1997). Det fantes få forekomster av denne feiltypen i mitt materiale, noe som for øvrig stemmer overens med tidligere forskningsundersøkelser om inversjon der dette også er et marginalt problem (Brautaset, 1996, Tveit, 2009, s. 91). Det fantes kun ett eksempel i hver morsmålsgruppe av overinversjon i setninger med negasjon. S0593-482 (Po): *Noen ganger diskuterer vi, har forskjellige menninger , men krangler vi aldri S0425-301 (Ne): *Og liker jeg det ikke at dersom alle kan ringe meg når som helst Som eksempelsetningene ovenfor illustrerer, forekommer overinversjon i sammenheng med konjunksjonene (men eller og) der informantene overgeneraliserer inversjonsregelen. På grunn av den lave forekomsten, ser det dermed ikke ut å være en tendens til at negasjonsadverbialet utløser denne feiltypen. b) Avvikende helsetninger med negasjon og underinversjon Underinversjon forekommer i helsetninger som skulle hatt inversjon, som følge av et ikke-subjekt i forfelt (Tveit, 2009, s. 69). I stedet blir verbet stående galt plassert bak subjektet, som i vanlig helsetningsordstilling med enkel struktur og subjekt i forfelt. Dette er en avvikstype som ofte forekommer i mellomspråk, og som innebærer at informantene ikke identifiserer at setningskonteksten krever inversjon. Særlig ser det ut til negasjonsadverbial i midtfeltet er utslagsgivende for denne feiltypen, ettersom det er flest underinverterte setninger med negasjon i materialet. Blant de korrekte inverterte setningene, hadde tidsadverbial og adverbiale leddsetninger en positiv virkning på inversjonsanvendelsen. Når det gjelder de avvikende helsetningene med 26 Helsetninger med feilinversjon, det vil si at informanten har forstått at han/hun skal invertere men mestrer ikke regelen (Lund, 1997), forekommer ikke i forbindelse negasjonsadverb i midtfeltet i mitt materiale. 71 underinversjon, er det også flest tilfeller av tidsadverbial i forfelt som gir avvikende struktur. S0786-676 (Po): *Nå vi må ikke bli hjemme… Underinversjon vises i de fleste av de 18 avvikende polske helsetninger med inversjonsavvik. De nederlandske avvikende helsetningene med inversjonsavvik består kun av underinversjon. Tendensen til underinverterte helsetninger med negasjon i materialet, kan ha å gjøre med at negasjon med hjelpeverb i helsetninger er ifølge Hytenstam (1977) innlært som en uanalysert enhet (jfr. 3.1.1). Det betyr at hjelpeverb + negasjon slik som i eksempelet ovenfor, ikke er en gjennomanalysert enhet, men en sekvens som kun innebærer automatisk prosessering. Når anvendelsen av inversjon medfører kontrollert prosessering, betyr det at informanten har mindre ressurser til rådighet til andre faktorer i setningen. Dermed fører den komplekse strukturen til høy grad av kapasitetsbelastning når negasjonen krever endring i rekkefølge i en allerede automatisert sekvens som hjelpeverb + negasjon. Når det gjelder underinverterte helsetninger med negasjon, vil jeg til slutt vise et eksempel fra materialet som samtidig illustrerer en metodisk problemstilling jeg har vært inne på tidligere (jfr. 5.2). S0374-123 (Ne): *Bare den betjening er ikke altid veldig bra Om setningen kun leses og tolkes isolert, ville setningen blitt kodet som korrekt i betydningen: Betjeningen er ikke alltid så bra. Negasjon opptrer i en setning med enkel struktur. Når jeg har hatt mulighet til å lese tekstene manuelt, vil jeg tolke setningen ut i fra konteksten. Dermed vil jeg i større grad kunne nærme meg hva informanten har hatt intensjon om å få fram med setningen. For å illustrere hvorfor jeg tolker setningen som avvikende, har jeg tatt med et lite utdrag fra teksten: ”Jeg var i Paris for bare tre dager. Jeg var fredagskvel i Paris . Den første hva jeg gjørde , etter jeg har meg meldet på hotel , var søker for et godt restaurant. Et var Pariser inbyggerene spiser . Fordi disse restaurantene har godt mat for rimmelige priser. Bare den betjening er ikke altid veldig bra.” 72 Informanten skriver om et besøk i Paris. Han eller hun ønsker å spise på en lokal restaurant, fordi maten er kjent for å være god og rimelig. Imidlertid er ikke betjeningen alltid så bra. Siden jeg tolker setningen i denne betydningen, blir den kodet som avvikende med inversjonsavvik av typen underinversjon. Dette stemmer for øvrig overens med kodingen som er blitt foretatt i ASK-korpuset og jeg støtter meg derfor til denne tolkningen. Som jeg også har nevnt tidligere, vil noen analyseenheter være problematiske å tolke. Dette illustrerer et metodisk problemområde som er viktig å nevne. 6.4.5 Leddsetninger Ut i fra Pienemanns modell ser man språkutvikling i sammenheng med kapasiteten til å endre rekkefølgen mellom ledd i setningen. Det er først på siste stadium at innlæreren har utviklet tilstrekkelige kognitive ressurser til å beherske ordstilling i leddsetninger. Det kreves mye kapasitet for å endre plassering mellom verb og negasjonsadverbial fra helsetning til leddsetning. Først og fremst må innlæreren identifisere leddsetningskonteksten for å kunne plassere negasjonsadverbialet korrekt foran verbet. Til dette kreves det en analytisk evne som gjør det mulig å skille mellom helsetning og leddsetning. Dette regnes for å være siste stadium i Pienemanns modell av prosesseringsbegrensninger (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 293). Identifiseringen skjer som oftest ved hjelp av en subjunksjon som også forteller hvilken leddsetningstype vi har med å gjøre og dermed hvilken funksjon den har i leddsetningen. I denne delen av undersøkelsen vil jeg se på bruk av enkle og sammensatte verbalformer i leddsetninger med negasjon. Å forandre den interne rekkefølgen fra helsetning til leddsetning med enkel verbalform, er i seg selv en utfordrende oppgave. Om innlærerne velger å bruke sammensatte verbalformer, vil det kreve ekstra belastning ettersom den postverbale strukturen ved sammensatt verbalform i helsetninger mest sannsynlig er innlært som en uanalysert enhet. For å plassere negasjonen korrekt, må innlæreren vite hvilke deler enheten er sammensatt av for å kunne endre rekkefølgen. Jeg vil derfor undersøke produksjonsforholdene og beskrive bruk av enkle og sammensatte verbalformer i negerte leddsetninger. 73 6.4.5.1 Bruk av feltskjema I det følgende vil jeg vise hvordan jeg har brukt feltskjema (skjema B for leddsetninger) til å undersøke plassering av negasjon i leddsetninger med enkle og sammensatte verbalformer. Siden setningsskjemaet kun forutsetter korrekte strukturer, har jeg merket avvikende strukturer som ikke passer inn i skjemaet med stjerne. Jeg vil vise hvordan bruk av enkel og sammensatt verbalform i noen tilfeller resulterer i korrekt og avvikende leddsetningsordstilling. Enkel struktur (leddsetninger med negasjon og enkelt verbal): a) S0075-34 (Ne) Forbinder- Midtfelt Sluttfelt felt n a v V N A fordi du ikke liker den Eksempel a) er et eksempel på korrekt preverbal negasjonsplassering i leddsetning med enkel verbalform. b) S0024-11 (Ne) Forbinder- Midtfelt Sluttfelt felt n a v V N A *som har ikke så mange elever Eksempel b) har avvikende plassering av negasjonsadverbialet etter verbalet. I forhold til setningsskjemaet havner ikke på verbalplassen i midtfeltet, mens verbet havner på adverbialplassen. Plasseringen av leddene i posisjon a og v i midtfeltet skulle vært motsatt. Dette viser avvikende postverbal negasjonsplassering i leddsetninger ved enkel verbalform. 74 Kompleks struktur (leddsetninger med negasjon og sammensatt verbal): a) S0052-402 (Po) Forbinder- Midtfelt Sluttfelt felt n a v V N A at han ikke kunne dø Eksempel a) har korrekt preverbal negasjonsplassering i leddsetning med sammensatt verbal der negasjonen er plassert før verbene. b) S0786-677 (Po) Forbinder- Midtfelt Sluttfelt felt n a v V N A * som vi må ikke glemte Eksempel b) har avvikende struktur ved at ikke blir feilplassert på verbalplassen i midtfeltet. Dette resulterer i hovedsetningsordstilling ved sammensatt verbal, hvor ikke kommer i mellom det finitte hjelpeverbet (må) og det infinitte hovedverbet (glemme)27 . I stedet skulle negasjonen vært plassert før verbene i midtfeltet på a som er posisjonen for setningsadverbialer. Dette er et eksempel på avvikende postverbal negasjonsplassering i leddsetning med sammensatt verbal. 6.4.5.2 Innlæring av negasjon ved enkel og sammensatt verbalform Hyltenstam oppdaget at den syntaktiske konteksten så ut til å ha konsekvenser for innlæring av negasjon. Plasseringen av inte i helsetninger ble først tilegnet ved verbet vara og enkle modalverb, mens i leddsetninger så det ut til at plassering av inte før verbet tilegnes tidligere ved enkle hovedverb enn ved hjelpeverb (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 293). Det viste seg altså å være forskjell i plassering av negasjon i 27 I eksempelsetning har ikke informanten brukt infinitt form av hovedverbet. Ved bruk av sammensatt verbal skal dette verbet stå i infinitiv eller perfektum partisipp. Informanten har nok hatt intensjon om å bruke verbet i infinitt form, og jeg tolker den derfor slik. 75 forhold til hjelpeverb og finitte hovedverb i hel- og leddsetninger (Bolander, 1988, s. 207). Basert på Hyltenstams resultat viser følgende oppstilling hvordan plasseringen av negasjon tilegnes ved ulike verbformer i hel- og leddsetninger: Ved helsetninger: a) Postverbal negasjon, sammensatt verbalform b) Postverbal negasjon, enkel verbalform Ved leddsetninger: a) Preverbal negasjon, enkel verbalform b) Preverbal negasjon, sammensatt verbalform Innlæringen av negasjon ved enkel og sammensatt verbalform er omvendt i hel- og leddsetninger. Den postverbale negasjonsplassering i helsetninger med sammensatt verbal er ifølge Hyltenstam, den første negasjonsstrukturen som tilegnes. Andre forskere (Hammarberg (1979), Jordens (1980) og Lund (1997)) har forklart dette med at innlærerens plassering av negasjon har vært knyttet til det semantisk tunge verbet28 . Dette kan være grunnen til at innlærere tidlig i utviklingsløypen ofte har avvikende plassering av negasjon ved enkel verbalform (preN) og korrekt ved sammensatt verbalform (postN) i helsetninger. Når det gjelder leddsetninger, kan dette også forklare hvorfor negasjon ved sammensatt verbalform tilegnes sist (Andresen, 2006, s. 86). Hyltenstam forklarer derimot at den postverbale negasjonsplassering ved sammensatt verbalform i helsetninger kan ha sammenheng med at innlærere tilegner seg strukturen som en uanalysert enhet (finitt verb + negasjon + infinitt verb) (jfr. 3.1.1.). 6.4.5.3 Fordeling av leddsetningstyper Jeg vil presentere leddsetningene og å gi en oversikt over det totale antallet som finnes i materialet fordelt etter korrekte og avvikende strukturer. Korrekte leddsetninger innebærer at negasjonen er plassert før verbet (preN), mens i avvikende leddsetninger er negasjonens plassert etter verbet (postN). 28 (Hentet fra Andresen, 2006 s. 86) 76 Tabell 9: Oversikt over korrekte og avvikende leddsetninger i materialet Leddsetninger med negasjon korrekte avvikende Total Polsk 57 74 131 Nederlandsk 68 50 118 Leddsetninger med negasjon i % korrekte avvikende Total Polsk 43.5 56.5 100.0 Nederlandsk 57.6 42.4 100.0 Tabell 9 viser hvordan korrekte og avvikende leddsetninger fordeler seg i materialet (jfr. tabell 5). Det ser ut til å være en forskjell mellom morsmålsgruppene i å beherske preverbal negasjonsplassering i leddsetninger. Dette er avgjørende for at en leddsetning skal kodes som korrekt29 . Tabellen viser at polske informanter har flest forekomster av avvikende leddsetninger sammenlignet med nederlandske informanter. Når det gjelder korrekte leddsetninger, har polske informanter færre korrekte strukturer sammenlignet med nederlandske informanter. Forholdet mellom korrekt og avvikende leddsetninger er altså motsatt mellom de to informantgruppene. I det følgende vil jeg gi presentere hvilke leddsetningstyper med negasjon som opptrer i materialet. 29 Et unntak er at-setninger og fordi-setninger, som kan ha hovedsetningsordstilling når et adverbialt ledd følger like etter subjunksjonen (L. A. Kulbrandstad, 2005). 77 6.4.5.4 Hovedinndeling a) Implikative leddsetninger Det karakteristiske for implikative leddsetninger er at kjernen i frasen som de er en del av, spiller en betydningsmessig rolle i leddsetningen. Denne kjernen kalles korrelat og fungerer som et fellesledd som knytter leddsetningen til oversetningen30 (L. A. Kulbrandstad, 2005). I materialet består implikative leddsetninger av relativsetninger og adverbiale leddsetninger. Relativsetninger er ledd-delsetninger som ikke utgjør et helt setningsledd alene, men inngår som en del av et setningsledd. S0407-239 (Ne): Jeg ville leie en leilighet som ikke er så veldig stor Implikative adverbiale leddsetninger består av stedssetninger (innledet med der og hvor) og tidssetninger (innledet med da, når eller mens). De er bygd opp på samme måte som relativsetninger, det vil si at de vanligvis har et korrelat i oversetningen. S0419-281 (Ne): Et sted der jeg ikke skal kjede meg b) Eksplikative leddsetninger Eksplikative leddsetninger er uten et slikt fellesledd i oversetningen. De består av nominale og adverbiale leddsetninger på grunnlag av innlederord og funksjon. Nominale leddsetninger kan opptre med de fleste funksjonene som nominale ledd kan ha, det vil si som subjekt, predikativ, objekt og som utfylling i en preposisjonsfrase. Dessuten kan de fungere som apposisjon (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 234). Innenfor denne kategorien av leddsetninger finner vi at-setninger, infinitivskonstruksjoner innledet av å og objektsinfinitiver uten å. I følgende eksempel har at-setningen funksjon som objekt i helsetningen, noe som for øvrig ser ut til å være den vanligste funksjonen blant de nominale leddsetningene i materialet: S0649-507 (Po): Det er vanlig at de ikke har tid til å bli sammen med barn 30 Den setningen som leddsetningen er en del av, kalles oversetning. I implikative leddsetninger er fellesleddet en abstrakt enhet som er representert på to steder: i oversetningen og ved den tomme plassen til slutt i leddsetningen, der leddet er underforstått (Faarlund et al., 1997, s. 976). 78 Eksplikative adverbiale leddsetninger opptrer som adverbial og har stort sett de samme semantiske funksjonene i setningen som andre adverbialer. I de fleste tilfeller blir denne funksjonen angitt gjennom innlederordet, enten som en subjunksjon eller som et adverb. Denne gruppen leddsetninger uttrykker et årsak–følge–forhold til hverandre og innledes av diverse subjunksjoner som fordi, slik at, siden, når osv. (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 230). Etter betydning blir vanligvis de adverbiale leddsetningene delt inn i ulike undertyper. I materialet innledes flesteparten av de eksplikative adverbiale leddsetningene med innlederordene fordi og hvis, og tilhører undergruppene årsakssetninger og betingelsessetninger. Årsakssetning: S0169-472 (Po): Det er et vanskelig tema til meg fordi jeg ikke har barn Betingelsessetning: S0382-156 (Ne): Hvis de ikke får det tidlig skal det være vanskelig for sammfunet å hjelpe dem i frammtiden Tabell 10a og 10b viser hvordan de korrekte og avvikende leddsetningene i materialet fordeler seg etter en hovedinndeling av eksplikative og implikative leddsetninger. Tabell 10a: Hovedinndeling av korrekte leddsetninger Hovedinndeling av korrekte leddsetninger LK eksplikativ LK implikativ Total Polsk 34 23 57 Nederlandsk 50 18 68 Hovedinndeling av korrekte leddsetninger i % Polsk 59.6 40.4 100.0 Nederlandsk 73.5 26.5 100.0 79 Polske informanter har produsert totalt 57 korrekte leddsetninger med negasjon. 60 % er eksplikative leddsetninger, mens 40 % er implikative leddsetninger med negasjon. Nederlandske informanter har produsert totalt 68 korrekte leddsetninger med negasjon, hvor 73,5 % er eksplikative leddsetninger og 26,5 % er implikative. Tabellen viser at det er flest forekomster av korrekte, eksplikative leddsetninger med negasjon og at nederlandske informanter har flere forekomster av leddsetninger med korrekte strukturer. Tabell 10b: Hovedinndeling av avvikende leddsetninger Hovedinndeling av avvikende leddsetninger LA eksplikativ LA implikativ Total Polsk 57 17 74 Nederlandsk 47 3 50 Hovedinndeling av avvikende leddsetninger i % Polsk 77.0 23.0 100.0 Nederlandsk 94.0 6.0 100.0 80 Polske informanter produsert totalt 74 avvikende leddsetninger med negasjon. 77 % er eksplikative leddsetninger og 23 % er implikative. Nederlandske informanter har produsert totalt 50 avvikende leddsetninger med negasjon, hvor hele 94 % er avvikende eksplikative leddsetninger, mens kun 6 % er implikative. Tabellen viser at polske informanter har flest forekomster av leddsetninger med avvikende plassering av negasjon, det vil si postverbal negasjon i leddsetninger som krever preverbal negasjon. Blant begge morsmålsgrupper fantes det flest avvikende eksplikative leddsetninger, men den polske gruppen skiller seg ut ved å ha flere forekomster av avvikende implikative leddsetninger enn den nederlandske gruppen. Høy forekomst av eksplikative leddsetninger forekommer både med korrekt og avvikende struktur. Dette kan bety informantene er under utvikling til å kunne skille mellom helsetning og leddsetning. Noen ganger identifiseres de eksplikative leddsetningene hvor informantene bruker preN-struktur. Andre ganger klarer ikke informantene å skille mellom hel- og leddsetningskontekst og bruker postN-struktur. Dette resulterer i variasjon mellom korrekte og avvikende leddsetninger. Jeg vil derfor undersøke nærmere hvilken leddsetningstype som opptrer med flest korrekte og avvikende strukturer i materialet. 81 Tabell 11: Oversikt over leddsetningstyper med korrekt struktur Leddsetningstype med korrekt struktur adverbial nominal relativ Total Polsk 12 23 22 57 Nederlandsk 24 28 16 68 Leddsetningstype med korrekt struktur i % adverbial nominal relativ Total Polsk 21.1 40.4 38.6 100.0 Nederlandsk 35.3 41.2 23.5 100.0 Tabellen viser at det er høy forekomst (ca. 40 %) korrekt preverbal negasjonsplassering blant nominale leddsetninger i begge morsmålsgrupper. Atsetninger er særlig framtredende i materialet og har oftest funksjon som objekt (jfr. 6.3.2). Blant den polske informantgruppen finnes det flere forekomster av relativsetninger enn den nederlandske gruppen. Når det gjelder adverbiale leddsetningstyper, er forholdet motsatt. Her er det færre forekomster blant den polske gruppen og flere forekomster blant den nederlandske. Som nevnt tidligere (jfr. 6.4.5.4 b), er det flest forekomster av innlederordene fordi og hvis blant adverbiale leddsetninger som tilhører undergruppene årsakssetninger og betingelsessetninger. 82 Tabell 12: Oversikt over leddsetningstyper med avvikende struktur Leddsetningstyper med avvikende struktur adverbial nominal relativ Total Polsk 22 37 15 74 Nederlandsk 25 24 1 50 Leddsetningstyper med avvikende struktur i % adverbial nominal relativ Total Polsk 29.7 50.0 20.3 100.0 Nederlandsk 50.0 48.0 2.0 100.0 Tabellen viser at den polske gruppen har flest forekomster av avvikende nominale leddsetninger. Som de korrekte nominale leddsetningene, er det også flest avvikende at-setninger i denne gruppen. Den nederlandske gruppen har relativ lik fordeling mellom avvikende adverbiale og avvikende nominale leddsetninger (ca. 50 %). Blant de adverbiale leddsetningene i den nederlandske gruppen, er det flest av typen årsakssetninger innledet med fordi som har avvikende struktur. Denne undergruppen ble også brukt i flest tilfeller blant de korrekte leddsetningene. Den polske gruppen skiller seg ut ettersom de har et høyere antall avvikende relativsetninger, mens den nederlandske gruppen kun har ett tilfelle av denne leddsetningstypen. S0747-599 (Po): Jeg synes at det er verdier f.eks. kjærlighet som kan man ikke kjøpe Som-setninger byr på samme ordstillingsutfordring som andre leddsetninger, men skiller seg ut ved og ikke å være et selvstendig setningsledd slik som de andre leddsetningene (Mac Donald, 1997, s. 147). Dette kan være en grunn til at konteksten 83 ikke blir gjenkjent og identifisert som en leddsetningskontekst, og at informantene dermed overgeneraliserer den postverbale helsetningsordstillingen. Det ser ut til å være en tendens i leddsetningsmaterialet at samme leddsetningstype opptrer med både korrekt og avvikende struktur. Blant annet gjelder dette de nominale at-setningene i begge morsmålsgrupper. Dette kan være en indikasjon på at informantene er på vei mot å foreta et fullstendig skille mellom hel- og leddsetningsordstilling. I denne prosessen kan det oppstå variasjon. Enkelte subjunksjoner kan føre til at innlærerne identifiserer leddsetningskonteksten raskere enn andre. I andre tilfeller kan det være flere faktorer i leddsetningen som tar oppmerksomhetsressurser fra informanten, slik at han eller hun ikke har kapasitet til å registrere leddsetningskonteksten. Dette vil føre til avvikende postverbal plassering i leddsetninger. En annen grunn til at avvikene befinner seg i leddsetningene, kan ha sammenheng med bruk av sammensatte verbalformer. Som Hyltenstam påpekte, vil den postverbale negasjonsregelen ved sammensatt verbalform i helsetninger kunne være innlært som en automatisk, uanalysert enhet. Når innlærerne utvikler sin kompetanse om leddsetninger, kreves det kontrollert prosessering for å gjennomanalysere den allerede automatiserte strukturen. Det vil si at oppmerksomheten i setningen rettes mot å endre den interne komposisjonen mellom verbene og negasjonsadverbialet. Utfordringen i dette tilfellet, er at automatiserte enheter er vanskelig å endre når de først er etablert (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 109). Når den postverbale negasjonsplasseringen ved sammensatt verbal er innlært tidlig i løypen som en uanalysert enhet, vil det kreve ekstra kapasitet fra innlæreren å gjennomanalysere denne enheten. I det følgende vil jeg undersøke om bruk av enkel og sammensatt verbalform kan ha sammenheng med korrekt og avvikende strukturer. 84 Tabell 13a: Oversikt over verbalformer i korrekte leddsetninger Verbalform i korrekte leddsetninger Enkel verbalform Sammensatt verbalform Total Polsk 48 9 57 Nederlandsk 53 15 68 Verbalform i korrekte leddsetninger i % Enkel verbalform Sammensatt verbalform Total Polsk 84.2 15.8 100.0 Nederlandsk 77.9 22.1 100.0 Ut fra tabell 13a kan vi se det er flest forekomster av enkel verbalform i korrekte leddsetninger i begge morsmålsgrupper (ca. 80 %). Bruk av sammensatt verbalform i negerte leddsetninger forekommer i ca. 20 % av leddsetningen. De fleste informantene i begge morsmålsgrupper bruker enkel verbalform. Dette kan være fordi informantene ikke har nådd det siste utviklingsstadiet i Hyltenstams innlæringsløype der preverbal negasjon ved sammensatt verbalform er det siste som tilegnes. For øvrig viser tabellen at nederlandske informanter i større grad enn polske har flere korrekte preverbale plasseringer ved sammensatt verbal i leddsetninger. Dette kan tyde på at de nederlandske informantene er nærmere Hyltenstams endelige steg i innlæringsløypen. Om Hyltenstams innlæringsrekkefølge skulle stemme overens med mitt materiale, vil det tilsi at jeg vil finne flere forekomster av avvikende postverbal negasjonsplassering i leddsetninger med sammensatt verbalform. 85 Tabell 13b: Oversikt over verbalform i avvikende leddsetninger Verbalform i avvikende leddsetninger Enkel verbalform Sammensatt verbalform Total Polsk 54 20 74 Nederlandsk 45 5 50 Verbalform i avvikende leddsetninger i % Enkel verbalform Sammensatt verbalform Total Polsk 73.0 27.0 100.0 Nederlandsk 90.0 10.0 100.0 Innenfor bruk enkel verbalform har polske informanter 73 % avvikende leddsetninger og nederlandske informanter har tilsvarende 90 %. Når det gjelder bruk av sammensatt verbalform i avvikende leddsetninger, har polske informanter 27 % og nederlandske har 10 %. Polske informanter skiller seg ut ved å ha flere avvikende strukturer med sammensatt verbalform enn de nederlandske. Som tidligere vist (jfr. Tabell 10), var det flest avvikende nominale at-setninger i den polske gruppen. Det interessante er at i den polske gruppen består de avvikende nominale at-setninger. Følgende eksempler fra det polske materialet illustrerer dette: S0763-626 (Po): … at de f.eks kan ikke komme på jobb S0770-649 (Po): … at jeg kan ikke fårsto det som kommer nye 86 Dette kan skyldes to forhold. For det første kan det ha å gjøre med identifisering av leddsetningskontekst. At-setninger er spesielle i norsk ettersom de både kan ha helsetningsordstilling (skjema A) og leddsetningsordstilling (skjema B). Dette er tilfeller der at-setninger gjengir utsagn i indirekte framstilling. Imidlertid kan slik indirekte framstilling også følge leddsetningsskjema (L. A. Kulbrandstad, 2005, s. 278). På grunn av den varierende leddstillingen, kan det se ut til at informantene overgeneraliserer helsetningsordstillingen til å gjelde alle kontekster der at brukes. Det andre forholdet kan ha å gjøre med verbalformen som er brukt. I den polske gruppen med avvikende leddsetninger, var det flest tilfeller av nominale at-setninger med sammensatt verbal. Dette illustreres i eksempelsetningene ovenfor. Tidligere nevnte jeg at den postverbale plasseringen ved sammensatt verbal i helsetninger kan være innlært som en uanalysert enhet. Når informantene da begynner å bruke leddsetninger med sammensatt verbal, er det lett for at den automatiserte strukturen overføres. Dette er fordi det er vanskelig å endre allerede innarbeidete strukturer. Det krever mye kognitiv kapasitet og bruk av sammensatt verbal i leddsetninger kan derfor være for belastende til at strukturen blir korrekt. Dette stemmer for øvrig overens med materialet hvor det er flest tilfeller av korrekte strukturer med enkel verbalform. 87 7. Drøfting Målet med undersøkelsen har vært å finne ut hvordan polske og nederlandske informanter bruker enkle og komplekse strukturer i negerte setninger. I den sammenheng har jeg brukt begrepene enkel og kompleks struktur i forhold til den kognitive kapasiteten som kreves i en og samme setning. Ut fra dette formulerte jeg problemstillingen: Hvordan bruker informantene enkle og komplekse strukturer i negerte setninger? Hovedfunnet av undersøkelsen viser at det forekommer høy korrekthet i negerte setninger som er et resultat av bruk av enkle strukturer. Med utgangspunkt i dette spør jeg om høy korrekthet av negasjon forekommer i enkle strukturer fordi informantene underproduserer (bevisst eller ubevisst) bruk av negasjon i mer komplekse strukturer. Jeg mener at ubevisst underproduksjon kan kobles til forhold ved selve produksjonen av setninger med negasjon. Bevisst underproduksjon mener jeg kan knyttes til utenomspråklige faktorer som kan påvirke produksjonen. Når det gjelder produksjonsforhold, har jeg undersøkt helsetninger og leddsetninger hver for seg. Dette er fordi det er ulik leddstilling i de to setningstypene, som kan gi ulike forutsetninger for å mestre negasjon. I helsetninger har jeg sett på produksjonsforhold knyttet til ledd i forfelt og i leddsetninger har jeg undersøkt produksjonsforhold med tanke på bruk av enkel og sammensatt verbalform.. 7.1 Produksjonsforhold Negasjon blir først og fremst brukt i fortellende helsetninger hvor negasjonsadverbialet har sin posisjon i midtfeltet på a-plassen som gir postverbal negasjonsplassering. Tidligere forskning har vist at negasjonsadverbialer i midtfeltet forstyrrer en innlærers kapasitet til å mestre andre trekk i setningen som krever oppmerksomhet. Blant annet gjelder dette mestring av inversjonsregelen. Jeg valgt å se dette fra et annet perspektiv. Er det forhold ved produksjonen som gjør at informantene ubevisst velger enkle strukturer som krever mindre kapasitet? Trekk som krever oppmerksomhet og som ikke enda er automatisert, vil kunne føre til avvik når en av reglene ikke beherskes fullt ut. Det vil si at informanten ubevisst kan velge å bruke negasjon i setninger som er mindre pressende, enn å produsere negasjon i 88 komplekse strukturer som innebærer å ha kontroll med flere prosesser samtidig. Dette ser ut til å være tilfellet i mitt materiale. Ubevisst velger informantene å bruke negasjon i enkle strukturer. En interessant observasjon er at i komplekse setninger som fører til avvikende struktur, er det inversjonsanvendelsen som svekkes og ikke negasjonsregelen i seg selv. Dette kan skyldes at inversjon tilegnes senere enn negasjon. Når negasjonsregelen blir automatisert, er det sannsynlig at informantene vil prøve ut mer komplekse strukturer. Hvis negasjonsregelen fortsatt innebærer kontrollert prosessering, er det avgjørende at strukturen er enkel for at regelen skal kunne beherskes. Når det gjelder leddsetninger, vil jeg fremheve ulike forhold som resulterte i avvik. Innlærere blir introdusert for negasjonsregelen enten gjennom innputt i det daglige eller fra undervisning. De trenger kunnskap om regelens omvendte plassering mellom verb og setningsadverbial i helsetning v-a og i leddsetning a-v. Med andre ord når negasjonen plasseres før eller etter verbet. For å finne ut når de ulike plasseringsreglene for negasjon skal brukes, forutsetter det at innlærerne kan identifisere og skille mellom leddsetnings- og helsetningskontekst. Dette ser ut til å være hovedutfordringen for innlærerne. I leddsetningene blir regelen for helsetninger overgeneralisert og fører til avvikende bruk. Slik ufullstendig identifisering av setningstypene kan være en av årsakene til at avvikene opptrer. Overgeneralisering er et tegn på at innlærerne har bevissthet om målspråksregelen for negasjon. Informantenes overforbruk av regler kan være en viktig kilde til opplysninger om mellomspråket som et eget system og gir oss kunnskaper om innlærerens hypoteser om målspråket (Johansen, 2007, s. 31). Utfordringen er å vise når overgeneraliseringen faktisk finner sted. Overbruk av avvikende postverbal negasjonsplassering ved sammensatt verbal i leddsetninger, kan like gjerne være en form for helfraseinnlæring som innlærerne viderefører til å gjelde leddsetninger. Dette er strukturer som allerede finnes i målspråket og som blir oppfattet korrekt i visse sammenhenger. I leddsetninger fører automatiserte postverbale negasjonsplasseringer til avvikende struktur. Dette viser tilbake til problemstillinger knyttet rundt produksjonsforhold, nemlig at automatiserte strukturer er svært vanskelig å endre og krever mye kognitiv kapasitet fra innlæreren. På denne måten knyttes avvik i leddsetninger til produksjonsforhold. 89 Resultatet fra leddsetningene viste overproduksjon av enkle verbalformer. Dette mener jeg har å gjøre med hvor informantene befinner seg i innlæringsløypen. Negasjon ved sammensatt verbal er noe av det siste som tilegnes. At informantene bruker flest strukturer med enkel verbalform, kan være fordi informantene ennå ikke har nådd det siste stadiet. Utfordringen informantene ser ut til å ha ved preverbal plassering ved sammensatt verbal, har i tidligere forskning blitt knyttet til negasjonens plassering før det semantisk tunge verbet. Et hjelpeverb vil ikke knytte til seg like stor oppmerksomhet i den forstand og kan være en grunn til at innlærerne plasserer negasjonen etter hjelpeverbet i leddsetninger. En alternativ forklaring på hvorfor negasjon kun opptrer i enkle strukturer, kan ligge i bruk av uanalyserte enheter. Jeg vil argumentere for at en god del av de korrekte negasjonsplasseringene i helsetningene og de avvikende i leddsetningene kan henge sammen med den ubevisste bruken av uanalyserte enheter. Et slikt syn finner også en viss støtte hos Bolander (1987), som argumenterer for at en del av de vanligst negerte frasene i innlærerspråk er såkalte prefabrikerade sekvenser (Andresen, 2006). Enkle strukturer som finnes i materialet, er vanlige uttrykk som er frekvent i dagligtalen. Tidligere i oppgaven viste jeg at i noen tilfeller ser det ut som ikke + et adjektiv kan være innlært som en uanalysert enhet. Dette illustreres tydelig når uttrykket blir galt plassert i en annen sammenheng. Dette gir avvikende struktur. I den sammenheng kan det også se ut som om verb + negasjon blir innlært som en enhet. I forhold til min undersøkelse ser jeg at også subjektet faller inn under det faste uttrykket. Blant annet finner jeg eksempler av typen det er ikke som er en enkel språklig struktur. Det kan tenkes at informantene har merket seg denne strukturen som et standarduttrykk og bruker dette som en mal for å oppnå korrekte strukturer. Slike negerte uttrykk opptrer ikke med avvikende plassering. Dette gir et bilde av informantenes beherskelse av negasjon. Informantene blir avslørt når denne enkle strukturen opptrer i andre sammenhenger, som for eksempel ved bruk av invertert struktur i samme setning. Da hender det ofte at informanten bruker et foranstilt ledd, men forsetter å bruke det allerede innlærte og automatiserte negasjonsuttrykket. Dette fører så til avvikende struktur når setningen krever inversjon. Den postverbale negasjonsregelen er fortsatt brukt korrekt, men informanten avslører at negasjon er brukt i en uanalysert enhet når det ikke gjennomanalyseres og løses opp. Tilgang på ord og uttrykk har betydningen 90 for hvordan negasjon blir brukt i ulike strukturer. Dette henger igjen sammen med innputt og hvilke negasjonsuttrykk som informantene utsettes for. Jeg ser en tendens til at polske informanter i større grad enn nederlandske viser mer utforskning av negasjonsuttrykk. Det vil si at negasjon ikke kun opptrer i enkle strukturer, men også i mer komplekse. Som vi har sett, har dette ofte ført til avvik i tekstene, men gir likevel et mer variert språk. Det kan se ut som om nederlandske informanter ”sikrer” seg korrekte strukturer for å oppnå høy korrekthet. Det fører til at negasjon forekommer i bare enkle strukturer. Dette kan ha med at de to informantgruppene har ulike forutsetninger før Språkprøven i norsk ble avlagt. De nederlandske informantene har hatt kortere oppholdstid og mindre norskundervisning enn de polske. Dette er noe som kanskje gjør at ikke vil prøve utfordrende negerte strukturer, men velger den enkleste løsningen. Det enkle er ofte det beste – og i dette tilfellet oppnår nederlandske informanter høy korrekthet. 7.2 Utenomspråklige faktorer Underproduksjon av en struktur kan være et unngåelsesfenomen når informantene bevisst unngår å forsøke seg på strukturer som de opplever som utfordrende og vanskelig (Bergreen & Tenfjord, 1999 s.215). Det var et fåtall setninger som ble innledet med et foranstilt ledd som ikke var subjekt i helsetninger, noe som kan vises tilbake til at bruk av invertert struktur med negasjon er en kompleks struktur. Dersom underproduksjon er et bevisst valg fra innlærerens side, kan dette henge sammen med testsituasjonen. Teksten er skrevet i en presset situasjon hvor informantene har et ønske om å produsere flest mulige korrekte strukturer for å bestå prøven. Da vil denne utenomspråklige faktoren spille inn på produksjonen, hvor informanten vil ha et sterkt fokus på form. I flere studier er bruk av fritekst kritisert for å være en oppgavetype som ikke spesielt er egnet for å teste negasjon. Informantene unngår gjerne den strukturen man er på jakt etter. Dette ser ut til å gjelde informanter som er i en tidlig fase av innlæringen, og som gjerne ikke har nok språklig kompetanse til å produsere hele tekster. Dette var tilfellet i Andresens (2006) undersøkelse av negasjon der hun skriver at ”… informantene har på dette tidspunktet ikke god nok kompetanse til å skrive en lang stil. I den lille teksten de presenterer, bruker de kun enkle setninger med strukturer de 91 stort sett behersker”. I slike tilfeller kan det se ut til at bruk av fritekst som metode kan være en ulempe for å få tak i strukturen man vil undersøkelse, fordi det er få eksempler på negasjon. Dette var også tilfelle i Lunds undersøkelse av negasjon, hvor hennes testapparat bestod av både fri muntlig og skriftlig tekstproduksjon. Det vil si enten fri samtale eller en fri skriftlig skildring av en billedtekst (Lund, 1997). Hennes form for testing av negasjon, har blitt kritisert for ikke å gi nok forekomster av relevant negasjonsstrukturer. I tillegg innebærer produksjon av fritekst at informantene bruker sitt aktive vokabular. Siden informantene befinner seg på et tidlig stadium, resulterer det i svært få og varierte eksempler. ”De fleste av Lunds negasjonseksempler opptrer i fraser som jeg ved ikke, jeg er ikke, jeg har ikke, jeg snakker ikke – fraser som alle kan regnes som svært frekvente i både innfødt tale og innlærerspråk, og derfor også med stor sannsynlighet kan være automatisert” (Andresen, 2006 s. 42). Det kan derfor se ut til at fritekst som testmetode på et tidlig innlæringstidspunkt ikke er spesielt egnet til å teste negasjon. Jeg kan ikke si at det er få eksempler på negasjon i mitt materiale. Av de 100 tekstene fra den polske morsmålsgruppen og de 99 tekstene fra den nederlandske, har jeg ikke hatt vanskeligheter med å finne setninger med negasjon. Jeg ser derfor ikke bruk av fritekst som en ulempe i forhold til dette punktet. Informantene mine er heller ikke på et tidlig stadium i innlæringen, ettersom flesteparten av dem har oppholdt seg i Norge mellom 0 – 2 år og gjennomgått inntil 400 timer norskopplæring (jfr. tabell 2 og 3). Dette gir dem et godt utgangspunkt for å kunne produsere tekster, noe som gjenspeiles i ordtilfanget. Tekstene i materialet består av mellom 200 – 400 ord og informantene produserer i gjennomsnittlig 3-4 setninger med negasjon per tekst. Erfaringene jeg gjorde fra pilotundersøkelsen, var at selve undersøkelsesmetoden man bruker kan ha innvirkning på resultatet. Bruk av fritekst som datamateriale, kan føre til at kun visse strukturer opptrer i materialet. Dette viser tilbake til både Lund og Andresen sine funn, nemlig at informantene kun bruker ”… enkle setninger med strukturer de stort sett behersker” og negasjonseksemplene opptrer i fraser som mest sannsynlig kan være automatisert. Spesielt er dette interessant når tekstene i materialet er skrevet i en testsituasjon hvor det kreves høy forekomst av korrekte strukturer. Informantene må bestå Språkprøven i norsk for å kvalifisere seg for testen på høyere nivå. I tillegg er prøven et anbefalt grunnlag for fagarbeidere og andre som skal delta i yrkeslivet. Dette skaper et ønske og kanskje for noen et ekstra press for å 92 bestå testen og kan være en av grunnene til at informantene ”sikrer” setninger med negasjon som de behersker. Jeg har tatt med et lite utdrag fra en av de nederlandske tekstene og en setning fra en polsk informant som illustrerer mitt poeng: S0387 (Ne): Først og fremst , må jeg lære å snakke og skrive flyttende norsk. Jeg tror jeg har lært noen (Tror du det også? Jeg håper det, fordi kanskje jeg har bestått språkproven ) Det er som mora min har alltid sagt sa : hvis du jobber mye for noen ting , du skal ha det greie ! S0164 (Po): Jeg beklager at jeg har skrevet ikke så pent, men jeg var veldig nervøs. Med dette som bakgrunn, kan høy korrekthet av enkle strukturer med negasjon nettopp være et utslag av at innlæreren unngår mer komplekse strukturer. Verdien av tekstene er stor, fordi språkprøven er av stor betydning for innlærere som gjennomgått testen. Det at innlærere produserer enkle setninger med strukturer de stort sett behersker, kan være at de ønsker å bestå testen. En slik problemstilling fører tilbake til avsnittet om kompetanse vs. performanse. Er høy korrekthet av fortellende helsetninger med negasjon et reelt bilde av innlærernes egentlige kompetanse, eller gir det kun et overflatisk bilde av performansen hvor informantene kun bruker negasjon i strukturer de behersker? Bruk av fritekst som metode kan fange opp alternative utforminger av negasjon, mer enn det som elisiterte oppgaver vil kunne gjøre. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på om negasjon kun foregår i enkle strukturer. En løsning på dette kan være å bruke forskjellige undersøkelsesmetoder som ville gitt et klarere bilde av informantenes kompetanse. En mulig forklaring på underproduksjon som et unngåelsesfenomen, er at innlærerne mer eller mindre bevisst prøver å unngå og produsere visse konstruksjoner. De forstår at det innebærer et produksjonsproblem som vil kunne føre til avvik (Berggreen & Tenfjord, 1999. s. 215). Derfor mener jeg at valg av enkel struktur har en sammenheng med den pressete testsituasjonen. Underproduksjon har blitt observert når det er mindre frekvent bruk av en struktur hos en morsmålsgruppe i forhold til målspråket (Berggreen & Tenfjord, 1999, s. 214). I den sammenheng vil jeg trekke fram bruk av inversjon og negasjon i en og samme setning. Polsk er et språk som ikke har en liknende inversjonsregel i sitt språk, sammenlignet med nederlandsk som har en tilsvarende regel. Det skulle tilsi at underproduksjon ville opptre blant de polske informantene når det gjaldt å bruke inversjon i negerte setninger. Det viser seg likevel 93 at polske informanter i større grad enn de nederlandske tester ut alternative former for negasjon. Selv om det resulterer i flere avvik, viser de likevel at de er på vei mot å utvikle mer kompliserte strukturer med negasjon. Det er ikke lett å skulle trekke bastante slutninger i et avgrenset materiale som er produsert i en bestemt situasjon. Jeg mener at et reelt bilde av beherskelse av negasjon ville vært blitt bedre belyst ved å bruke flere undersøkelsesmetoder på samme informantgruppe. I mitt materiale mener jeg at testsituasjonen har hatt for stor innvirkning på friteksten som er produsert til å kunne si noe generelt om negasjonsbeherskelse. Ved å bruke et materiale fra andre testsituasjoner og bringe inn flere innlærerspråk, ville dette ha gitt et mer utfyllende bilde. I tillegg ville et informantutvalg med mer identisk bakgrunn (oppholdstid og omfang av norskopplæring) gitt et sikrere grunnlag for å trekke konklusjoner. Likevel har jeg funnet en del trekk som viser at nederlandske informanter har en fordel i innlæringen som resulterer i færre avvik, noe som viser tilbake til at strukturene i språket er såpass like. Den største svakheten med undersøkelsen er at jeg kun har sett på visse trekk i setninger med negasjon som kan defineres som komplekse strukturer. Ved å se på hvordan andre setningsadverbial opptrer i enkle eller komplekse strukturer, kan en finne ut om negasjonsadverbiale er spesielle i forhold til disse. Det ville vært interessant å undersøke om andre adverbialer ville vært like forstyrrende når de brukes i komplekse strukturer. Andre setningsadverbial er også viktige i setningen, ettersom de modifiserer setningen på ulike måter. 94 8. Litteraturliste Andresen, H. S. (2006). Ikke vanskelig?: om innlæring av negasjon i norsk i et markerthetsperspektiv. H.S. Andresen, Oslo. Hentet fra http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=49848 Arbeiderpartiet. (2011). Integreringspolitisk dokument (Landsmøte). fra http://arbeiderpartiet.no/Politikken/Landsmoetet- 2011/Integreringspolitisk-dokument Berggreen, H., & Tenfjord, K. (1999). Andrespråkslæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bolander, M. (1988). Nu ja hoppas inte så mycke. Om inversion och placering av negation och adverb i svenska som andrespråk. I K. Hyltenstam & I. Lindberg (Red.), Första symposiet om svenska som andraspråk (s. 2 b.). [Stockholm]: Stockholms universitet. (Opptrykk. Brautaset, A. (1996). Inversjon i norsk mellomspråk: en undersøkelse av inversjon i stiler skrevet av innlærere med norsk som andrespråk. Novus, Oslo. Hentet fra http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:nonb_digibok_2008072904018 - &struct=DIV18 Ellis, R. (1994). The study of second language acquisition. Oxford: Oxford University Press. Ellis, R. (1997). Second language acquisition. Oxford: Oxford University Press. Faarlund, J. T., Lie, S., & Vannebo, K. I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. Farner, G. (2006). Nederlandsk grammatikk. [Oslo]: Unipub. Fisiak, J., Lipinska-Grzegorek, M., & Zabrocki, T. (1978). An introductory englishpolish contrastive grammar. warszawa. Friberg, J. H. (2011). ”Do nauki norweskiego” Godt no(rs)k?: om språk og integrering Hentet fra http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/PRINTVERSJON_Godt norska.pdf Gass, S. M., & Selinker, L. (1994). Second language acquisition: an introductory course. Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum. Golden, A., Kulbrandstad, L. I., & Tenfjord, K. (2007). Norsk andrespråksforskning – utviklingslinjer fra 1980-2005. Nordand: nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, 1(2), 5-41. Gundersen, D. (2012). feltanalyse - grammatikk. Hentet fra STORE NORSKE LEKSIKON website: http://snl.no/feltanalyse/grammatikk Hagen, J. E. (1998). Norsk grammatikk for andrespråkslærere. Oslo: Ad notam Gyldendal. Helgå, H. B. (2008). Negasjon i norsk som andrespråk. NTNU, [Trondheim]. Hillestad, B. (2004). Teoretiske innfallsvinkler til forståelse av andrespråkstilegnelse - en oversikt. Motskrift: tidsskrift for språk og litteratur(1), 32-41. Janik, M. O. (2010). Polakk i norsk fortid. Om feil gjort av polskspråklige norskinnlærere i bruk av prefektum og preteritum., UNIWERSYTET IM. ADAMA MICKIEWICZN, Poznan. Jespersen, O. (1917). Negation in English and other languages (Vol. 1:5). København: Kommissionær: Levin & Munksgaard. 95 Joensen, L. (2011). Mellomspråksvariasjon i anvendelsen av presenskopula i norsk 2. En transferundersøkelse av to innlærergrupper basert på ASK. NTNU. Johansen, H. (2007). Ja takk, begge deler. En undersøkelse av variasjonsmønstre i anvendelse av invertert ordstilling i norske mellomspråkstekster. Universitetet i Bergen. Johansen, H. (2008). Inversjon i norsk innlærerspråk. En undersøkelse av variasjonsmønstre i skrevne tekster. NOA norsk som andrespråk, 24(2). Kulbrandstad, L. A. (2005). Språkets mønstre: grammatiske begreper og metoder. Oslo: Universitetsforl. Kulbrandstad, L. I. (1998). Lesing på et andrespråk: en studie av fire innvandrerungdommers lesing av læreboktekster på norsk. 30, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo. Kunnskapsdepartementet. (1995). NOU: 12 Opplæring i et flerkulturelt Norge. 4.2.1 Hva er morsmål? Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995- 12/4.html?id=140256 Larsen-Freeman, D., & Long, M. H. (1991). An introduction to second language acquisition research. London: Longman. Lie, S. (2005). Kontrastiv grammatikk: med norsk i sentrum. Oslo: Novus. Lindstad, A. M. (2007). Analysis of negation: structure and interpretation. nr. 284, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo. Lund, K. (1997). Lærer alle dansk på samme måde?: en længdeundersøgelse af voksnes tilegnelse af dansk som andetsprog. [Herning]: Special-pædagogisk forlag. Mac Donald, K. (1997). Spørsmål om grammatikk. Når norsk er andrespråk. Oslo: Cappelen. Malmo, G. (2004). Mellomspråk og mellomspråkanalyse Norskdidaktikk: tekstnær og elevnær undervisning (s. 431-443). Oslo: Universitetsforl. (Opptrykk. Mohsen, K. H. (2011). Negation in English: compared to Norwegian. K.H. Mohsen, Kristiansand. Ragnhildstveit, S. (2009). Genustildeling og morsmåltransfer i norsk mellomspråk: en korpusbasert studie. S. Ragnhildstveit, Bergen. Hentet fra https://bora.uib.no/bitstream/1956/3732/1/65414320.pdf Tenfjord, K., Hagen, J. E., & Johansen, H. (2009). Norsk andrespråkskorpus (ASK) – design og metodiske forutsetninger. NOA - norsk som andrespråk, 25(1). Tveit, R. G. (2009). Inversjon i norsk: når polsk og tysk er morsmål. R.G. Tveit, Oslo. Åfarli, T. A., Eide, K. M., Johnsen, L. G., Nilsen, R. A., & Nordgård, T. (2003). Norsk generativ syntaks. Oslo: Novus. 96 9. Vedlegg Vedlegg 1 Oversikt over to identiske tekster i det nederlandske materialet s0074: Barneoppdragelse Oppgave 2. Barneoppdragelse. Skriv en tekst om barneoppdragelse. Det er ingen fast bruksanvisning til barneoppdragelse men det er mange ting som men må ta hensyn til vil men oppdrage barna på en riktig måte. Mange ting ene spiller en stor rolle når det gjelder prossesen som gjør at barna blir også voksen . Hvis det går galt med barna , ungdommen og tenåringen er det ikke alltid foreldrenes skyld. Hvordan er det på skolen? Med hvilken barna leker barnet ditt i fritiden? Hvor mye respekt viser barna for voksene ? Hva ser barna på tv sent om kvelden? Og foreldrene, har de mye tid for barna eller er de mer opptat av egen kariere og jobb . Kontrolerer de nok hva barna driver med i fritiden og viser de nok oppmerksomhet for barna? Lærer barna at de bør å ha respekt for hver alder , rass , hudfarge og nasjonalitet . Det er viktig at barna skal lære følelser for rettferdighet, ærlighet og kjærlighet. Da blir samfunnet vår mye bedre enn at barna er fullt av agressivitet og hat. Det er flere ting som er viktig men disse er noe av dem som bør man tenke på når det dreier om barneoppdragelse. s0141: Barneoppdragelse Oppgave 2. Barneoppdragelse. Skriv en tekst om barneoppdragelse. Det er ingen fast bruksanvisning til barneoppdragelse men det er mange ting som men må ta hensyn til vil men oppdrage barna på en riktig måte. Mange ting ene spiller en stor rolle når det gjelder prossesen som gjør at barna blir også voksen . Hvis det går galt med barna , ungdommen og tenåringen er det ikke alltid foreldrenes skyld. Hvordan er det på skolen? Med hvilken barna leker barnet ditt i fritiden? Hvor mye respekt viser barna for voksene ? Hva ser barna på tv sent om kvelden? Og foreldrene, har de mye tid for barna eller er de mer opptat av egen kariere og jobb . Kontrolerer de nok hva barna driver med i fritiden og viser de nok oppmerksomhet for barna ? Lærer barna at de bør å ha respekt for hver alder , rass , hudfarge og nasjonalitet . Det er viktig at barna skal lære følelser for rettferdighet, ærlighet og kjærlighet. Da blir samfunnet vår mye bedre enn at barna er fullt av agressivitet og hat. Det er flere ting som er viktig men disse er noe av dem som bør man tenke på når det dreier om barneoppdragelse. 97 Vedlegg 2 Oversikt over polske informanter Informantnr Oppholdstid i Norge (antall år) Antall timer norskopplæring Antall setninger med negasjon S0052 1 til 2 401 til 500 3 S0055 0 til 1 201 til 400 2 S0057 1 til 2 501 til 850 7 S0059 5 (over) 401 til 500 1 S0076 0 til 1 201 til 400 5 S0078 5 (over) 501 til 850 4 S0079 0 til 1 0 til 200 3 S0080 0 til 1 0 til 200 5 S0084 0 til 1 401 til 500 9 S0159 5 (over) rest 5 S0161 0 til 1 201 til 400 2 S0162 0 til 1 401 til 500 4 S0163 0 til 1 401 til 500 2 S0164 0 til 1 201 til 400 8 S0165 1 til 2 401 til 500 2 S0166 0 til 1 501 til 850 3 S0168 1 til 2 rest 8 S0169 0 til 1 501 til 850 5 S0171 0 til 1 501 til 850 2 S0593 1 til 2 rest 9 S0594 1 til 2 501 til 850 2 S0603 4 til 5 201 til 400 1 S0611 1 til 2 501 til 850 7 S0645 0 til 1 201 til 400 5 S0646 5 (over) 201 til 400 1 S0647 0 til 1 rest 4 S0649 0 til 1 401 til 500 4 S0651 1 til 2 501 til 850 6 S0652 1 til 2 501 til 850 6 S0653 1 til 2 851 til 1500 8 S0654 0 til 1 201 til 400 4 S0656 2 til 3 401 til 500 1 S0658 0 til 1 201 til 400 3 S0717 0 til 1 0 til 200 6 S0718 1 til 2 201 til 400 3 S0719 1 til 2 501 til 850 2 S0722 1 til 2 201 til 400 6 S0723 3 til 4 501 til 850 2 S0724 1 til 2 501 til 850 1 S0725 2 til 3 501 til 850 4 S0726 1 til 2 501 til 850 5 98 Informantnr Oppholdstid i Norge (antall år) Antall timer norskopplæring Antall setninger med negasjon S0727 2 til 3 501 til 850 9 S0728 0 til 1 401 til 500 3 S0729 3 til 4 201 til 400 2 S0732 1 til 2 201 til 400 2 S0733 0 til 1 501 til 850 4 S0734 0 til 1 401 til 500 3 S0735 0 til 1 201 til 400 6 S0742 5 (over) 201 til 400 6 S0745 0 til 1 201 til 400 2 S0747 0 til 1 201 til 400 2 S0753 0 til 1 201 til 400 4 S0755 1 til 2 rest 6 S0756 1 til 2 201 til 400 2 S0758 2 til 3 0 til 200 3 S0759 1 til 2 201 til 400 1 S0760 0 til 1 201 til 400 3 S0761 0 til 1 201 til 400 2 S0762 0 til 1 201 til 400 5 S0763 0 til 1 201 til 400 2 S0765 1 til 2 0 til 200 7 S0766 1 til 2 501 til 850 5 S0767 0 til 1 201 til 400 4 S0770 0 til 1 201 til 400 8 S0771 1 til 2 201 til 400 5 S0772 1 til 2 201 til 400 6 S0773 0 til 1 201 til 400 3 S0783 0 til 1 rest 2 S0784 1 til 2 201 til 400 4 S0785 1 til 2 201 til 400 5 S0786 1 til 2 401 til 500 4 S0787 rest 501 til 850 1 S0791 2 til 3 201 til 400 5 S0793 rest 401 til 500 2 S0794 1 til 2 201 til 400 7 S0796 1 til 2 201 til 400 5 S0800 0 til 1 501 til 850 6 S0916 0 til 1 401 til 500 4 S0921 rest rest 9 S0924 1 til 2 0 til 200 8 S0939 1 til 2 201 til 400 3 S0940 2 til 3 rest 6 99 Informantnr Oppholdstid i Norge (antall år) Antall timer norskopplæring Antall setninger med negasjon S0943 5 (over) rest 6 S0948 5 (over) 501 til 850 2 S0949 0 til 1 501 til 850 7 S0955 5 (over) 401 til 500 3 S0956 4 til 5 0 til 200 7 S0967 0 til 1 401 til 500 4 S0978 2 til 3 201 til 400 7 S0979 1 til 2 501 til 850 4 S0980 1 til 2 201 til 400 3 S0981 1 til 2 201 til 400 3 S0983 0 til 1 201 til 400 3 S1005 1 til 2 201 til 400 3 Total 398 Oppholdstid 0 til 1 38 1 til 2 34 2 til 3 7 3 til 4 2 4 til 5 2 5 (over) 8 rest 3 Total 94 Norskopplæring 0 til 200 7 201 til 400 40 401 til 500 15 501 til 850 22 851 - 1500 1 rest 9 Total 94 100 Vedlegg 3 Oversikt over nederlandske informanter Informantnr Oppholdstid i Norge (antall år) Antall timer norskopplæring Antall setninger med negasjon S0021 1 til 2 201 til 400 6 S0022 1 til 2 201 til 400 2 S0023 1 til 2 201 til 400 1 S0024 1 til 2 201 til 400 2 S0025 0 til 1 0 til 200 7 S0071 1 til 2 0 til 200 6 S0072 1 til 2 201 til 400 6 S0073 0 til 1 201 til 400 5 S0075 0 til 1 201 til 400 4 S0105 0 til 1 201 til 400 1 S0106 0 til 1 201 til 400 1 S0108 0 til 1 201 til 400 2 S0109 0 til 1 201 til 400 4 S0120 0 til 1 0 til 200 5 S0122 1 til 2 401 til 500 2 S0125 0 til 1 201 til 400 9 S0128 0 til 1 201 til 400 3 S0141 1 til 2 201 til 400 2 S0147 1 til 2 201 til 400 9 S0148 1 til 2 401 til 500 7 S0196 1 til 2 0 til 200 3 S0359 0 til 1 201 til 400 1 S0360 0 til 1 201 til 400 5 S0361 0 til 1 401 til 500 1 S0362 1 til 2 201 til 400 1 S0363 0 til 1 201 til 400 1 S0364 3 til 4 201 til 400 1 S0365 1 til 2 401 til 500 5 S0366 1 til 2 201 til 400 1 S0367 2 til 3 401 til 500 2 S0368 0 til 1 201 til 400 6 S0369 0 til 1 401 til 500 4 S0370 0 til 1 201 til 400 2 S0371 1 til 2 201 til 400 4 S0372 1 til 2 201 til 400 1 S0373 1 til 2 201 til 400 6 S0374 0 til 1 201 til 400 3 S0375 0 til 1 201 til 400 4 S0376 0 til 1 201 til 400 3 S0377 0 til 1 201 til 400 6 S0378 0 til 1 201 til 400 2 101 Informantnr Oppholdstid i Norge (antall år) Antall timer norskopplæring Antall setninger med negasjon S0379 1 til 2 201 til 400 9 S0380 0 til 1 201 til 400 3 S0381 1 til 2 501 til 850 3 S0382 1 til 2 501 til 850 11 S0383 1 til 2 201 til 400 6 S0385 2 til 3 501 til 850 4 S0386 0 til 1 201 til 400 6 S0387 0 til 1 201 til 400 3 S0388 1 til 2 201 til 400 3 S0389 1 til 2 401 til 500 4 S0390 1 til 2 201 til 400 6 S0391 1 til 2 201 til 400 2 S0392 0 til 1 201 til 400 5 S0393 0 til 1 201 til 400 3 S0394 0 til 1 201 til 400 3 S0397 0 til 1 rest 4 S0398 0 til 1 201 til 400 2 S0399 0 til 1 201 til 400 4 S0400 0 til 1 201 til 400 6 S0401 1 til 2 201 til 400 5 S0402 1 til 2 201 til 400 2 S0403 0 til 1 201 til 400 5 S0404 1 til 2 201 til 400 2 S0405 0 til 1 rest 1 S0406 0 til 1 201 til 400 5 S0407 0 til 1 201 til 400 4 S0408 0 til 1 0 til 200 4 S0409 3 til 4 0 til 200 1 S0411 0 til 1 0 til 200 4 S0412 0 til 1 rest 2 S0413 0 til 1 201 til 400 10 S0414 0 til 1 201 til 400 2 S0415 1 til 2 201 til 400 4 S0416 0 til 1 0 til 200 4 S0418 1 til 2 201 til 400 7 S0419 1 til 2 201 til 400 3 S0420 0 til 1 0 til 200 5 S0421 0 til 1 0 til 200 1 S0422 4 til 5 0 til 200 2 S0423 4 til 5 0 til 200 2 102 Informantnr Oppholdstid i Norge (antall år) Antall timer norskopplæring Antall setninger med negasjon S0424 0 til 1 0 til 200 2 S0425 0 til 1 201 til 400 10 S0426 1 til 2 201 til 400 1 S0427 0 til 1 0 til 200 6 S0922 0 til 1 0 til 200 2 S0932 0 til 1 401 til 500 1 S0953 1 til 2 201 til 400 6 S0960 0 til 1 0 til 200 3 S0963 rest rest 3 S0970 0 til 1 0 til 200 1 Total 343 Oppholdstid 0 til 1 51 1 til 2 33 2 til 3 2 3 til 4 2 4 til 5 2 5 (over) 0 rest 1 Total 91 Norskopplæring 0 til 200 17 201 til 400 59 401 til 500 8 501 til 850 3 851 - 1500 0 rest 4 Total 91 103 Vedlegg 4 Polske negerte ytringer med negasjonstype og koding Informantnr/Tekst- id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0052 401 Jeg aldri glemmer han aldri HA S0052 400 Jeg kunne ikke gjøre noe ikke HK S0052 402 Jeg ville transportere han til annet sted, ville jeg gi alt som mulig at han ikke kunne dø ikke LK S0055 403 Men det å være venner ikke kan være enesidig ikke HA S0055 404 Men jeg tror at det ikke er sant ikke LK S0057 410 Veldig ofte de er ikke lurt å gå ut alene om kvelden ikke HA S0057 409 I mitt land unge mennesker har ingen problem med å kjøpe " noe å drikke " ingen HA S0057 405 Og det er ikke så rart, fordi alkohol hjelper i å slappe av , å glemme om problemmer ikke HK S0057 406 Det gjelder ikke bare helsa dessverre ikke HK S0057 407 Folk fostår ikke at alkohol er en stor fare for oss selv ikke HK S0057 408 Hvem hørte ikke om fransk vin, polsk vodka, kinesisk sake eller scotish whisky? ikke HK S0057 411 Hvis de har ikke penger til å kjøpe mer ber de mennesker som treffes på gata ikke LA S0059 412 Flere av samene snakker bare samisk , flere fåstor ikke nosk ikke HK S0076 413 Mange folk tror kanskje at lærerne på skole burde å appdrage barna men det er ikke let t fordi de må lære barna så de kan få godt utdanelse ikke HK S0076 414 Men det går også og det blir ikke let ikke HK S0076 415 Jeg vet at det er ikke let å oppdrage godt barna nå, men det er viktig at man begyner med å jobbe med barna helt fra de er små ikke LA S0076 416 Mange kvinner går på job å ha barna i barnehage eller ha dagmama hjemme, da vet vi at barna blir ikke oppdraget godt ikke LA S0076 417 F.eks. mor kan lare barna å vare lydig og vis de vil ikke høre så kan de få straff ikke LA S0078 420 Å være foredre foreldre er det ikke så lett oppgave ikke HA S0078 418 Begge foreldrene jobber og de har ikke så mye tid til barna si ikke HK S0078 419 Det er ikke lett å oppdra barna , det er våre vanskeligste oppgave i livet vårt ikke HK S0078 421 De kjøper dem de dyreste klærne klærne, data og alt annet som de faktisk ikke trenger. ikke LK S0079 422 Nå skolen begunner har alle lærer den oppgave til barneoppdragelsen, og det er ofte ikke så lett fordi alle barn kommer fra forskjellige familier og steder ikke HK S0079 423 Nå de er ikke i barnehagen, så har foreldrene den største oppgaven for livet til de , fordi foreldrene må vise dere barn den riktige vei en for livet. ikke LA S0079 424 Da barneoppdragelsen har forandret seg så mye fra før til nå, menner jeg at det er ikke så lett til å finne en riktig losning i alle samfunner ikke LA S0080 425 Begge sider må være åpne for hverandre, og oppdragelsen må ikke blir statisk ikke HK S0080 426 Det er viktig å forklare disse grensene så vidt (mye) som barnet kan forstå dem, men det er også vi viktig at barnet lærer å være lydig selv om det ikke forstå alt det skal gjøre ikke LK S0080 427 Barnet må lære å respektere andre mennesker , og at det ikke er den som bestemmer, særlig ikke over foreldrene ikke LK S0080 428 Til slutt må ennå kjærligheten blir nevnt, som ikke må komme til slutt i oppdragelsen ikke LK S0080 429 Bare på denne måten kan forholdet til barnet blir en relasjon som ikke er bare ensidig ikke LK S0084 431 Barna måtte ofte hjelpe til med hagen, gris og andre dyr og de hadde ikke så mye fritid ikke HK 104 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0084 432 I dag er vi også veldig optatt med familie , men vi har ikke så mye tid til å være sammen med familien vår ikke HK S0084 433 Derfor blir det ikke bare mann , men også kone som bestemmer om viktige saker i familie ikke HK S0084 434 Vi snakker ikke så mye med barna for - igjen - er både vi og barna optatt med andre aktiviteter ikke HK S0084 435 Man bør ikke fordømme ikke HK S0084 430a De hadde ikke utdannelsen, og ofte fikk de ikke lov å si hva de mente ikke HK S0084 430b De hadde ikke utdannelsen, og ofte fikk de ikke lov å si hva de mente ikke HK S0084 436 Siden kvinner jobbet ikke , hadde de mer tid til å være sammen med barna, snakke sammen og gjøre forsjellige ting sammen ikke LA S0084 437 Samtidig bruker vi mer ferdig mat med mye salt og E-stoffer som er ikke så veldig sunt ikke LA S0159 438 Det er ikke så lett å ha barn ikke HK S0159 439 Han gjør ikke alltid leksene sine ikke HK S0159 440 ..@navnf er bra elev, men av og til er hun ikke så sarlig snill og hyggelig ikke HK S0159 441 Jeg tror ikke det ikke HK S0159 442 Vi kan ikke tro at norske skoler gjør det ikke HK S0161 443 Det er ikke så lett å lære et nytt språk i voksen alder ikke HK S0161 444 Det gjelder både dem som lærer seg og dem som hører ikke fårståelig språk ikke LA S0162 445 Det er ikke lett å lære en annet språk hvis man er voksen ikke HK S0162 446 Hvis jeg er sliten, har jeg ikke lyst til å gjøre hjemmeoppgaver eller høre på CD ikke HK S0162 447 Jeg tror at det er esvært vanskelig for de som ikke lærte annet språk før og for de som snakker bare norsmål hele sitt liv ikke LK S0162 448 Det skjer ofte at jeg ikke kan gå på kurs fordi det er umulig å gå tidligere fra jobb ikke LK S0163 449 Jeg har ikke barn, så det er litt vanskelig å skrive om det ikke HK S0163 450 Foreldrene er opptat av arbeide sine og lærere har ikke so mye tilbud for barna ikke HK S0164 451 I fjor ønsket jeg å å lære meg engelsk så bra som det mulig men jeg hadde ikke motivasjon til det ikke HK S0164 452 Veldig ofte var jeg trøtt når jeg kom hjem etter jobben min og jeg hadde ikke lyst til å lære lese engelsk ikke HK S0164 453 Jeg begynte å gå på norskkurs, men det gikk ikke lett ikke HK S0164 454 Jeg kunne ikke huske at verben måtte stå på den 2 annen plassen i setningen og jeg hadde også store problemer med adjektivbøying ikke HK S0164 455 Voksne mennesker lærer ikke så fort som barna ikke HK S0164 456a Det tenkte jeg aldri at jeg skulle lære meg et fremmed språk i voksen alder og det tenkte jeg aldri at det kunne være norsk ikke HK S0164 456b Det tenkte jeg aldri at jeg skulle lære meg et fremmed språk i voksen alder og det tenkte jeg aldri at det kunne være norsk ikke HK S0164 457 Jeg beklager at jeg har skrevet ikke så pent, men jeg var veldig nervøs ikke LA S0165 458 Det var ikke lett å lære fremmed språk i voksen alder ikke HK S0165 459 Når jeg gikk på kurs, hadde jeg ikke vond i ryggen ikke HK S0166 460 De reiser seg ikke lenger opp når gamle kommer inn i værelse , de tyrraniserer sine lærere ikke HK S0166 461 Darfor må de ikke falle utenfor ikke HK S0166 462 De har også sine meninger, som voksne har ikke tid til å høre på ikke LA S0168 463 Det er ikke bare foreldre som bør oppdra barna ikke HK S0168 464 Det er noen fordel fordi at de lærer mye og prøver seg i arbeidsmiliøet men de kan ikke bruke alle penger uten kontroll ikke HK S0168 465 Det er ikke lov til å slå barn ikke HK 105 Informantnr/Tekst-id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjonstype Koding S0168 466b De barna som ikke reiser seg når de gamle går inn på bussen har ikke fått riktig oppdragelse! ikke HK S0168 468 Man må lære dem at miliøet kan ikke forurenses og eldre mennesker må respekterer ikke LA S0168 469 Jeg synes at det hjelper dem til å forstå at det de gjorde var ikke riktig ikke LA S0168 467 Selv om jeg ikke har barn, har jeg kontakt med dem hver dag ikke LK S0168 466a De barna som ikke reiser seg når de gamle går inn på bussen har ikke fått riktig oppdragelse! ikke LK S0169 470 Noen av foreldrene ville ikke være sammen med barna sine ikke HK S0169 471 Jeg kan ikke skrive en teori hvordan vi bør oppdra barn ikke HK S0169 474 Da jeg hadde ikke barn, hadde jeg mange teorier om oppdragelsen ikke LA S0169 473 Mange ganger har de andre sagt til meg at jeg ingenting vet om det ingenting LA S0169 472 Det er et vanskelig tema til meg fordi jeg ikke har barn ikke LK S0171 475a Jeg har ingen barn men jeg har hørt at det er ikke lett å oppdra barna ingen HK S0171 475b Jeg har ingen barn men jeg har hørt at det er ikke lett å oppdra barna ingen LA S0593 482 Noen ganger diskuterer vi, har forskjellige menninger , men krangler vi aldri aldri HA S0593 483 Vi treffer hverandre eller snakke i telefonen ikke så ofte ikke HA S0593 477 Men det er ikke riktig, fordi en venn er det en person , som man kan stole på, kan regne på , kan få hjelp og forståelse ikke HK S0593 478 Det er ikke lett å finne slik person ikke HK S0593 479 Derfor har jeg ikke så mange venner ikke HK S0593 480 Hvis hun er trist ( hva skjer ganske sjelden), blir det ikke lenge ikke HK S0593 481 Det finnes ikke så flere folk , som kan lytte slik andre personer ikke HK S0593 476 Folk trenger noen for å ikke være alene ikke LK S0593 484 Men jeg vet at de ikke hjelper meg om jeg trenger det ikke LK S0594 485 Det er ikke bare å kjene hverandre ikke HK S0594 486 For meg det er en viktig forhold som ikke er lett å skaffe ikke LK S0603 487 Grieg var heller ikke fremmed hjemme hos oss; broren min er nemlig musikker ikke HK S0611 488 Selv om jeg trives veldig godt i norge , kan jeg ikke si at jeg har noen venner her i det norske samfunnet ikke HK S0611 489 Men jeg kan ikke si at de er vennene mine ikke HK S0611 490 Det betyr ikke at de ikke er verken behagelig eller snille mot meg ikke HK S0611 491 Jeg kunne ikke tenke på livet uten min beste vennine som heter @navnf ikke HK S0611 492 Det er ikke gjort i en håndvending ikke HK S0611 494 Venn som er med oss bare i de herlige dager og unngår oss når vi er triste, er de ikke så viktig til å skape vennskap med han eller hun han eller hun ikke HK S0611 493 Jeg bare håper at ord " vennskap " ikke kommer til å forsvinne og det blir mulig å finne det i ordbøker om få år ikke LK S0645 498 Samfunnet før levde før " ikke så fort " ikke HA S0645 495 Men hvis vi tenker om " før " har vet vi ikke så veldig om det skulle gjelde samfunnet som levde for 50 år siden eller ennå tidligere ikke HK S0645 496 Kansje var det ikke så dårlig kunne å leve uten å vite hva skjer i verden ikke HK S0645 497 Det blir nok ikke vanskelig om få år å reise til en annen planet eller galaktikk om få år siden ikke HK S0645 499 Med " nå " er kanskje ingen problem for å forklare ingen HK S0646 500 Med dagens okologiske økologiske krav og nye forsknings resultater gjennbruk er ikke så enkllt enklt og bilig prosesse ikke HA S0647 501 Gjenbruk er dessverre ikke lett å innføre ikke HK 106 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0647 502 Det er ikke revolusjon, fordi mange sivilisasjoner gjorde det før ikke HK S0647 503 I daglig liv kjøper man mange varer uten å tenke om hvordan de produseres og hva som skjer med dem etter bruk (når man trenger dem ikke lenger) ikke LA S0647 504 Vi bruker ressursene som kan ikke fornyes uten å tenke hva som kan skje etter de er ute ikke LA S0649 505 Men av og til vet de ikke hvilke n av måter er det ikke HK S0649 506a Jeg har ikke barn, og det betyr at det ikke er så lett å skrive om det ikke HK S0649 506b Jeg har ikke barn, og det betyr at det ikke er så lett å skrive om det ikke LK S0649 507 Det er vanlig at de ikke har tid til å bli sammen med barn ikke LK S0651 508 Det er ikke lett ikke HK S0651 509 For det meste er ikke viktig , at foreldrene må jobbe hard for å ha penger til mat, klær osv ikke HK S0651 511 Noen ganger reagerer voksne ikke hvis de ser noe galt ikke HK S0651 510a Foreldrene kan ikke slå barn, men noen ganger har de ikke andre muligheter ikke HK S0651 510b Foreldrene kan ikke slå barn, men noen ganger har de ikke andre muligheter ikke HK S0651 512 Veldig ofte ser jeg mange situasjoner f.eks.. i bussen, hvor barn ikke har respekt til gammle mennesker ikke LK S0652 517 Når voksne mennesker snakker sammen barna har ikke lov å si noe ikke HA S0652 518 De hjelper folerdre sine men de tjenner solvfølgelig ikke ikke HA S0652 513 Vi i Polen snakker ikke " du " til hverandre ikke HK S0652 514 Vi kan ikke si du eller " Anna " til mora ikke HK S0652 515 Mange av de norske foreldrene jobber veldig mye og har ikke så mye tid for å passe på barna sine ikke HK S0652 516 Det finnes ikke i Polen så ofte ikke HK S0653 519 Jeg hadde ikke TV, bare radio ikke HK S0653 520 Også lærere er ikke så sterke ikke HK S0653 521 Det er ikke bra ikke HK S0653 522 Jeg vil ikke at han non stop se på TV ikke HK S0653 523 Mange foreldrer har ikke tid for barna si ikke HK S0653 524 Jeg synes det er ikke bra ikke LA S0653 525 Hvis jeg sier in n genting - han kan spille hele dag ingenting LA S0653 526 Han må vet at er inngenting for fri ingenting LA S0654 529a Dessvere vi lærer fra andre land ikke bare det som er beste , men også det som ikke er veldig bra, men dette er pris vi må betale for alle spennende ting vi opplever hver dag ikke HA S0654 527 Det er ikke så veldig lenge siden at kvinner fikk stemme rett ikke HK S0654 529b Dessvere vi lærer fra andre land ikke bare det som er beste , men også det som ikke er veldig bra, men dette er pris vi må betale for alle spennende ting vi opplever hver dag ikke LK S0654 528 Dette forandrer også manns posision i familie - nå mann ikke er den eneste som tjener penger, så må mann gjøre også det som før var "kvinnelig jobb" ikke LK S0656 530 Jeg vil lære han at å ta feil er ingenting ille, fordi mann lærer seg av sine egne feil ingenting LA S0658 531 Livet står ikke på stedet hvil ikke HK S0658 532 Det var ikke så store butikker , bedrifter før ikke HK S0658 533 Nå kommer folk ikke så lett i kontakt ikke HK S0717 535 Etter min mening er det aldri for sent for å gå på skolen og lære seg noe nytt aldri HK S0717 534 Norsklæring var ikke min først opplevelse med å lære et fremmed språk ikke HK S0717 536 Det gjelder ikke bare et fremmed språk ikke HK S0717 537 Jeg kan ikke forestille meg å bo i Norge uten å kunne norsk ikke HK 107 Informantnr/Tekst-id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjonstype Koding S0717 538 Jeg fortsettet tysklæring på Universitetet , selv om det var ikke mye tid for å lære språk mens man måtte lære medisinske fag ikke LA S0717 539 Jeg synes at det er ikke noe rart å begyne å lære et fremmed språk i voksen alder ikke LA S0718 540 Man er ikke så flink å huske og ikke heller å uttale ord, som barn ikke HK S0718 541 Og de ordene man forstor ikke , kan skrive på et ark og finne i ordboken, eller be noen å foklare det ikke LA S0718 542 Når man er voksen da er man flau å snakke, spesiellt hvis man vet at man sier det ikke riktig ikke LA S0719 543 Generelt er det ikke så lett å lære et fremmed språk i voksen alder, men jeg synes at det er mulig ikke HK S0719 544 Norsk språk har noen vokaler som jeg ikke kjente før ikke LK S0722 545 Selv om jeg har alltid drømt om å reise til Norge, kunne jeg ikke tenke at jeg kan lære norsk ikke HK S0722 547 De er ikke lette og en lærer på skolen kan hjelpe mye, synes jeg ikke HK S0722 548 Det er ikke lett å forstå de flere dialektne nordmenn snakker i , men etter hvert blir problemer mindre og mindre ikke HK S0722 546a Men man kan ikke si at det ikke er mulig å lære et språk i voksen alder, selv om mange tror sånn ikke HK S0722 546b Men man kan ikke si at det ikke er mulig å lære et språk i voksen alder, selv om mange tror sånn ikke LK S0722 549 Jeg er enig med de som sier at det ikke er lett, men samtidig har man mange muligheter til å gjøre det ikke LK S0723 550 Det tenker jeg ikke nå ikke HK S0723 551 Det er ikke lett å snakke med barn når den er irritert ikke HK S0724 552 Både mann og kona har lov til å arbeide, å gjøre som de har lyst, men de kan ikke glemme om barn ikke HK S0725 555a Foreldre kan aldri si at vi har ikke tid til dem eller svare på aldri HK S0725 553 Mat og klær er det ikke eneste ting som barna kunne få ikke HK S0725 554 Men vi må også ikke overdrive og huske at barnet er en egen person med sine tanker og følelser ikke HK S0725 555b Foreldre kan aldri si at vi har ikke tid til dem eller svare på ikke LA S0726 556 Men det gikk ikke så værst , jeg klarte det! ikke HK S0726 557 Jeg kunne komunisere med andre men jeg kunne ikke snakke ikke HK S0726 558 Og det er desverre ikke det samme! ikke HK S0726 559 Jeg satt bare og hørte på mine kolegaer og det var jeg ikke vant til! ikke HK S0726 560 Jeg trodde at jeg aldri kommer til å lære det fremmede språket aldri LK S0727 562 A ha etter barn, det er ikke bare glede, det er også en veldig hard og ansvarlig jobb ikke HK S0727 563 Det tror jeg ikke ikke HK S0727 564 Derfor har foreldrene ikke nok tid for barna sine ikke HK S0727 565 Men foreldre i dag har ikke tid ikke HK S0727 566 Derfor vil de ikke overbeskytte dem ikke HK S0727 567 De vil ikke at barn skal bli kalt " mammadalt " ikke HK S0727 569 Jeg håper bare på at min datter vil aldri blande t seg med folk som oppfører seg slik som den gruppen som prøvde å mobbe en uskildig jente aldri LA S0727 561 Så må de også være forberedt på , at det - å ha barn , er ikke alltid lett ikke LA S0727 568 Og da skjer det, at barna blir oppdratt av kameratene sine som ikke alltid er de beste personenne til å gjøre det ikke LK S0728 570 Jeg har ikke ennå , så stor erfaring med barn men jeg har jobbet litt med dem og har lyst til å ha de i min fremtiden ikke HK S0728 571 Oppdragelse av barn er ikke lett og kan være en stor utfordring for de som venter et barn ikke HK S0728 572 Men først og fremst alle barna må vite at foreldrene deres er alt de har og de aldri kommer til å elske dem aldri LK S0729 573 De foreldrene har ikke så mye tid til å snakke med barn , leke med barn ikke HK 108 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0729 574 De foreldrene har ikke fri tid for sine barn ikke HK S0732 575 Det finnes ikke noe hindring heller i å lære det nye ting for folk som virkelig ønsker dette ikke HK S0732 576 Jeg har alltid vært veldig opptatt av å lære nye språk, og synes personlig personlig at alder ikke har noe betydning her ikke LK S0733 577 ...@sted er ikke en stor by , sammenlignet med de andre byene jeg har bodd i før ikke HK S0733 578 Det er ikke bare bøker som finnes der ikke HK S0733 579 Der går jeg ikke så ofte, fordi alle stykkene er på norsk, og det er noen ganger vanskelig for meg å forstå alt ikke HK S0733 580 Når det gjelder idrett mangler man ingenting i @sted ingenting HK S0734 583 Annen gruppe av mennesker som kan ha det vanskelig er dem som kan ikke skrive og lese i det hele tatt ikke LA S0734 581 De føler seg dumt og foretrekker å ikke snakke enn å snakke med feiler ikke LK S0734 582 For eksempel, hvis en person arbeider hele livet i ett plass og hans/hennes jobb er bare å gjøre det samme ting dag etter dag, og til tilleg den person ikke utvikler hans/hennes hukomelse med kryssord, eller med å lese aviser , eller bøker, vi kan ekspektere at den person kan ha problemer med å lære seg noe nytt, som et fremmedspråk ikke LK S0735 584 Nå mye forandret seg mye og skolen og kirken er ikke autoriteter for barn , lenger ikke HK S0735 585 Det er ikke så lett ikke HK S0735 586 Det er ikke nok å spøre " Hvordan gikk på skolen? ikke HK S0735 587 Det er ikke nok å si om ting som er e rett ikke HK S0735 588 Det vet jeg ikke ikke HK S0735 589 Altfor mye autoriær og strenge oppdragelse fører til det at barna ikke vil høre på reglene som de vi prøver å lære dem ikke LK S0742 591 På den måte det fungerer ikke til meg ikke HA S0742 590 Menneskene liker ikke å smile, å le r , og ser ut sur ikke HK S0742 592 Hvis man har ikke en familie n , føler seg veldig ensom ikke LA S0742 593 De føler at samfunnet trenger ikke dem ikke LA S0742 595 Vi må ha venner som hjelper oss og vi føler ikke oss ensom ikke LA S0742 594 Hvis jeg har mye pengene uten familien min og uten kjærligheten det betyr at til meg at jeg har ingenting ingenting LA S0745 596 Han har ikke lov å arbeide, han må flere uker slape av og kurere seg ikke HK S0745 597 Tilstand hans er godt , fordi kongen hadde inngen spredning ingen LA S0747 598 Og masse penger i banken men av og til hjelper rikdom ikke ikke HK S0747 599 Jeg synes at det er verdier f.eks. kjærlighet som kan man ikke kjøpe ikke LA S0753 600 Det er år 2003, nesten 2004, sivilisasjon er meget avansert og vi som mennesker har mange muligheter, men det er ikke så lett å leve nå ikke HK S0753 601 Jeg kunne ikke bestemme meg først ikke HK S0753 602 Det var ikke så lett ikke HK S0753 603 Vi hadde ikke nok tid på jobben for å snakke ikke HK S0755 605 Mange har ikke tid til å lese bøker, overtenke , snakke dyp med hverandre ikke HK S0755 604a Jeg kan ikke si at materielle verdier ikke er viktige for meg ikke HK S0755 608 Man er rikeste når man har det som kan ikke kjøpes ikke LA S0755 606 Men det som jeg aldri pleier å gjøre er å få materielle verdier på bekostning av spirituelle verdier aldri LK S0755 604b Jeg kan ikke si at materielle verdier ikke er viktige for meg ikke LK S0755 607 Alle som oppdager at det er virkelig sant kan være sikkert på at lykkeheten ikke avhenger av penger ikke LK S0756 609 Jeg er ikke vant til å se på tv-en eller å lese aviser så jeg måtte forberede meg til slik såne temae oppgaver e ikke HK 109 Informantnr/Tekst-id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjonstype Koding S0756 610 Det ver ikke skjente orsaker til hvorfor den falt ikke HK S0758 611 Alltid hadde jeg litte penger, men det var ikke så viktige ikke HK S0758 612 Jeg tenker ofte hva blir det om noen år vis folk " stopper ikke " ikke LA S0758 613 Og jeg forsto at noe tar slutt og jeg kan ikke treffe henne mer ikke LA S0759 614 Han mister ikke sin makt det er veldig positivt for Norge ikke HK S0760 615 Det er ikke slutt ennå ikke HK S0760 616 Mann kan hjelpe henne hvis han er ikke på jobb ikke LA S0760 617 Leger fra Rikshospitalen sa at det var ikke noe alvorlig ikke LA S0761 619 Jeg føler meg aldri meg alene aldri HK S0761 618 Man kan ikke føle seg ensomme ikke HK S0762 621 Han kan ikke arbeide etterpå ikke HK S0762 622 Norge skal ikke være uten kongen i dette periodet ikke HK S0762 620 Han hadde ingen smerte og føler følte seg bra ingen HK S0762 623 Legen sa , at det var ingen spredning i hans kroppen ingen LA S0762 624 Alle er fornøyd både kongefamilien og mennesker, at Operasjon gikk bra og kongen har ingen bivirkningen ingen LA S0763 625 Verden uten mobilene kan ikke fungere i dag, det er sant men det må være folk som bestemmer hvor mye skal avhengi av maskiner i vårt live ikke HK S0763 626 Mange av mine kolleger trenger ofte å bytte vakter eller de vil informere meg at de f.eks kan ikke komme på jobb ikke LA S0765 628 Det er også veldig trist at på grunn av mobiltelefonene tenker vi ikke så mye om andre ikke HK S0765 629 Vi trenger ikke å gå til bokhandle for å kjøpe kort ( bursdagskortet ) ikke HK S0765 630 Derfor er jeg ikke sikker at det er bra eller dårlig å bruke mobiltelefonene ikke HK S0765 631 De som bruker mobiltelefonene husker ikke om det skru av de ikke HK S0765 627a Vi trenger ikke vente, vi trenger ikke lette etter andre muligheter ikke HK S0765 627b Vi trenger ikke vente, vi trenger ikke lette etter andre muligheter ikke HK S0765 632 Så man kan si at den som bruker mobiltelefonen har ikke privat livet ikke LA S0766 633 Mange folk mister jobben sin og mange pasienter har ikke den behandlingen som de trenger ikke HK S0766 634 Jeg vet ikke hva de tenker om? ikke HK S0766 637 Og at staten finner penger og vil ikke spare på det som er viktiste ikke LA 110 Informantnr/Tekst-id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjonstype Koding S0766 635 Grunnen til det var at staten ikke har nok penger og sykehuset har for lite plass ikke LK S0766 636 Hva slags samfunnet er det hvis folk ikke vil hjelpe hverandre? ikke LK S0767 638 Mobiltelefoner har forandret oss og vi kan ikke leve uten dem ikke HK S0767 639 Vi jobber mer og vi har ikke så mye tid igjen ikke HK S0767 640 Det bør vi vel ikke gjøre ikke HK S0767 641 De kan redde oss når vi kan ikke finne re riktig vei eller når det skjer noe ullyke ulykke. ikke LA S0770 642 Det er ikke rart at de ringer til venner for å snakke. ikke HK S0770 643 Nå er det ofte at folk bor alene i huset , leiligheten men de er ikke ensomme. ikke HK S0770 644 De er ikke så dyre og alle kan kjøpe dem ikke HK S0770 645 Mobiltelefoner er ikke bare for rike ikke HK S0770 646 De ville ikke møte andre og gjøre noe sammen med ikke HK S0770 647 Jeg ville ikke shifte den ikke HK S0770 648 Jeg vil ikke betrakte den som vennen min bar me en venn men bare som et maskin ikke HK S0770 649 Jeg er kansje så gammel at jeg kan ikke fårsto det som kommer nye ikke LA S0771 650 VG har glemt at norske barn med psikiske problemer må vente ca. 3 månder for å kunne oppsøke en psykolog eller psikiatr og det spiler ingen role at det er helgen eller ikke. ingen HK S0771 651 Men det er viktig å lese nyheter for å gå ikke glipp av noe ikke LA S0771 652 Jeg var veldig sint overasket forbauset at det står i VG at de norske studentene fikk ikke et psikisk hjelp av legen. ikke LA S0771 653 Jeg trår tror at det var vanlig at det kunne ikke få psikyske omsorg i helgen ikke LA S0771 654 Og det er VG som forstår ikke at en helg er det bare to dager til å vente, ikke to eller tre månder ikke LA S0772 660 Jeg bruker mobiltelefonen ikke ofte, bare av og til ikke HA S0772 657 baterier liver lenge, meny er ikke komplisert, man kan spille flere spill, skrive forts SMS osv.. " tenkte jeg ikke HK S0772 658 I butikker fines mange nyeste mobiltelefoner med kamera, MP3 , Radio men jeg vil ikke kjøpe nyeste mobiltelefonen ikke HK S0772 659 Det er ikke nødvendig til meg ikke HK S0772 655 Det var litt vanskelig for meg fordi jeg ble ikke kjent med prisene og abonamenter ikke LA S0772 656 Det var vanskelig valg til meg fordi jeg hadde ikke så mye penger, men jeg måtte kjøpe mobiltelefon ikke LA S0773 661 Vi hadde ikke tid til henne, vi måtte lære og lære hele tiden ikke HK S0773 662 Det vær ikke den rolige @navnf som jeg skjenner før ikke HK 111 Informantnr/Tekst-id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjonstype Koding S0773 663 Hun ville ikke at verden hennes forandret seg ikke HK S0783 664 Syk mannen kan ikke å støtte familien sin ikke HK S0783 665 Det er ikke bra å leve alene ikke HK S0784 669 Selvfølgelig vi kan ikke stjele eller lyve ikke HA S0784 666 Men det er ikke sant ikke HK S0784 667 Pengene er ikke det som er viktigste ikke HK S0784 668 Vi kan ikke heller drepe ikke HK S0785 670 Mobiltelefoner; du kan ikke tenke om livet uten dem ikke HK S0785 671 Folk kan ikke lengre bestemme selv om noe uten å ringe en venn e . ikke HK S0785 672b De snakker om ting som ikke er viktig og det er ikke nok tid for å tenke om viktige saker ikke HK S0785 673 Uansett de ikke kan være sammen, kan de føle seg nærmere ikke LK S0785 672a De snakker om ting som ikke er viktig og det er ikke nok tid for å tenke om viktige saker ikke LK S0786 676 Nå vi må ikke bli hjemme og vi kan snakke med telefonen ikke HA S0786 674 For ca. 60 år siden har fått vi mulighet å prate med andre mennesker, som bor i andre lander , steder, og vi trenger ikke å go ut ikke HK S0786 675 Vi trenger ikke å reise bort ikke HK S0786 677 I den telefonen kan vi skrive alle nyheter som vi må ikke glemte og telefonen kan " huske " fra oss ikke LA S0787 678 Hvis ingen ringer deg og du ikke er i nødt til å ringe, kan du høre på radio fra mobilen din ingen LK S0791 680a Veldig ofte folk vet ikke hvor er grense , hvor man skal ikke bruke telefon ikke HA S0791 679 På den tiden tenkte jeg ikke at det kan bli så populært ikke HK S0791 681 Andre mennesker er veldig overrasket når jeg sier: " Dessverre jeg har ikke mobiltelefon " ikke HK S0791 680b Veldig ofte folk vet ikke hvor er grense , hvor man skal ikke bruke telefon ikke LA S0791 682 Og sannsynligvis det er bare jeg i dag som har ikke mobiltelefon i dag ikke LA S0793 683 De sa (politiet) at når han hadde gjørt det, han ikke mente å gjøre det ikke HA S0793 684 Jeg er sikker at ingen tenkte at noe sån kan skjer ingen LK S0794 685 Jeg treffer forskjellige mennesker på jobben min og det er ikke bare gode mennesker, men jeg tror på det at hvis de skal få en god omsorg, kjærlighet, de kan være gode ikke HK S0794 686 Han har hater hatet verden, han har hate r t mennesker, han ville ikke snakke med noen ikke HK S0794 688 Men det var ikke meg, det var kjærlighet som jeg hadde inne ikke HK 112 Informantnr/Tekst-id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjonstype Koding S0794 690 Det er ikke pengene, pent huset eller en modern bil til å tilfredstille behovene våre ikke HK S0794 687 Ingen kunne snakke med han, både foreldrene hans og legene ingen HK S0794 689 Da er ingen som føler seg ensom ingen HK S0794 691 Det er spørsmål sam jeg behøver ikke å tenke på så mye ikke LA S0796 692 Men det er ikke verdier for meg ikke HK S0796 693b Til slutt jeg vil bare skrive at penger, at (og) å være direktør på store bedrift betyr ingenting hvis du har ikke noen til å snakke med, til å klemme, noen som du kan stole på - alltid og overalt ikke LA S0796 695 penger og kariere betyr ingenting hvis du har ikke ekte kjærlighet rondt rundt deg ikke LA S0796 693a Til slutt jeg vil bare skrive at penger, at (og) å være direktør på store bedrift betyr ingenting hvis du har ikke noen til å snakke med, til å klemme, noen som du kan stole på - alltid og overalt ingenting LA S0796 694 Du kan jobbe som leder i store kontorer hele døgn , hele livet ditt og tjene penger, mye penger til å kjøpe nye klær, beste biler, moderne hus med alt som du trenger og ikke trenger ikke LK S0800 699 Jeg prøver å hjelpe dem, men dessverre, noen ganger jeg kan ikke ikke HA S0800 700 Uten kjærlighet og vennenskap man kan ikke leve ikke HA S0800 696 Medisiner er ikke alt ikke HK S0800 697 Vi har ikke mye tid for å tenke på det, dessvere ikke HK S0800 698 Det er ikke så mye ikke HK S0800 701 Alle av oss kjenner noen som har ikke familien eller venn , kanskje kan vi gjøre noe? ikke LA S0916 702 Når de er små, er det selvfølgelig at de har mye fri tid og og noen ganger har foreldrene ikke tid til å passe på dem ikke HK S0916 704 Men det er det ikke ikke HK S0916 705 De skulle først høre det fra foreldrene sine, men det er ikke sånn ikke HK S0916 703 Jeg har ingen barn, men jeg synes at det er et program for dem som er det beste ingen HK S0921 711 Jeg her skrevet litt om biltraffi biltrafikken, men det er ikke ikke er alt ikke HA S0921 706 Men det er sikkert ikke bare i byene men på mindre steder også ikke HK S0921 707 Det er veldig klar at de som kommer hjem fra jobben ville de ha fred og ro, men den for de ikke på grunn av trafikken ikke HK S0921 708 Innbyggerne kan ikke følle seg trygge der de bor ikke HK S0921 709 Men vi enkeltpersone kan ikke gjøre stort ikke HK S0921 714 Hvis vi ville slippe å ungå trafikken måtte vi alle finne et sted å bo som det trengst ikke biler ikke LA 113 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0921 710 Men det er klart at uten bil man kan ikke gjøre mye ikke LA S0921 713 De som har barn må passe på dem hele tiden fordi barna kan ikke leke ute alene ikke LK S0921 712 På grunn av trafikken folk kan ha problemer med f.eks. å puste fordi vi har ikke her frisk luft ikke LK S0924 715 Barn kan ikke alltid forstå ikke HK S0924 716 Og jeg vil ikke at et dårlig barnas program påvirker det ikke HK S0924 717a Ofte hjelper det ikke hvis foreldre sier: " Se, du kan ikke gjøre slik" ikke HK S0924 717b Ofte hjelper det ikke hvis foreldre sier: " Se, du kan ikke gjøre slik" ikke HK S0924 718a Barn kan ikke alltid forstå spøk det er ikke virkelig som skjer på TV ikke HK S0924 718b Barn kan ikke alltid forstå spøk det er ikke virkelig som skjer på TV ikke LA S0924 719 Det er også viktig å huske at TV er ikke det eneste ting som barn kan nyte med eller lære seg av ikke LA S0924 720 Noen kan ha marerit etter Donald Duck, mens den andre tar TV ikke så alvorlig. ikke LA S0939 722b Innbyggerne som bor i et område med stor trafikk kan ikke slapp av f.eks. på balkongen fordi det bråker hele tiden og dessuten det er ikke moro å sitte ute, drikke kaffe å se på trafikken ikke HA S0939 721 I mitt boligområde er det ikke så veldig stor biltrafikken fordi jeg bor på lande ikke HK S0939 722a Innbyggerne som bor i et område med stor trafikk kan ikke slapp av f.eks. på balkongen fordi det bråker hele tiden og dessuten det er ikke moro å sitte ute, drikke kaffe å se på trafikken ikke HK S0940 723 Bileiere bruker ikke riktig øye sine ikke HK S0940 724 De letter ikke etter andre ting som barn, dyr, parkerte biler ikke HK S0940 725 Det er ikke bare husdyr som er påkjørt på veien ikke HK S0940 726 Det vet jeg ikke, men jeg tror at det kan hjelpe mye ikke HK S0940 727 Det hjelpe ikke så mye hvis vi bare skjelde på dem som bruker biler ikke HK S0940 728 På grunn av folk kjører ikke forsiktig i boligområder mange barn som leker foran huset ble drept eller alvårlige skadet ikke LA S0943 729 Det fins mange forledrene som tillater at ugene demes ser på tv-en hele tiden, bare for å få fred i huset og egentlig bryr de seg ikke om hva barna ser på ikke HK S0943 730 I hvert fall sønn min liker å se på den om og om igjen, og det gjør ikke noe at det er reprise ikke HK S0943 731 Det finnes ikke noen voldsepisoder eller andre farlige situasjoner som kunne skremme et barn, eller lære barn noe stygt ikke HK S0943 732 Men de fleste programmene server bare tegneserier, som er ikke er så mye lærerike ikke LK S0943 733 Det som jeg syns ikke syns noe om er , at på noen av kanalene starter barneprogrammene veldig tidlig på morgen ikke LK S0943 734 De barna, som ikke har begynnt på skolen ennå, får også litt forkunnskaper ikke LK S0948 735 De tenker ikke på de som er inne ikke HK S0948 736 De må vise hensyn til andre mennesker, men de tenker ikke på dem engang ikke HK S0949 740 Ikke lengre ozonlaget beskytter oss mot UV-stråler ikke HA S0949 737 Nå kan vi ikke tenke om vår sivilisasjon uten biler og uten andre ting som ble oppdaget for ikke mer enn 100 år siden ikke HK S0949 738 Hvis sjåfører kjører fort, kan de ikke kontrollere veisituasjonen nøyaktig ikke HK S0949 739 De kan ikke ha nok tid for å stoppe bilen foran f.eks. et barn som har løpt plutselig inn på veien ikke HK S0949 741 Dessverre ofte kan vi møtes sjåfører som ikke forstår hva det betyr ikke LK 114 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0949 742a Hvis vi ikke kan bruke gass i våre biler eller andre midler som ikke forurenser atmosfæren, skal vi tenke hvordan vi kan bevege oss ikke LK S0949 742a Hvis vi ikke kan bruke gass i våre biler eller andre midler som ikke forurenser atmosfæren, skal vi tenke hvordan vi kan bevege oss ikke LK S0955 743 Syns du ikke at det blir morsomt å trene de blie og glade fotballgale gutter ? ikke HK S0955 745 Hvis du syns at du kan ikke være behjelpelig som selveste sportsman kanskje kan du bruke litt av fritiden din med å selge loddbloker , steke vafler ved sprotskonkuranse anledningen etc ikke LA S0955 744 Dem venter på deg fordi hvis du ikke kommer og hjelper oss, da må dem være hjemme om ettermiddagen og kanskje masse på deg at vi skal fine på noe i lag ? ikke LK S0956 746 " Jeg har ikke tid å leke nå! ikke HK S0956 747 Jeg er ikke så glad i TV, men ungene mine liker å sitte og se på fjernsynsprogramer ikke HK S0956 748 Hvis de slutter ca kl. 22-22.30, er det ikke så mye tid til å sove ikke HK S0956 749 Vi kan ikke unngå slike situasjoner nå, når livet går så rask framover, så mye skjer rund oss ikke HK S0956 752 Men det er mange programmer som , jeg synes , er ikke bra ikke LA S0956 750 Men det er en ting som jeg ikke liker ikke LK S0956 751 Vi må passe på at unger som bruker tid foran TV, ikke kaste den bort ikke LK S0967 756 Noen ganger har jeg sett " Barne TV " med sønnen min, men han ikke likte det ikke HA S0967 753 Jeg vet det at Norge TV har mange programmer for barn men jeg har ikke tid for å se mye på TV ikke HK S0967 754 I dette programmet finner de ikke vold som er i mange filmer for barn ikke HK S0967 755 Barna føler ikke på at de lærer så mye ikke HK S0978 760 Jeg har vært glad i ro, men nå Jeg har ikke mulighet å være i noen ikke HA S0978 757 Det var ikke nødvendig å snakke hele tiden ikke HK S0978 758 Det er ikke så rart å skrive en tekstmelding til noen som har burstdag ikke HK S0978 759 Jeg må huske også at mobiltelefonen min trenger strømen og det gjør jeg ikke så ofte ikke HK S0978 761 Jeg prøver å bruke den ikke så ofte ikke LA S0978 762 Når du har ikke vanlig telefonen eller du er på turer og må ringe da du kan bruke din mobilen ikke LA s0978 763 Ti år siden nesten ingen har mobiltelefonen ingen HA S0979 765 Måtte aldri naturen vise oss sin makt på en grusom måte aldri HK S0979 766 Måtte det aldri være flere flodkatastrofer , flommer, jordskred og andre fryktelige hendelser aldri HK S0979 764 Kanskje gjør vi det ikke så ofte, men alltid med mange ønsker og drømmer ikke HK S0979 767 Glede - noe som vi ikke vet mye om ikke LK S0980 768 I mange steder hvor det finnes flere leiligheter, for eksempel i en blokk, er det ikke tillat å holde noen husdyr ikke HK S0980 769 Det kan være slitsomt for flere å bo sammen med folk som de ikke er kjent med , men det er mange som liker å bo slik, spesielt studenter ikke LK S0980 770 En fordel her er at det ikke er så veldig dyrt å bo i bofellesskap som å eie eller leie ut en leilighet selv ikke LK S0981 771 Det er er mobiltelefoner ikke helt sikker men det er bedre å tenke litt på dette ikke HK S0981 772 Vi kan må bruke men ikke forbruke alle slags hver dags utstyr ikke HK S0981 773 Men uheldigvis bruker vi også så mye tid til å snakke med venner om eller diskutere om ting som ikke er viktig i det hele tatt ikke LK 115 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Polske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0983 774 På den andre siden det er mange personer som har m. telefonene , men de er ikke nødvendige for dem ikke HK S0983 776 Selv om de trenger ikke den , de må ha en ikke LA S0983 775 I den moderne verden er det vanskelig å treffe en person som ikke har en mobiltelefon ikke LK S1005 777 Vis du trener du får aldri problemer med vekt aldri HA S1005 778 Etter det kroppen fingerer ikke som før i begynte ikke HA S1005 779 Ja, bare vis det går ikke for langt og trener ikke for hardt ikke LA Negasjons-type aldri 12 ikke 364 ingen 14 ingen, ikke 1 ingenting 7 Total 398 Koding HA 28 HK 239 LA 74 LK 57 Total 398 116 Vedlegg 5 Nederlandske negerte ytringer med negasjonstype og koding Informantnr/Tekst- id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0021 2 Jeg trivdes ikke lenger ikke HK S0021 3 Husene må ikke blir bygt for tett. ikke HK S0021 4 Jeg liker det ikke hvis det er for varmt. ikke HK S0021 1 Ingen hadde tid til å prate lenger ingen HK S0021 5 For meg er det viktig at det er ikke er for travelt , som det er i en by. ikke LK S0021 6 Hvis du har barn er det også viktig at det er skolen i områden så at de ikke må reise for langt hvis de er unge. ikke LK S0022 7 Det er ikke fint når små barn må reise til skule . ikke HK S0022 8 Jeg kommer fra et sted hvor alle bor veldig nær hverandre og jeg synes at det ikke er fint. ikke LK S0023 9 Når du er gammel vil du kanske har en plass hvor du kan sitte og snakke med andre folk, og at du ikke behøv å går enn lang vei til butikken. ikke LK S0024 10 Man kan møte hverandre og bare drikke en kopp kaffe og snakke litt, og å ha en fest ha en fest med hverandre av og til, er også er ikke så verst. ikke HK S0024 11 En skole som har ikke så mange elever. ikke LA S0025 14 Jeg likte det ikke, jeg ble urolig. ikke HK S0025 15 ...@sted er derfor ikke et trivelig sted å bo på for meg. ikke HK S0025 16 Man må, for eksempel på en søndag, ikke tar for langt tid til å finne natur. ikke HK S0025 13a I @sted finnes man ikke mange plasser hvor man hører ingenting ikke HK S0025 12b For @sted er ikke så stor finnes man ikke mye mennesker. ikke HK S0025 12a For @sted er ikke så stor finnes man ikke mye mennesker. ikke LA S0025 13b I @sted finnes man ikke mange plasser hvor man hører ingenting ingenting LA S0071 17 Men , siden jeg synes at gjenbruk av kunnskap er litt mere viktig enn gjenbruk av materielle ting, skal jeg ikke nevne det siste etter igjen ikke HK S0071 18 Selve skolegangen er ikke så viktig får for historien, så vi tar en steg i tiden ikke HK S0071 20a Men, det er ikke så enkelt som å bare kjøpe kunnskap, i hvertfall ikke så lenge vi ikke lever i en matriks Ref. filmen 'The Matrix ' ikke HK S0071 21 Dette er faktisk enda bedre enn gjenbruk av materieller , fordi det fins ingen tap her ingen LA S0071 20b Men, det er ikke så enkelt som å bare kjøpe kunnskap, i hvertfall ikke så lenge vi ikke lever i en matriks Ref. filmen 'The Matrix ' ikke LK S0071 19 Noe som mennesker vanligvis ikke tenker på når du nevner 'gjenbruk ' er gjenbruk av kunnskap ikke LK S0072 22 I dag er det ikke mulig å spille fotball på gata men at jeg var 10 år gammel, var jeg alltid utendørs ikke HK S0072 23 Trafikken var lett og det var ikke farlig og bevege seg på gata ikke HK S0072 24 TV var ikke til stede og på lørdagskveld hørte man på radio eller spilte kort eller sjakk ikke HK S0072 25 Vi var overhode ikke interessert i politikk ikke HK S0072 26 Liv var ikke so hektisk og ikke so fokusert på rikdom ikke HK S0072 27 Narkomisbruk var ukjennt og det skjedde ikke so mye kriminalitæt ikke HK S0073 30 Jeg skal aldri selge slik ting aldri HK S0073 28 Jeg er selv ikke en god selger for en loppemarked ikke HK S0073 29 Men jeg kan ikke beholde alt ikke HK 117 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0073 32 Når man trenger mye og har ikke så mye råd, blir man kreativ ikke LA S0073 31 Når jeg ikke vet hva jeg må gjøre med min gamle ting, gir jeg dem til en loppemarked ikke LK S0075 33 De vil ikke ha tinger fra andre men de vil selge hva de har ikke HK S0075 35 Det er bra også fordi ikke alle mennesker kan kjøpe alt på nytt fordi de har ikke råd til det. ikke LA S0075 36 Det er bra så vi må ikke kaste alt ikke LA S0075 34 Nar du selge ting er det fordi du ikke liker den ikke LK S0105 37 Man kan kjøpe ting som man ikke trenger ikke LK S0106 38 Også er det lettere å ta fly, fordi det ikke er så dyrt mer f å reise med fly i våre dager ikke LK S0108 39 I dag er det ikke bare viktige mennesker som reiser men nesten hele samfunnet reiser ikke HK S0108 40 Mange reiser ikke bare innenlands men også utenlands ikke HK S0109 43 Det var en veldig fin ferien og jeg skal aldri komme til å glemme den aldri HK S0109 44 Selvfølgelig er dette ikke den eneste grunnen ikke HK S0109 41 Norge er ikke varmt og tørt nok i sommeren for å få er fint og brunt ansiktet ikke HK S0109 42 Vi hadde det veldig koselig hoss dem og derfor tok vi ikke så mange turer gjennom Norge ikke HK S0120 47 Jeg skal aldri glemme den tur og den ulv aldri HK S0120 45 Når jeg våknete var det natten og jeg visste ikke hvor jeg var ikke HK S0120 46 Jeg prøvde å stå r opp men det gikk ikke ikke HK S0120 48 Jeg vet ikke hva som skjedde den dag men jeg synes at det var spesjelt ikke HK S0120 49 Det var merkelig siden der ikke skulle være ulv i @sted ikke LK S0122 50 Det er ikke i Norge, jeg savne litt sosiale ikke HK S0122 51 Nå r tar jeg kontakt, jeg ventet ikke lenger mer på andre mennesker. ikke HK S0125 57a Også , jeg liker ikke vin eller øl, så det er litt verre og kjedeligere for meg om å gå ut på en pub, fordi de har nesten ingenting å drikke for meg ikke HA S0125 54 Jeg er nesten alldri full når jeg går ut på fest aldri HK S0125 55 De lager hjemmebrent sprit, jeg har aldri gjort det i @sted aldri HK S0125 59 Disse norske lov hjelper og virker også ikke ikke HK S0125 52 Jeg er absolutt ikke en alkoholiker, men jeg liker å gå ut på fest og drikke litt og danse litt ikke HK S0125 53 Nå tror du at jeg er en alkoholiker, helt avhengig av alkohol og brennevin, men det er ikke sant ikke HK S0125 58 Jeg synes det er veldig moro om å gjøre det sånn, men det er ikke det sammen som å gå ut og på fest og drikke og danse litt ikke HK S0125 56 Alle nordmenn vet hvordan du lager hjemmebrent sprit , hvis de er 15 eller 25 år, jeg har ingen peilig peiling på det ingen HK S0125 57b Også , jeg liker ikke vin eller øl, så det er litt verre og kjedeligere for meg om å gå ut på en pub, fordi de har nesten ingenting å drikke for meg ingenting LA S0128 60 Men hvis du vil krysse en gate er @sted s bilførere ikke så høflig å stoppe for deg ikke HK S0128 61 Jeg har vært i Norge for @antall måneder og jeg har oppdaget at det er ikke så mange forskjeller mellom @sted og Norge ikke LA S0128 62 best er at jeg trives veldig godt her , i Norge, og jeg tror at det er fordi forskjeller er ikke stor mellom @sted og Norge. ikke LA S0141 64 Hvis det går galt med barna , ungdommen og tenåringen er det ikke alltid foreldrenes skyld ikke HK 118 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0141 63 Det er ingen fast bruksanvisning til barneoppdragelse men det er mange ting som men må ta hensyn til vil men oppdrage barna på en riktig måte ingen HK S0147 65 Det er ikke bra hvis vi alle ting slå opp og brenner og begrafen i jorden ikke HK S0147 66a Jeg Må ikke tenke på at vi ikke har bruktbutikken ikke HK S0147 67 De har ingenting ingenting HK S0147 66b Jeg Må ikke tenke på at vi ikke har bruktbutikken ikke LK S0147 68 Allen bruker vi så mange ting det vi kaster når vi det ikke trenger lenger ikke LK S0147 70 Også i Norge , er mange mennesker hvor ikke har penger for å kjøpe alt ny ikke LK S0147 71 Hvordan må det lager mat , hvis de ikke har en komfyr eller ikke stekepannen ? ikke LK S0147 69a Snart vil verden bli en plass hvor vi ikke kan bo mer fordi vi ikke har en mulighet for å rydder opp alt vi kaster ikke LK S0147 69b Snart vil verden bli en plass hvor vi ikke kan bo mer fordi vi ikke har en mulighet for å rydder opp alt vi kaster ikke LK S0148 73 Ulykken skjer alltid men du trenger ikke vinne den . ikke HK S0148 74 Jeg tror ikke at t det finnes en måte oppdragelse som er 100 % riktig ikke HK S0148 72 Jeg har ingen barn selv ingen HK S0148 75 Ingen barn er like ingen HK S0148 77 Jeg tror at det er ikke så store forskjeller mellom Norge og @sted ikke LA S0148 78 Hun mente at den måte jeg var vokst opp med var feil, fordi mine foreldre tokk meg ikke med til konserter, teaterspill og musea ikke LA S0148 76 Jeg tror at du ikke kan bestemme på forhand hvordan du skal oppdrage ditt barn, fordi hvert barn er forskjellig og trenger noe annet ikke LK S0196 79a Dette har lært meg at det er ikke så viktig om man har penger og er rik eller om man ikke har noen penger i det hele tatt ikke LA S0196 79b Dette har lært meg at det er ikke så viktig om man har penger og er rik eller om man ikke har noen penger i det hele tatt ikke LK S0196 80 Heller ikke om man er intelligent eller ikke er så veldig klok, begge deler har visdomm hver for seg ! ikke LK S0359 81 Før bodde vi i et en sokkelleilighet med to små vinduer, det likter vi ikke ikke HK S0360 82 Det stedet jeg bor nå kunne jeg ikke velge ikke HK S0360 83 Det blir nok ikke enkelt ikke HK S0360 84 V har ikke enda bestemt om vi skal bo i et hus eller i en leilighet ikke HK S0360 85 Men vi har det ikke travelt så det fins sikkert en bolig som passer oss ikke HK S0360 86 Der i mot er utsiktet fra stua og fra balkong ikke så fint ikke HK S0361 87 Ikke snakk med meg om du reiser til Vietnam for å oppleve kulturen og har kontakt med de mennesker der ikke HK S0362 88 Boligpris er aldri høyre enn taksverdi aldri HK S0363 89 De er redd for at naboene tror at de er fattige , hvis de ikke reiser. ikke LK S0364 90 Bolig må har god kvalitet det vil sier at jeg må ikke betale mye penger fordi kjelleren stor under vann ikke LA S0365 91 Mann behøver ikke å råke snø. ikke HK S0365 92 Tomten må ikke være for stor maks ; 1000 kvm! ikke HK S0365 93 Huset må derfor ikke stå på feil siden av fjellet! ikke HK S0365 95 Men etterhvært har vi tenkt at det er kanskje ikke så dumt å ha for eksampel to stuer og en hobbyrom ikke LA S0365 94 Jeg har opplevd at , nå i sommertiden , vi ikke er de enigste som leter etter boliger her i @sted kommune! ikke LA S0366 96 Siste måneder har vi letet på dagens boligmarket og jeg må sier at jakten er ikke så enkelt ikke LA S0367 97 Selv om vi hadde alle sparepengene våre med oss, var det ikke nok for bare å reise ikke HK 119 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0367 98 Ni måneder var kanskje ikke nok for å se hele Australia, men vi klarte å beleve ganske mye! ikke HK S0368 99 Men hvis vi må betale det selv, har ikke vi råd til det ikke HK S0368 100 Dette huset er ikke så stort som det i Norge ikke HK S0368 101 Det er ikke så stort men også hyggelig ikke HK S0368 102 Du kan ikke ha alle ønsker som står på ønskelist ikke HK S0368 104 Du kan ha en drøm om en stor ene bolig , men hvis du har ingen råd til den, blir eneboligen en drøm. ingen LA S0368 103 Vi har letet etter det lenge, fordi der er ikke så mange hus som er billig ikke LK S0369 107 Jeg skal aldri glemme denne reisen aldri HK S0369 105 I Kina drikker man ikke kaffe eller te men risvann for eksempel ikke HK S0369 106 De kinesiske er ikke høflige ikke HK S0369 108 Noen ganger er jobben så stresserende eller arbeidsintensive at de ikke har tid nok til å leke med barna sine ikke LK S0370 109 Jeg har nesten aldri sett min man aldri HK S0370 110 Det var aldri noe problem, da jeg var altid glad og si min barn igjen aldri HK S0371 111 Mest viktig mellom forskjelige faktorer er beliggenhet, tilstand og størrelse fra tomt : det du kan du ikke endre etterpå ikke HK S0371 112 Størrelse fra huset er ikke så viktig, det er møglig å bygge opp eller en del på til ikke HK S0371 113 Avstand til butikken og barnehage skole er viktig så barna kan gå allene og jeg trenger bilen ikke så mye ikke LA S0371 114 De større vindue skal se på norden eller øst hvor jeg liker ikke ? for mye solalys i huset ikke LA S0372 115 Verden som vi kjenner den nå er ikke den samme som den var for hundre år siden ikke HK S0373 117 Først og fremst hadde jeg aldri sett et land med så mange fjellene aldri HK S0373 116 Det var ikke alltid det hvor jeg hadde tenkt å bo ikke HK S0373 118 Det er ikke meg altså, som velgte bosted og bolig jeg bor nå ikke HK S0373 119 Jeg liker ikke å være der, jeg føle meg innestengt ikke HK S0373 120 De fleste folk jeg forteller hvordan jeg bor , forstår ingenting ingenting HK S0373 121 Jeg mener at , det var ofte så , at jeg hadde ikke mye råd. ikke LA S0374 122 Men jeg har had aldri store problemer aldri HA S0374 123 Bare den betjening er ikke altid veldig bra ikke HA S0374 124 Et meste jeg liker fra Paris, er den veien og gata , når der er ikke så mange turistene ikke LA S0375 125 Det var ikke vanskelig for meg til å reise denn ikke HK S0375 126 Også er det ikke sa dyrt mer ikke HK S0375 127 Jeg hoper bare det jeg har skrivet cirka 200 ord for jeg har ikke plass nokk til l a skrive fler mer! ikke HK S0375 128 Du kan gjør alt du vill i Alanya og det trenger ikke a vær dyrt. ikke HK S0376 130 Men var det en stor ulempe for foreldrene mine at de ikke så mye kunne reise med fly, båt eller tog. ikke LK S0376 129 Dessverre har vitenskapper oppdaget at troll ikke består og politikker har sagt at bestemor min er en løgner ikke LK S0376 131 Hvis man vil fortelle reisehistorier nå, må man virkelig ha reiset reist til e n t eksotisk land, fordi ikke noen vil tro en historie om troll og hekser nå ikke LK 120 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0377 132 Jeg synes ikke at det er rart men jeg synes at det er bra ikke HK S0377 133 Nå har vi også mer muligheter ti å reise, og det er ikke bare for de rike mennesker ikke HK S0377 135 Så min råd er , besøk andre stedene , andre landene , fordi det kan bare var være bra for deg selv, og det må ikke være så dyrt ikke HK S0377 134a Jeg tror ikke at min oldemor gikl reiste på ferie, fordi de hadde ingen penger, de hadde fjorten barn , men da hadde de ikke fly eller bil heller, og å gå til Italia var og er litt langt ikke HK S0377 134c Jeg tror ikke at min oldemor gikl reiste på ferie, fordi de hadde ingen penger, de hadde fjorten barn , men da hadde de ikke fly eller bil heller, og å gå til Italia var og er litt langt ikke HK S0377 134b Jeg tror ikke at min oldemor gikl reiste på ferie, fordi de hadde ingen penger, de hadde fjorten barn , men da hadde de ikke fly eller bil heller, og å gå til Italia var og er litt langt ingen LA S0378 136 Hvis du jeg for eksempel møten mennesker i klubber eller på kafeer, er de ikke altid seg sell selv ikke HK S0378 137 I Nederland er vi vant til å drikke noe i en pub etter jobben er ferdig men det er ikke så vanlig her i Norge ikke HK S0379 143 Egentlig har jeg ikke reéle planner foran meg for framtida ikke HA S0379 138 Jeg har ikke lyst lenger å jobbe første året som au-pair, vaskehjelp, butikkmedarbeider etc, for å har bedre kjans hans for å få en bedre jobb etterpå. ikke HK S0379 140 Heller ikke har jeg behøv for å flytte tilbake til Nederland ikke HK S0379 139a Behøv for å få barn har jeg ikke i det hele tatt, og jeg tror ikke at dette skal forandre ikke HK S0379 139b Behøv for å få barn har jeg ikke i det hele tatt, og jeg tror ikke at dette skal forandre ikke HK S0379 142a Dette er ikke lett når mann er ikke norsk og ikke har sammen skolesyste e m ikke HK S0379 141 Jeg har noe venner og familie der, men jeg føler ikke ingen forbinnelse med hjemlandet mitt ingen HK S0379 142b Dette er ikke lett når mann er ikke norsk og ikke har sammen skolesyste e m ikke LA S0379 144 Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal studere ikke LK S0380 145 Nyheter som det skal jeg aldri glemme aldri HK S0380 146 De har ikke begynnt med EM , men bare å følge nyheter på norsk eller svensk TV og i aviser og ser Nederland der, har gjort inntrykk på meg ikke HK S0380 147 Det er er veldig dårlig nyheter for Microsoft men de sier at det ikke er slutt ikke LK S0381 149a Selvfølgelig kan jeg ikke høre ingenting nå, men jeg håper at det vil ta ikke så langt tid. ingenting HA S0381 148 Jeg prøvte å lese avisen men tanken min var ikke på avisen men i rommet fra legen ikke HK S0381 149b Selvfølgelig kan jeg ikke høre ingenting nå, men jeg håper at det vil ta ikke så langt tid. ikke LA S0382 150 Når jeg leser i avisen om helse, omsorg og streik forstår jeg ikke hvorfor Stortingen valger for å gi mindre penger til helsevesenet ikke HK S0382 151 Det er ikke nok leger i Norge og store ventetider hos legene ikke HK S0382 152 Det kraver mye tid og de har ikke muligheter å gi professionelt hjelp til dem ikke HK S0382 153 Man kan ikke vente til helsearmeeen ta over alt som tilhører narkomaner og andre mennesker som lever på gata ikke HK S0382 154 Hvorfor kan de ikke hjelpe sykehus, skoler, psykiatri , hus for gamle mennesker med bare en liten del av oljepengene? ikke HK 121 S0382 155 Ofte forstår disse menneskene i Stortingen ikke hva det betyr for skolene å jobbe med disse elevene ikke HK Informantnr/Tekst-id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0382 159 Jeg tror at det er veldig viktig at mennesker føler seg ikke trygd eller redd hvis de trenger sykehjelp ikke LA S0382 160 Hvis legene tjener ikke nok så er det en dårlig forholdt ikke LA S0382 156 Hvis de ikke får det tidlig så skal det være vanskelig for sammfunet å hjelpe dem i frammtiden ikke LK S0382 157 Hvorfor fått mange miljarder fra olje. kjøper de fregatter hvor de kanskje ikke har bruk til ? ikke LK S0382 158 Men jeg vet at det ikke er forskjellig fra andre land ikke LK S0383 161 Jeg elsker å spille volleyball og med volleyball kan du ikke spille alene ikke HK S0383 162 Jeg liker ikke å gjøre noe alene ikke HK S0383 164 I hvert fall, du kan ikke være en mennesker uten andre mennesker og derfor er møte mennesker veldig bra for alle! ikke HK S0383 165 Men noe ganger synes da jeg kjenner nok mennesker og trenger jeg ikke flere, men lik jeg sa, jeg liker å snakke ikke HK S0383 163 Men fortsetts skal jeg bruke masse internet for jeg liker å snakke og ingen vil snakke med meg (i hvert fall ikke mange) hvis det er klokka et i natt og på internet er det nok ingen HK S0383 166 - Hvis han kjenner noen du ikke kjenner kan du treffe han/hun og det er også en møte du kan lære nye mennesker ikke LK S0385 168 Alle vil ha mer, men dette må gå ut over de svakeste i vårt samfunn, de klare ikke å følge med! ikke HK S0385 169 Hvis vi alle spør oss selv: " har jeg ikke nok? " ikke HK S0385 167a De klare ikke tempoet i vart samfunn, de takler ikke samfunnet som er preget av å tjene penge ikke HK S0385 167b De klare ikke tempoet i vart samfunn, de takler ikke samfunnet som er preget av å tjene penge ikke HK S0386 170 De skulle ikke bare snakker om været og hva de har kjøpt siste uke for eksempel, men mer om følelse eller forstyrrelsene de har opplevd! ikke HK S0386 173 Jeg vet at det er ikke lett fordi mennesker har forskjellige karakterer og har en forskjellig kulturell bakgrunn ikke LA S0386 174 Fredelig betyr for meg ikke bare at det er ingen krig på verden men også at mennesker kunne leve i fred med hverandre ingen LA S0386 172 Til slutt ønsker jeg at i framtida pengene ikke spiller den hovedrollen i hverdagensliv av alle mennesker ikke LK S0386 171a På denne måte at man ikke bruker resurer for unødvendige ting som en ikke nødvendigvis trenger for å live ikke LK S0386 171b På denne måte at man ikke bruker resurer for unødvendige ting som en ikke nødvendigvis trenger for å live ikke LK S0387 175 Vi skal ikke bli hvor vi bor nå, det er for ensamt ikke HK S0387 176a Det hører kanskje ikke så vanskelig ut ,men det er ikke så lett å finne ikke HK S0387 176b Det hører kanskje ikke så vanskelig ut ,men det er ikke så lett å finne ikke HK S0388 177 Jeg er ikke sikkert på om jeg skal skrive om verdens framtid eller min egen framtid men jeg skal skrive litt om begge to ikke HK 122 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0388 178 Mitt ønske er å etablere en egen campingplass her i Norge men jeg er ikke sikker om jeg kan klare det ikke HK S0388 179 Jeg er sikker på at det skulle bli bedre hvis det var ikke noe krig og ikke noe forurensing ikke LA S0389 180 Men det var ikke sånn ikke HK S0389 181 Det var heldigvis ikke i byen selv men de hadde hørt eksplosjonen og fyrverkeri ikke HK S0389 182 Etter en par dager var da ikke nyhetene mer på norsk T.V ikke HK S0389 183 Heldigvis gikk det ikke slik ikke HK S0390 184 De er sammenhengende og jeg forstår fremdeles ikke helt hvorfor de har hendt ikke HK S0390 185 Jeg tror ikke at det er bare et pengerspørsmål ikke HK S0390 186 Og det blir sikkert ikke bedre etter revidert statsbudsjett ikke HK S0390 187 Selvom nordmenn ikke har mange feriedager, virker det på meg at de er stadig på reisefot ikke LK S0390 188 Men det virker at de ikke er tilfrede ikke LK S0390 189 Norge er et av de rikeste land i verden, men folk synes at de ikke er rike ikke LK S0391 190 Det er ikke mulig å forurense og bruke jorden som en en-gangsprodukt i fremtiden. ikke HK S0391 191 Fordi på en verden hvor landsgrenser blir mindre og mindre viktig kan vi ikke tal aksepterer nasjonalistiske standpunkter ikke HK S0392 192 Jeg likte ikke i det hele tatt måten den irakiske befolkningen ble fremstilt ikke HK S0392 193 Kjemiske våpnene hadde ikke bare ødelagt bygninger, men også framtidenes generasjoner av mennesker ikke HK S0392 196 For meg var overstående bevis nok at man aldri får hele historien aldri LK S0392 194 Selvfølgelig skjønner jeg at man ikke kan angripe et land uten konsekvenser, men faktum at etter det USA kunne gjøre det samme og sier at det var fullstendig rettferdig gjorde meg veldig sint ikke LK S0392 195 Etter krigen oppdaget man at våpnene som ble brukt ikke var så " uskyldige " ikke LK S0393 197 Fordi det må ikke skje en gang til ikke HK S0393 198 Heldigvis er ingen av min venner som bor der omkommet ingen HK S0393 199 " Det er ingen natt, " sier de ingen HK S0394 200 Det var desverre ikke muglig i Nederland og jeg håper at jeg skal utnytte de fleste mulighetene ikke HK S0394 202 Mest fornøyd blir jeg når jeg og kjæresten min blir ikke syk og har god helse ikke LA S0394 201 Mer generelt ønsker jeg at meste parten av verden ikke skal være fattig og at vi tenker litt mer om miljøet ikke LK S0397 204 Nei livet er ikke så darlig nar men blir gammel! ikke HK S0397 203a Vi går ikke så fort mer som før men vi trenger det også ikke ikke HK S0397 203b Vi går ikke så fort mer som før men vi trenger det også ikke ikke HK S0397 205 Når jeg sammenliknet vår situasjon her i Norge med flere andre land. f.eks. i Afrika, Asia eller deler fra Sør-Amerika den tror jeg at vi har ingenting å masse om! ingenting LA S0398 206 Det var en stor opplevelse, og selv om det ofte var vanskelig - jeg var ikke vant til høyden - visste jeg at dette ville bli min favorite sport ikke HK S0398 207 Kanskje fordi jeg kommer fra et flat land der det ikke finnes så mye natur som i Norge ikke LK S0399 208 Røyking er ikke sund og skader helse ikke HK 123 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0399 209 Det er ikke lov å røyke på en offentlig sted ikke HK S0399 210 Jeg tror at røyking er ikke bra for voksenen eller barn ikke LA S0399 211 Jeg syns at det hjelper ingenting når de nesten røyker alle på en kafé. ikke LA S0400 212 Noen røyker ikke så mye og noen røyker veldig mye ikke HK S0400 213 Alle som røyker sier: " Jeg røyker ikke så mye" ikke HK S0400 214 Jeg røykte ikke så mye ikke HK S0400 215 På en måte var det ikke så vanskelig ikke HK S0400 216 Og tror meg, det er ikke gøy å stå ute alene for å røyke en sigarett ikke HK S0400 217 Ingen av mine søstre, venner og heller ikke mine foreldre røyker ingen HK S0401 221 Jeg kjenner ingen annet land hvor det er undervisning i " friluftsaktiviteter ", ellers sånn ingen HA S0401 219 Norge er ennå ikke medlem av EU men betaler cirka 150 million kroner årevis likevel ikke HK S0401 220 I generell vet jeg ikke heller n om man kan samenligner land på sånne måte ikke HK S0401 218 Fordi likt i hele Europe , da industrialisering begynte for mer enn 100 år siden, snakket ingen om rikdom ingen HK S0401 222 Bare de skriker det ikke fra tak ikke LA S0402 223 Det er ikke bare skatt som er veldig høyt på røykvarer , men det er også uløvlig for å selge tabakk til barn, å ha tabakksreklame og å røyke i offentlig sted ikke HK S0402 224 Selvfølgelig, røyking er ikke bare utrolig dårlig for egen helse, men også for helse av mennesker i nærheten din, som for eksempel barn ikke HK S0403 225 Røyking er ikke tillat i offentlige steder, og på mange arbeidsplasser ikke HK S0403 226 Men dere må ikke misforstå meg, fordi det er selvfølgelig bra å skille mello røykere og " ikke-røykere" ikke HK S0403 227 Jeg synes at røykere burde få egne områder hvor de kunne røyke, og det burde ikke være tillat for ikke røykere og komme i disse områder . ikke HK S0403 228 Jeg kan ikke forstå den negative holdningen av regjeringen mot røyking ikke HK S0403 229 Betaler røykerene ikke allerede nok til " ikke-røykerene ", med å finansiere helsevesen og alderspensjonen ikke HK S0404 231 For det første er det viktig for mannen min at det er ikke for langt vei til jobben hans ikke LA S0404 230 Så et sted som ikke er for stort, men ikke for små heller, er best ikke LK S0405 232 I hjemmlandet mitt er de ikke normalt ikke HK S0406 233 Da skal man ikke ha en konkurranse, men da må man jobbe sammen ikke HK S0406 234 Det er ikke godt for en arbeidsgiver hvis der er konkurransen på arbeidsplassen ikke HK S0406 235 Hvis man bruker disse, bruker man ikke en konkurranse på i arbeid et ikke HK S0406 236 Man lærer å akseptere at man ikke altid kan vinne, man lærer mange nye ting ikke LK S0406 237 Der er altid mennesker som ikke liker å gå på jobben hvis der er konkurransen ikke LK S0407 238 Butikkene i nae nærheten er ikke så viktig for meg, fordi jeg kjører bil ikke HK S0407 239 Jeg ville leie en leilighet som ikke er så veldig stor ikke LK S0407 240 Viktigere var at den ikke skulle være så fern fra en stor by, fordi det var mye å ordne ikke LK S0407 241 Jeg søker et hus som ikke ligger på en motorvei ikke LK S0408 244 Når det er bare idrettskonkurranse: hvem vil bli den beste eller forteste, er det ingen problem, selvfølgelig ingen HA S0408 242 Du kan ikke være sikkert på at den første er virkelig den beste ikke sant? ikke HK S0408 243b De sier at de ikke liker konkurranse men det er ikke sant! ikke HK 124 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0408 243a De sier at de ikke liker konkurranse men det er ikke sant! ikke LK S0409 246 Også @sted er ikke langt å kjøre , så når man trenger litt storbyliv er det lett å dra dit ikke HK S0411 247 Og en annet ting er at voksene passer bedere på barn når de gjøre bil, de gjøre ikke sa fort. ikke HK S0411 248 Selom det er Norges femte største by er det ikke so mye menesker har i forhold til den by jeg har i bod i før ikke HK S0411 249 Har i @sted finnes det nesten ikke no kø ikke HK S0411 250 En annet ting jeg liker er at du trenger ikke å reise så langt til jobben ikke LA S0412 251 Spørsmal er hva gjør at et sted er trivelig å bo på men det te er ikke lett å si. ikke HK S0412 252 Hvis en ikke liker huset sitt da er det vanskelig å være helt fornøyd ikke LK S0413 256 Men på skole har disse nye og unge ansatte aldri lært å være en vinner eller den beste aldri HK S0413 253 Man jeger ikke lenger for å skaffe seg mat, og i de fleste tilfellene blir man straffet når man dreper ikke HK S0413 254 Kanskje er ikke Norge et særlig godt eksempel på konkurranse, siden i utgangspunktet alle er like og alle får like sjanser ikke HK S0413 255 Barn og ungdommer trenger ikke å konkurrere ifølge det norske samfunnet. ikke HK S0413 258 Dog, jeg vil absolutt ikke foreslå et likt system som USA har ikke HK S0413 257a Da er det kanskje ikke så rart at man ikke klarer seg så godt som de hadde håpet på ikke HK S0413 257b Da er det kanskje ikke så rart at man ikke klarer seg så godt som de hadde håpet på ikke LK S0413 259 Det er nemlig noen barn som ikke er like gode ikke LK S0413 260 Dermed er det en gruppe som ikke får det tilbudet de trenger ikke LK S0413 261 Men kanskje burde man se litt me ta litt mer hensyn til noen andre som er ikke er som alle de andre ikke LK S0414 262 Området er veldig rolig, og om natten hører man ingen lyd ingen HK S0414 263 Vi har også ingen lyd fra naboene, de er veldig hyggelige. ingen HK S0415 264 Du kan ikke få alt på et sted så at alt er helt perfekt ikke HK S0415 265 Når vi se på område uten av huset er der ikke mye vi skal endre ikke HK S0415 266 Butikker finner vi ikke på vårt øye så skil vi til et andre sted for å gjøre innkjøp ikke HK S0415 267 Ulemp av bor på ei øye for eksempel er at vi har ikke så mange busser som kommer til oss ikke LA S0416 268 Når du flytter fra et land til et annet må du ikke glemmer tradisjoner og vaner fra dit hjemlandet dit ikke HK S0416 269 Du må prøve å integrere i sammfunn snarest mulig, men samtidig må du ikke glemmer " røttene " ikke HK S0416 270 Jeg er fra Nederland, og det er ikke så veldig forskjellig fra Norge ikke HK S0416 271 Det var ikke helt som " hjemme " men det var veldig fin og koselig ikke HK S0418 272 Og på øya er det ikke en trimmehal ikke HK S0418 273 Vi har ikke en butikk heller ikke HK S0418 274 Vi har ikke så mange barn men selv om det har vi sagt at vi vil bo der ikke HK S0418 275 Vi kjente ikke naboen vår ikke HK S0418 276 I @sted hadde vi det ikke ikke HK S0418 277 Spesiell på ei øy kan de lære mye om naturen for at de behøver ikke å være redd ikke LA S0418 278 Til slutt vil jeg si at det er ikke så veldig viktig hvo stort og fint huset mitt er ikke LA 125 Informantnr/Tekst- id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0419 279 Jeg liker å bo hos denne familien fordi d jeg kan gjøre hva jeg vil, de prøver å hjelpe meg med alt mulig , hvis jeg har problemer med noe kan jeg altid snakke med dem og vi har nesten aldri krangel aldri HK S0419 280 De hadde ikkje tid å stoppe til å snakke ikke HK S0419 281 Et sted der jeg ikke skal kjede meg ikke LK S0420 282 Det må ikke være den samme person som rydder hele tiden ikke HK S0420 283 Hver rom met har sine egene farger og fargene passer ikke altid sammen ikke HK S0420 285 Huset må være bra isolert så det blir ikke for kalt om vinteren ikke LA S0420 286 men vi er vant til det nå og synes at det er ikke så verst ennå ikke LA S0420 284 Også synes jeg er det bra når du har god plass og du ikke bor alt for tet ikke LK S0421 287 Jeg flyttet fra Nederland til Norge, mellom den nederlanske og norske kultur en en er der ikke en så veldig stor forskell ikke HK S0422 288 Når de ikke har vært snille må de med til Spania ikke LK S0422 289 Da kan være fordi hun eller han ikke har vært snill med sine foreldre, men stortsett går det brå ikke LK S0423 291 Om vaner trenger jeg ikke å seie mye ikke HK S0423 290 De har ingen forpliktelse til å intergrere tradisjoner som er mottsatt motsatt sine egene tradisjoner ingen HK S0424 292 Fordi for +- 10 år siden brukte man i slik en situasjon ingen en apparat, men noen prøvde å stoppe en anne bil og spørte sjoføren for hjelp ingen HK S0424 293 Jeg må konkludere at hver tekniske entvikling er ikke altid en forbedring for samfunnet og for hvordan vi oppfører oss med hver andre ikke LA S0425 301 Og liker jeg det ikke at dersom alle kan ringe meg når som helst ikke HA S0425 294 Hei, jeg heter @navn og jeg har aldri hatt en mobiltelefon aldri HK S0425 296 Men jeg har aldri kjøpt en aldri HK S0425 295 Vel, det som jeg sier er ikke helt rett ikke HK S0425 298 Har den ikke for mye radiasjon som kan skade kroppen ikke HK S0425 299 Vi vet rett og slett ikke hva som skjer med kroppene av barne når de blir gamle gammel ikke HK S0425 297b Vel, først og fremst, det som du ikke har, kan du ikke savne ikke HK S0425 300 Det er ingen som kan si er hva skal skje om femti år ingen HK S0425 302 Jeg tenker mer og mer at jeg blir den eneste personen i Norge som ikke har kommer til å ha en mobiltelefon. ikke LK S0425 297a Vel, først og fremst, det som du ikke har, kan du ikke savne ikke LK S0426 303 Desverre er det ikke så mye vi kan gjøre med situasjonen ikke HK S0427 305b Så jeg vet at det kan være greit å ha en mobiltelefon, men så lenge jeg ikke ha bruk for en, skal jeg ikke kjøpe en mobiltelefon heller! ikke HK S0427 308 De snakker ofte veldig høyt, og jeg synes at de viser ingen respekt for andre i det hele tatt ingen LA S0427 304 Det er den viktigste årsak hvorfor jeg ? ikke har en mobiltelefon ikke LK S0427 306 Det kan være at jeg synes at det er ikke er så hyggelig på en fest , når mange bruker mobiltelefonen i steden for å snakke med hverandre. ikke LK S0427 307 Mange mennesker glemmer at de ikke er alene ikke LK S0427 305a Så jeg vet at det kan være greit å ha en mobiltelefon, men så lenge jeg ikke ha bruk for en, skal jeg ikke kjøpe en mobiltelefon heller! ikke LK S0922 309 Du vet kanskje ikke hva du kan gjøre akkurat nå, men hver mann eller kvinne, foreldre, bestemor og bestefar og andre slektninger hvem som føler seg aktiv kan gjøre noe ikke HK S0922 310 Men også når du har ikke denne kvalitet og erfaringer kan vi bruke deg. ikke LA S0932 311 Jeg er enig i at barn ikke ubegrenset skulle sitte foran TV-en: de trenger å utvikle egen kreativitet i stedet for bare å motta prefabrisert underholdning ikke LK 126 S0953 312 Biltrafikken i mitt område r er ikke et stort problem fordi jeg bor på fjellen ikke HK Informantnr/Tekst-id Setnings- id Nederlandske negerte ytringer Negasjons- type Koding S0953 313 Normalt er det ikke et problem, fordi alle som kjører opp i @sted bor der eller kjører denne vei hver dag til jobbe deres ikke HK S0953 314 De er vant til at alle barn leker på veien så kjører de ikke så fort ikke HK S0953 315 Men da OL-en var der måtte vi være veldig forsiktig med barna og med gå på tur fordi alle turistene var ikke vant til så mye mennesker leker og går pa samme vei som de kjører på ikke LA S0953 316 Kansje vi må ogsa få eller bygge en område før bare barn hvor bilen kan ikke kjøres og hvor du kan bare gå ikke LA S0953 317 Kanskje hvis vi bygger flere butikker i en område så det er ikke så langt til butikken, motiverer vi også folk til å gå ikke LA S0960 318 Det er jeg ikke helt sikkert på ikke HK S0960 319 Når en bor på landet, er det mulig å snakke om " et boligområde "? Det vet jeg ikke ikke HK S0960 320 Frivillige medarbeidere hjelper barna å krysse den største veien og biler har ikke lov til å gjøre furtere en 30 km ikke HK S0963 322 For eksempel at barn av 4 eller 5, 6 år gammel kan bedre ikke se på fjernsynsprogam for barn av før eksempel 8-10 ar ikke LA S0963 321b oftere er det senere andre programmer til større barn som ikke bedre kan sett sees av mindre barn fordi det er ikke så godt for deres utvikling som 4-5 åring ikke LA S0963 321a oftere er det senere andre programmer til større barn som ikke bedre kan sett sees av mindre barn fordi det er ikke så godt for deres utvikling som 4-5 åring ikke LK S0970 323 Du lærer å ikke være redd for dem og å snakke og le sammen med dem. ikke LK Negasjons-type aldri 17 ikke 297 ingen, ikke 0 ingen 23 ingenting 6 Total 343 Koding HA 8 HK 217 LA 50 LK 68 Total 343 127 10. Sammendrag Oppgaven er skrevet innenfor fagområdet norsk som andrespråk. Å beherske norsk språk er en forutsetning for god integrering i samfunns- og arbeidslivet i Norge. Det å lære seg et nytt språk er for de fleste en langt større utfordring enn å lære seg morsmålet. Det flerkulturelle samfunnet gjør at vi trenger økt kunnskap om tilegnelse av et andrespråk for å kunne legge til rette for god språkopplæring. Tema for oppgaven er negasjon hvor jeg vil undersøke strukturen i negerte setninger i polske og nederlandske informanters mellomspråk. Materialet til undersøkelsen er hentet fra ASK - Norsk Andrespråkskorpus, som består av en samling tekster produsert av innlærere som har gjennomført og bestått Språkprøven i norsk. Mitt kriterium for valg av morsmål til undersøkelsen, har vært ett språk med ulik og ett språk med lik negasjonsstruktur som norsk. Jeg har derfor brukt polsk og nederlandsk i undersøkelsen av både språktypologiske og samfunnsmessige grunner. Undersøkelsen går ut på å beskrive den språklige strukturen i setninger med negasjon og min problemstilling er: Hvordan bruker informantene enkle og komplekse strukturer i negerte setninger? Hovedfunn av undersøkelsen viser at høy korrekthet i negerte setninger er et resultat av bruk av enkle strukturer. Med utgangspunkt i dette har jeg drøftet om høy korrekthet av negasjon forekommer i enkle strukturer fordi informantene underproduserer bruk av negasjon i mer komplekse strukturer. Ubevisst underproduksjon mener jeg kan kobles til forhold ved selve produksjonen av setninger med negasjon. Bevisst underproduksjon mener jeg kan knyttes til utenomspråklige faktorer som kan påvirke produksjonen. Slike faktorer gjelder særlig testsituasjonen som gjør innlærerne ekstra fokusert på form. En annen viktig faktor er bruk av fritekst som metode. Underproduksjon av en struktur er et unngåelsesfenomen når det kan se ut til at informantene mer eller mindre bevisst unngår å bruke strukturer som de opplever som utfordrende. I en fritekst har informantene en mulighet til dette. Bruk av fritekst som metode kan fange opp alternative utforminger av negasjon, enn det elisiterte oppgaver vil kunne gjøre. Samtidig er det viktig å være oppmerksom at høy korrekthet alene ikke vil kunne si om et trekk beherskes eller ikke, hvis det kun forekommer i enkle strukturer. Det er ikke lett… å lære seg negasjon!