Miniguide til det norské litte rae re system et 3. utgave20l9 Utgitt av Skribentorganisasjonenes samarbeidsutvaLg Design: Kord Trykk: 07 Media 5 Det norske litteraere systemet 8 Skribentorganisasjonene 13 Andre skribentorganisasjoner 17 Kollektive avtaler 21 Statlige vederlagsordninger 24 Andre vederlagsordninger 27 Andre aktorer 34 Stiftelser, institusjoner og festivaler Det norské litte rae re system et 5 Det har siden 1960-tallet vaart en tverrpolitisk enighet i Norge om at det er samfunnets sak ä S0rge for at Litteraturen fär best mulige arbeidsviLkär. Norge er et Lite spräkLand, med sine droyt fem miLLioner innbyggere. Myndighetene har derfor innfort en rekke stotte ordninger for ä sikre et Litteraart mangfoLd, stimuLere fremdyrkingen av ny norsk Litteratur og sorge for at en sä stor deL som muLig av Verdens kuLturarv kommer ut i norsk spräkdrakt. Det norske litteraere systemet kjennetegnes i dag avtre hovedpunkter: ♦ direkte og indirekte statLig stotte tiL aLLe Ledd i det Litteraare kretsLopet ♦ koLLektive ordninger ♦ gjensidigforpLiktende, koLLektive avtaLer meLLom aLLe partene i systemet StatLig stotte til Litte raturen Staten stotter opp om Litteraturen og det Litteraare systemet pä mange forskjeLLige mäter. Et mäL for aLL kunstnerstotte er ä fordeLe Stötten og skape stotteordninger som stimuLerertiL nyskaping. Momsfritak I 1967 bLe det innfort momsfritak for boker for ä hoLde prisen nede og stimuLere tiL bokkjop og Lesing. Fra 1995 gjeLder dette fortradisjoneLLe Lydboker, ogfra 2019 ogsä for e-boker og digitaLe Lydboker. Innkjopsordningene Staten stotter ogsä Litteraturen gjennom de säkaLte innkjopsordningene, det viL si at staten, ved Norsk kuLturräd, hvert är kjoper innen rekke titLer i et gitt antaLL eksempLarer, som sä fordeLes tiL norske bibLioteker. Stipender Staten gir direkte stotte tiL skribentene i form av stipender. Disse forvaLtes av Statens kunstnerstipend, underLagt Norsk kuLturräd. I tiLLegg har vi det statLige bibLiotekvederLaget som genererer midLertiL skribentorganisasjonene, midLer som for en stor deL utdeLes som stipender tiL forfattere og oversettere. Les mer om statLige vederLagsordninger pä side 21. André statLige tiLskudd Den norske staten stotter ogsa kuLturen gjennom ordninger som ikke er si direkte knyttettiL kunstnerorganisasjonene. Norsk kuLturrad yter stotte tiL enkeLtprosjekter i aLLe former, fra seminarer tiL utstiLLinger og konferanser. Det samme gjor Utenriksdepartementet, som i motsetningtiL KuLtur-departementet ogsa har en operativ funksjon og dermed kan vaare direkte engasjert i praktisk kuLturformidLing. Utenriksdepartementets internasjonaLe kuLturarbeid omfatter bLantannetformidLingav norsk kunst og kuLtur i utLandet, norskundervisningved utenLandske universiteter ogfeLLesnordiske fremstot. Et viktig prinsipp for aLLe disse stotteordningene er prinsippet om arm-Lengdes avstand, noe som skaL sikre ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. Prinsippet kan oppsummeres som foLger: Staten skaL «stotte, ikke styre». De beviLgende myndigheter skaL fastsette de overordnede rammene og beviLge midLer pa genereLt grunnLag, men de beviLgede midLene tiLdeLes sa et fond eLLer rad bestaende av fagfoLk som uavhengig av poLitiske stromninger fordeLer beviLgningene tiL utovende kunstnere. Bokbransjen Den norske forLagsbransjen domineres avfire store aktorer, forLagene GyLdendaL Norsk ForLag, Aschehoug, CappeLen Damm og Vigmostad & Bjorke, som per 2018 hadde 80 prosent av eierskapet i den norske bokbransjen. Tre av de store forLagene eier hver sin bokhandeLkjede, henhoLdsvis Ark, NorLi ogTanum. Og mens GyLdendaL og Aschehoug sammen med Pax eier De norske BokkLubbene, har CappeLen Damm sitt eget bokkLubbsystem. De senere arene er det nettopp denně sakaLte vertikaLe integrasjonen som preger bransjen, det viL si at forLagene i okende grad eier aLLe Ledd: forLag, distribusjon, bokkLubber og bokhandLer. I siste haLvdeL av 2010-taLLet har det ogsa vaare en stor okning i bruken av Lydbokstromming. De store aktorene her er StoryteL, som eies av CappeLen Damm og det svenske Lydbokkonsernet StoryteL AB, og FabeL, som eies av LydbokforLaget, som igjen eies av Aschehoug og GyLdendaL. Det norske systemet kjennetegnes av at aLLe parter i det Litteraare systemet - forfattere, dramatikere, forLag, fiLmprodusenter, bokhandLere, teátre - er organisert i foreninger. Skribent-organisa- sjonene 8 Norge har skJ0nnlitteraare og fagLitteraare forfatter- og oversetterforeninger, som hver ivaretar sine medlemmers saarinteresser. Det er et godt samarbeid foreningene imeLLom, og de uttaler seg ofte i fellesskap om kuLturpo Litis ke saker. Ogsa tv-tekstere, transLatorer, toLker ogfiLmtekstere har i dag egne foreninger. De fleste norske kunstnerorganisasjonene kjennetegnes av at de har bade faglige ogfagpolitiske formal, de hargjerne en viss Laugskarakter, med opptakskrav for a bli medLem, og de organiserer en hoy andel av de utovende innen faget. Foreningene er anerkjent av si vel private motparter som av statlige og halvstatlige instanser som representative for sin kunstnergruppe. SLik kan de forhandle pa vegne av medlemmene og i noen tiLfeLLer ogsa forvalte midLer som skal tilkomme utovere av faget som ikke er medlemmer. ALLe skribentorganisasjonene, i Likhet med de aLLer fleste ovrige kunstnerorganisasjonene i Norge, har opptakskrav basert pa kvalitetsvurderinger. Skribentorganisasjonene forvaLter ogsa vederLagsmidLer, bibliotekvederlag samt vederLagsmidLer fra forvaLtningsorganisasjonene Kopinor og Norwaco. 9 Den norské Forfatterforening (DnF) Den norske Forfatterforening (1893) eren foreningforforfattere av skjonnlitteraare boker for voksne. DnFs formal er ä fremme norsk Litteratur og ivareta norske skjonnlitteraare forfatteres interesser. Foreningens styre og Det Litteraare Rad er valgt av ärsmotet. Rädet, som er DnFs sakkyndige organ, er bredt sammensatt av ni forfattere og innstiller til stipend. Bade medlemmer og ikke-medlemmer kan soke om stipend ogfä hjelp av foreningen. DnFs internasjonale utvalg deler ärlig ut en ytringsfrihetspris. Driften av DnF dekkes av kollektive midier fra primaart bibliotekvederlaget, Norwaco og Kopinor. När driftskostnadene er trukket fra, avsettes resten til ulike stipender. forfatte rfo re n i nge n. no_ Den norske Forfatterforening Norske Dramatikeres Forbund (NDF) Norske Dramatikeres Forbund (1938) er en interesseorganisasjon for forfattere som skriver for scéne, film, TV, rádio og spili. Forbundets formäl erä ivareta og fremme norske dramatikeres kunstneriske ogokonomiske interesser samt ä styrke opphavsretten. Dertil er forbundet et sosialt og faglig samlingssted. NDF har, i tilleggtil ordinaare medlemmer, hospitant-og studentmedlemmer. NDF er mediem av LO. Mälet med LO-medlemskapet er ä sorge for et mer forutsigbart arbeidsliv for norske dramatikere. dramatiker.no DRAMATIKERFORBUNDE? Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) Norske barne- og ungdomsbokforfatteres (1947) formäl er ä ivareta alle barne- og ungdomsbokforfatteres faglige ogokonomiske interesser. NBU har administrasjon, styre og litteraart räd. Med unntak avadministrasjons-lederen er alle tillitsvalgte forfattere. Ärsmotet er foreningens hoyeste organ. NBU arbeider med bistand til forfattere, kontrakter og kollektive avtaler samt med kulturpolitikk. Det litteraare räd forvalter NBUs stipender fra vederlagsmidlene og innstiller til Statens kunstnerstipend for barne- og ungdomsbokforfattere. nbuforfattere.no Norsk faglitteraer forfatter- og oversetterforening (NFFO) Norsk faglitteraar forfatter- og oversetterforening (1978) er en fagforening for sakprosaforfattere og oversettere av sakprosa. Foreningen sikrer med-lemmenes faglige og okonomiske interesser gjennom forhandlinger av avtaler og kontrakter med forlag og andre offentlige og private institusjoner. NFFO arbeider for ä fremme god faglitteratur og ä styrke stillingen til det norske spräk. Foreningen deltar i det offentlige ordskiftet om sakprosa og arrangerer kurs og seminarer for bäde medlemmer og andre. NFFO gir ut Norges storste litteraare tidsskrift, Prosa. nffo.no NORSK FAGLITTER>ER FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING Norsk Oversetterforening (NO) Norsk Oversetterforening (1948) har medlemmer som oversetter fra over 50 sprak. Formalet er a samle norské skjonnlitteraare oversettere, arbeide for a hoyne kvaLiteten pa norské oversetteLser, bedre oversetterfagets status og synliggjore oversetteren som opphaver samt fremme forstaelsen for den samfunnsmessige betydningen av sprakkompetanse. NO fremforhandler avtaler om honorarer og driver eller deLtar i flere fagLige ogfagpoLitiske prosjekter. Foreningen deler ut Bastianprisene for fremragende oversettelse og driver Norsk OversetterLeksikon. ove rsette rfo re n i nge n. no Norsk Oversetterforening Forfatterforbundet Forfatterforbundet (2018) er en fagforening for forfattere og skal ivareta forfatteres inntekts- og arbeidsvilkar og fremme norsk skjonnlitteratur. I tiLLegg skal forbundet bidra til medLemmenes fagLige utvikling, tiLveksten av ny Litteratur og arbeide for a styrke og verne om ytringsfriheten. Forfattere som har utgitt et skjonnlitteraart verk, kan bii mediem. Forfatterforbundet har per 2019 vel 400 medlemmer, de fleste med flere verk til utlan pa norské biblioteker. forfatterforbundet.no forfatterforbundet fagforeningen for norské forfattere Andre skri bent-organ i sa- sjoner 12 13 Norsk audiovisuell oversetterforening (NAVÍO) NAViO (1997) har per 2019 cirka 150 medlemmer og bestar hovedsakelig avfjernsynstekstere. I motsetningtil i bokbransjen har ikke tekstebyraene gatt sammen i en felles bransieorganisasion, og NAViO forhandler derfor med det enkelte byra. NAViO arbeider aktivt for ryddigere avtaLer i bransjen, en tryggere arbeidssituasjon, bedře rettighetsvern og bedře lonnsvilkir. Samtidigonsker foreningen a oke bevisstheten bLant medLemmene om hvor viktig det er med samhold for a Lykkes med disse oppgavene. NAViO forvalter ogsa rettigheter og vederLagsmidLer gjennom medLemskap i Norwaco. navio.no @> NAViO Norsk audiovisuell oversetterforening Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA) NOPA er en forening for populaarkomponister og sangtekstforfattere i Norge. Foreningen skaL fremme norsk skapende tonekunst, styrke faglige feLLesskap, skape moteplasser og arbeide for medlemmenes kunstneriske og okonomiske interesser. Det innebaarer bLant annet arbeid med opphavs-rettsLige sporsmil, utdeLing av priser og stipender samt okonomisk stotte tiL uLike prosjekter. Foreningen organiserer per 2019 over 1100 medlemmer. NOPA er medlemsorganisasjon under TONO og sosterorganisasjon av Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne. nopa Norsk |ournalistlag (N|) Norsk |ournaListLag er bade en fagforening ogen mediepoLitisk organisasjon. Laget arbeider for medlemmenes banns- og arbeidsvilkar si veL som for deres opphavsrettsinteresser. Vern avden journaListetiske standard og integritet er-sammen med vern avytringsfriheten ogsamfunnets medie-poLitikk — bLant organisasjonens viktige arbeidsoppgaver. N| har per 2019 droyt 8000 medlemmer, hvorav omkring 600 er studentmedlemmer og omkring 1350 pensjonistmedlemmer. NORSK JOURNALISTLAG Norsk kritikerlag Norsk kritikerlag er medlemsorganisasjon for kritikere av visuell kunst, litteratur ogteater, musikk og dans. Per 2019 har laget 376 medlemmer fordelt pä 3 seksjoner. Laget har til formal ä ivareta medlemmenes faglige ogokonomiske interesser og fremme kritikkens kvalitet og uavhengighet. Gjennom ulike initiativer arbeider laget for ä lofte frem den kritiske tanken i kulturdebatten. Arlig deler hver seksjon ut sine kritikerpriser. kritikerlaget.no SI KRITIKERLAGET NORWEGIAN CRITICS' ASSOCIATION kinnA NOPA Norsk Revyforfatterforening (NRFF) NRFF er en medlemsorganisasjon som har som formal ä ivareta de profesjonelle revyforfatternes fagLige, kunstneriske ogokonomiske interesser. Foreningen har per 2019 vel 50 medlemmer. Foreningen forhandler avtaler og fungerer samtidig som et skrivenettverk hvor medlemmene blir holdt informiert om nye rettigheter. Foreningen har opprettet Revyforfatterfondet, som skaL stotte prosjekter som stimulerer interessen for revy og underholdning generelt, ogtiltak som kan fremme rekrutteringen avforfattere til revy og underholdning spesielt. Foreningen deler ut Aristofanesprisen til unge talentfulle revy-forfattere samt hedersprisen Leonardstatuetten. Kollektive avtaler 16 Som vi har beskrevet over, kjennetegnes det norské systemet av at alle parter i det litteraare systemet-forfattere, dramatikere, forlag, filmprodusenter, bokhandlere, teátre - er organisert i foreninger. Et av hovedformälene med foreningene er tanken om at sammen stär man styrket. Derfor forhandler hver forening frem kollektive avtaler, og avtalene regulerer ulike forhold innen bransjen, fra forholdet mellom forfatter og forlag til forholdet mellom biblioték og skribent. Foreningene forhandler uavhengig av hverandre. Det innebaarer blant annet at skjonnlitteraare forfattere har en annen royaltysats enn fagbokforfattere, og at oversetterne har avtaler som er ganske ulike forfatteravtalene. Det kollektive avtaleverket bygger pä en grunnleggende solidaritet, oppfatningen om at debutanten skal ha samme vilkär som den etablerte og den godt selgende, og at de fleste, pä begge sider av forhandlingsbordet, er bedře tjent med kollektive avtaler enn individuelle forhandlinger. Boka vta Len Bokavtalen er en frivillig avtale inngätt av Den norské Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Avtalen regulerer konkurranseforholdene for omsetningav boker i Norge ogtillater rettighetshaverne ä fremforhandle kollektive avtaler med utgiverne. Videre bygger avtalen pä prinsippet om fast bokpris, noe som gir mulighet for ä tilby et mangfold av titler gjort tilgjengelige via mange plattformer og salgssteder samt stimulerer til god fremvekst a v nye forfatterskap. Bokavtalen kan i sin helhet leses pä: bokhandlerforeningen.no Normalkontrakt Avtalene som inngäs mellom skribentorganisasjonene og Den norske Forleggerforeningen, kaltes normalkontrakt. Disse avtalene definerer rettigheter og plikter for henholdsvis skribent og forlag. Avtalene sikrer for eksempel at forfattere som gir ut bokene sine pä et forlag som er medlem av Forleggerforeningen, er sikret ä fä utbetalt royalty i henhold til gjeldende satser. Alle avtalene ogtilhorende kontraktformularer ligger ute pä de enkelte foreningenes nettsider. Bokavtalen og normalkontrakten forutsetter et formelt unntak fra konkurranseloven § 10. Bokhylla Bokhylla-avtalen er et samarbeidsprosjekt om nettilgangtil norskpublisert litteratur, formalisert i en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og norske rettighetshavere, ved Kopinor. Tjenesten omfatter per 2019 rundt 250 000 boker utgitt i Norge til og med är 2000. Bokene er tilgjengelige pä nb.no for alle med norsk IP-adresse. Boker som ikke lenger er opphavs-rettslig beskyttet, kan i tillegg lastes ned. Forfattere, andre opphavspersoner og forlag blir betalt for tilgangen gjennom den norske kollektive avtalelisens-ordningen. Avtalen äpner for at rettighetshavere kan trekke sine verk fra tjenesten. Norge er sä langt det eneste landet i Verden som hären sliktjeneste. Ramme avtaler Opphavernes rettigheter innen teater-, film- ogfjernsynssektoren har i en ärrekke vaart regulert gjennom rammeavtaler mellom opphaverorganisa-sjonene og NRK, Norsk teater- og orkesterforening (NTO) samt Produsent-foreningen, nä Virke Produsentforeningen. Den audiovisuelle Sektoren har vaart i stor forandring de siste ärene. Dette har resultert i et okt press om stadig ä overdra flere rettigheter fra opphaverne til produsentene og om at de rettighetene som overdras, skal overdras for en lengre tidsperiode. Det hersker avtalefrihet pä dette omrädet. Norske Dramatikeres Forbund (NDF) har inngätt rammeavtaler med de fleste störe aktorene. Forbundet gir ogsä individuell veiledning i forbindelse med kontraktinngäelse bäde til sine medlemmer ogtil ikke-medlemmer. NRK-avtalen Norské Dramatikeres Forbund har i Langtid hatt rammeavtale med NRK. I 2017 inngikk partene en type ny midlertidig rammeavtaLe. Den midlertidige avtaLen sikrer en feiles forstlelse mellom NRK og opphaverne om retten til I produsere og utnytte det audiovisuelle verket som er basert pl forfatternes manus og litteraare verk. Avtalen omhandler ogsl retten til arbeidsvederlag, retten til vederlagfor I vise verket pl NRKs egne plattformer og plattformer der NRK har redaksjonell kontrol!, samt vederlagfor videre utnyttelse av verket. Teateravtaler Norské Dramatikeres Forbund og Norskteater- og orkesterforening har i en Irrekke hatt en rammeavtale som har regulert produksjons-, fremforings- og visningsrett. Avtalen ble sagt opp med virkningfra I. juli 2019. Partene har etter dette innledet forhandlinger om ny rammeavtale. Amat0rteateravtalen Norské Dramatikers Forbund og Dramas har inngltt en rammeavtale som regulerer anbefalt honorár for produksjon, visning og fremforing for amatorteatre. Film avtalen Virke Produsentforeningen har overtatt rammeavtalen mellom Norské Dramatikeres Forbund og Norské film- ogTV-produsenters forening (NFTVPF). Avtalen regulerer arbeidshonorarer og honorarer for filmrett ved produksjon av spillefilm. T V-d ra maavta Len Norské Dramatikeres Forbund og Norské film- ogTV-produsenters forening (NFTVPF) hadde en avtale som regulerte rettigheter og plikter ved produksjon av TV-dramaserier. Ved etablering av Virke Produsentforeningen overtok Virke ansvaret for avtalen. Statlige veder- lags- ordninger 20 Bibliotekvederlaget Norge innforte bibliotekvederlag i 1947 for ä kompensere forfattere og andre rettighetshavere for at staten stiller dereš verk gratis til rädighet i de offentlige bibliotekene. Ordningen er kulturpolitisk begrunnet og har som primaart siktemäl ä stimulere til at det skapeš nye verk, saarlig litteratur. Det utbetales ikke vederlag til utenlandske opphavere og heller ikke til forlag. Vederlaget beregnes pä grunnlag av antall verk i norské biblioteker, og satsen fastsettes i forhandlinger mellom organisasjonene og staten. Vederlaget utbetales til fagspesifikke fond. 85 prosent gär til litteraare opphavere, 15 prosent til andre kunstnergrupper. Fondene fordeler midlene videre til kunstnerorganisasjonene, som sä utdeler storsteparten som stipender. Midlene kan ogsä anvendes til andre tiltak samt til ä drifte organisasjonene. Heri ligger noe av nokkelen til hvorfor norske kunstner-organisasjoner har en sä sterk posisjon som de har. heller ikke arvinger. Opphavere som faller inn under gruppen, og som kan sannsynliggjore at dereš verk er lovlig kopiert, kan soke. Den individuelle soknaden fremmes direkte til medlemsorganisasjonene. Organisasjonene som utbetaler kompensasjonen, skal behandle medlemmer og ikke-medlemmer likt. I 2017 ble det bevilget henholdsvis 38 millioner kroner i kollektiv stotte som ble forvaltet gjennom Fond for lyd og bilde. Det ble bevilget 47 millioner kroner i stotte til den individuelle kompensasjonen som ble forvaltet gjennom Norwaco. Ordningen ble i 2018 utvídet til ogsä ä gjelde visuelle og litteraare verk. Privatkopie ringsvederlaget Opphavere har krav pä rimelig vederlag som kompensasjon for lovlig kopiering av offentliggjorte verk. Privatkopieringsvederlaget omfattet tidligere kompensasjon for privat eksemplarfremstilling av lyd ogfilm. Etteratden nye ändsverkloven ble innfort, ble ordningen utvidet til ogsä ä omfatte visuelle og litteraare verk. Kompensasjonen ytes som ärlig bevilgning over statsbudsjettet. Slik kompensasjon ytes dels kollektivt, dels individuelt. Den kollektive kompensasjonen deles ut i form av stotte til produksjoner og forvaltes av Fond for lyd og bilde. Den individuelle kompensasjonen forvaltes gjennom Norwaco, som har delegert utbetalingen til de medlemsorganisasjonene som representerer de forskjellige opphavergruppene. Kompensasjonen er et rettighetsvederlag som kan gis til opphavere som er norske borgere, ogtil EU/E0S-borgere som bor ogvirker i Norge. Det mä sokes ärlig. Retten til ä soke kompensasjon kan ikke overdras ogtilfaller Andre veder- ordninglr Avtalelisens En avtalelisens innebaarer at en avtale mellom en rettighetshaverorganisasjon og en bruker om utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiále gis utvidet virkningtil ogsa a gjelde beskyttet materiále frembrakt av rettighets-havere som ikke er mediem av organisasjonen. Brukeren far saledes en heldekkende lisens som omfatter samtlige rettighetshavere pa omradet. Andsverkloven inneholder flere spesifikke avtalelisenshjemler, blant annet for kringkasting, kopiering til bruk i undervisning samt videresending av kringkastingssending. I tillegg har vi siden 2015 hatt en generell avtalelisens som kan benyttes pa naarmere avgrensede omrader hvor det ikke finnes en saarskilt avtalelisenshjemmel. For at en organisasjon skal kunne utlose avtalelisens, mi den representere et betydelig antall rettighetshavere og vaare godkjent av Kulturdepartementet. Utenforstaende rettighetshavere skal likebehandles nar vederlagsmidlene fordeles, og har i noen tilfeller ogsa anledningtil a nedlegge forbud mot bruk. Kopinor Kopinor er en organisasjon av opphavere og utgivere i 22 medlems-organisasjoner: forfattere, billedkunstnere, journalister, komponister og deres utgivere. Administrasjonen i Kopinor informerer om opphavsrett og inngär avtaler om bruk av ändsverk i utdanning, offentlig administrasjon, kirker, organisasjons- og naaringsliv. Kopinor har en digital tjeneste for kompendiertil hoyere utdanning (bolk.no). En egen avtale med Nasjonalbiblioteket gir tillatelse til ä legge ut boker i fulltekst (bokhylla.no). Vederlaget blirfordelttil rettighetshavere i inn-og utland (330 millioner kroner i 2018). kopinor.no_ Kopinor 24 25 Norwaco Norwaco er en organisasjon som forvalter rettigheter tiL ändsverk innen Lyd og bilde for opphavere, utovende kunstnere og produsenter. Vederlaget fordeles tiL rettighetshaverne og er med pä ä Legge grunnLaget for ny skapende virksomhet. Norwaco har aktiv forvaLtning innenfor TV-distribusjon, bruk av TV, film og musikk i undervisning, museer og biblioteker og NRKs bruk av eldre egenproduksjoner. I tillegg fordeler Norwaco den individuelle, statlige kompensasjonen for lovlig privat kopiering. Norwaco er en paraplyorganisasjon som eies av sine 35 medlemsorgani-sasjoner, som til sammen representerer mer enn 65 000 individuelle medlemmer. I tillegg suppleres ofte Norwacos avtaler av avtalelisens-bestemmelser i ändsverkloven. norwaco.no Norwaco Andre a kt o re r 26 27 Kulturradet Norsk kulturrid er et statlig forva linings organ som girtiLskudd til kunst og kuLtur over heLe Landet, er en padriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er radgiver for staten i kultursporsmil. Kulturradet bestir bade av en administrasjon og av kollegiale organer som er utnevnt av Kulturdepartementet. I flere tilfeller deLegerer disse koLLegiaLe organene vedtaksmyndighet videre til utvalgog komiteer. Pa litteraturfeltet er KuLturradets viktigste tiltak stipendene som gis gjennom Statens kunstnerstipend, og innkjopsordningene og andre tilskuddsordninger for Litteratur under Norsk kuLturfond. kulturradet.no 0X3 KULTURRÄDET Arts Council Norway Statens kunstnerstipend Statens stipend oggarantiinntekterfor kunstnere omfatter arbeidsstipender, engangsstipender, stipenderforeLdre fortjente kunstnere og Langvarige stipender oggarantiinntekt. I 2019 ble forfattere og oversettere tildelt rundt 140 ärsstipender ä 268 222 kroner. Avsetningen til engangsstipender for de samme kunstnergruppene var samme Ir i underkant avtre millioner kroner. Stipendene skal Legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Ved tildeling av stipender skal det bare legges vekt pä kunstnerisk aktivitet og kvalitet. STATENS KUNSTNERSTIPEND Kulturradet Norsk kuLturfond og innkjopsordningene Kulturrädet forvalter gjennom Norsk kulturfond tilskuddsordninger for litteraturprosjekter, litteraturproduksjon og litteraturfestivaler samt en driftsstotteordning der enkelte virksomheter pä litteraturfeltet fär statte. Innkjopsordningene for litteratur omfatter skjonnlitteratur, sakprosa, tegne-serier og oversatt litteratur. Basert pä en kvalitetsvurdering kjopes rundt 600 titler inn hvert är, i de fleste tilfeller bade som trykt bok og e-bok. Ved innkjop fär forlag og opphaver utbetalt et belop avhengig av variabler som sjanger, mälform ogformat. De innkjopte bokene distribueres for Kulturrädets regningtil samtlige folkebiblioteker i Norge. Barne- og ungdomsboker distribueres i tillegg til et utvalg skolebiblioteker. NORSK KULTURFOND Kulturrädet Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen arbeider for ä styrke litteraturens og bokas plass i samfunnet samt sikre mest mulig forutsigbare rammevilkär for bokhandlere i Norge. Foreningen har per 2019 550 medlemmer over hele landet, inkludert nettbokhandler og samtlige bokhandlerkjeder. Bokhandlerforeningens mal er ä tilby leseren bredden av litteratur, uavhengig av format. Foreningen er en av avtalepartene i Bokavtalen. Foreningen er aktiv i kultur-politisk sammenheng, driver lobbyvirksomhet og deltar i offentlig debatt til stotte for bokhandelens og bokas plass i samfunnet. bokhandlerforeningen.no 28 29 Den norské Forleggerforening (DnF) Den norske Forleggerforening ble stiftet i 1895 ogeren interesseorganisasjon for forlagsvirksomhet i Norge. Forleggerforeningen Jobber for ä opprettholde og styrke det norske litteratur-politiske systemet ogdettes kulturelle, rettslige ogokonomiske rammevilkär. Dette omhandler blant annet arbeid med Bokavtalen, merverdifritak pä boker, bibliotekpolitikk og laaremiddelpolitikk. Ytringsfrihet og opphavs-rett er saker foreningen Jobber med bade nasjonalt og internasjonalt. Flertallet av norske forlag med flere enn to ansatte er medlemmer her. Foreningen hadde ved inngangtil 2019 91 medlemsforlag og representerer cirka 76 prosent av det totale bokmarkedet. Forleggerforeningen publiserer ärligen statistikk over bokmarkedet. forleggerforeningen.no_ DEN NORSKE FORLEGGERFORENING Foreningen lies Foreningen lies er en ideell forening stiftet i 1997 med 40 medlemsorgani-sasjoner fra bokbransjen. Foreningen finansieres av medlemsorganisasjonene og mottar stotte fra blant annet Kulturrädet og Utdanningsdirektoratet. Foreningens formal er ä fremme lesing i alle aldersgrupper og samfunnslag. Gjennom lesetiltak när foreningen ärlig rundt 300 000 barn og unge, 6000 laarere og bibliotekarer. Foreningen stär bak litteraturprisene Ungdommens kritikerpris, Uprisen og Bokslukerprisen, leseaksjonene tXt, Rein tekst ogTid forti, sakprosamagasinet Faktajyk, NM i poesislam og Bokstart. foreningenles.no_ Foreningen Hies GrafiLL - Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon Grafill har per 2019 1400 medlemmer innen visuell kommunikasjon i Norge og Jobber for ä ivareta deres interesser. Organisasjonen mottar kollektive vederlagsmidler fra Kopinor, Norwaco og bibliotekvederlaget. Midlene skal bidra til ä skape ny kultur i form av kollektive og individuelle tiltak. Grafill er landsdekkende ogtilbyr aktiviteter, faglige kurs og rädgivningom prissetting av arbeid, lonnsforhold, anbud, konkurranser og andre bransjesporsmäl. Grafill arbeider ogsä med politisk pävirkning, blant annet for ä bedre vilkärene til medlemmer som arbeider med boker. Stipendordningen er et viktig bidragtil den faglige og kulturelle utviklingen innen väre fagomräder. Grafill stär bak konkurransen Visuelt og käringen av Arets vakreste Boker, og organisasjonen har et eget utstillingslokale - R2I. grafiU.no_ Grafill NORSK ORGAN ISASJON FOR VISUELL KOMMUNIKASJON Leser so ker bok Leser soker bok har siden 2013 jobbet for at alle - uavhengig av lese-ferdigheter- skal ha tilgangtil gode boker. Malet er et reelt kulturelt demokrati. Leser soker bok samarbeider med forfattere, illustratorer, serieskapere og forlag om ä utvikle nyskrevet litteratur for mennesker med lesevansker. Foreningen har stotteordninger for dem som onsker ä läge og gi ut tilrette-lagt litteratur, og foreningen bidrartil at bokene er tilgjengelige, ogtil at de formidies bredt. Foreningen samarbeider med biblioteker over hele landet, og disse bibliotekene er Bok til alle-biblioteker. Leser soker bok drifter soketjenesten Boksok. lesersokerbok.no_ Leser soker bok 30 31 Norsk Bibliotekforening Norsk Bibliotekforening er en interesseorganisasjon for biblioteker og bibliotekinteresserte. Foreningens formal er ä styrke og utvikle bibliotekenes posisjon i samfunnet og fremme bibliotekenes interesser overfor offentlige myndigheter og samfunnet generelt. Foreningen engasjerer seg i saker som digitale ressurser, biblioteket som integreringsarena, bibliotekets betydningfor lese- og skriveferdigheter, biblioteket som debattarena og kommunesammensläing. Foreningen kjemper dagligforfilialer, bokbusser, äpningstider, medietilbud, arrangementer og alt det andre folk fortjener for ä ha gode bibliotektjenester. norskbibliotekforening.no £ Norsk Bibliotekforening NORLA NORLA, Senterfor norsk litteratur i utlandet, fremmer norsk litteratur-eksport gjennom aktivt promosjonsarbeid ogtilskudd til oversettelser. Organisasjonen sprer kunnskap om norske boker og forfattere i utlandet, og driften er finansiert av Kulturdepartementet. NORLA ble opprettet i 1978 og har bare siden 2004 stattet oversettelser av naarmere 5500 norske boker til hele 66 spräk. NORLA tilbyr ulike tilskuddsordninger som alle har som mal ä fremme oversettelser av norske boker. norla.no N NORLA Norsk Forfattersentrum Norsk Forfattersentrum skaper kontakt mellom forfattere og publikum og sikreratforfatteren honoreres. Forfattersentrum eren medlemsorganisasjon for forfattere, og har per 2019 1590 medlemmer i hele landet. Forfattersentrum stär for levende formidling av samtidslitteraturen. Forfattere formidies blant annet til opplesninger, bokbad, foredrag og skrivekurs. Viktige oppdragsgivere er biblioteker, skoler, Den kulturelle skolesekken, offentlige institusjoner, bokbransjen og organisasjoner. Forfattersentrum har ogsä egne arrangementer. Organisasjonen ble etablert i 1968 og har kontor i Kristiansand, Bergen, Oslo, Trondheim ogTromso. forfattersentrum.no o NORSK FORFATTERSENTRUM o Norsk PEN Den norske avdelingen av PEN International, Verdens storste skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, stiftet i 1921, skal aktivt forsvare ytringsfriheten, nasjonalt og internasjonalt, og vokte, reagere og aksjonere der ytringsfriheten kommer under direkte eller indirekte press, bäde pä kort og lang sikt. Videre skal organisasjonen arbeide for forfulgte ytrere, blant annet gjennom fribyordningen for forfulgte forfattere, journalister og kunstnere. Alle forfattere, journalister og andre som benytter seg profesjonelt av retten til ytringsfrihet og er avhengig av den, kan bli medlem i Norsk PEN. norskpen.no_ norsk p.e.n. Stiftelser, institu-sioner festivaler 34 Norsk barnebokinstitutt Norsk barnebokinstitutt fremmer fagkunnskap om Litteratur for barn og unge. I tilleggtilforskningogforskningsformidlingtilbyr instituttet forfatter-utdanning i skrivekunst og litteraturformidling og nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge. Norsk barnebokinstitutt utvikler dessuten nä et master-program i barnelitteraar skrivekunst. Instituttet formidler kunnskap gjennom nettsider og sosiale medier, publikasjoner, kurs, seminarer og arrangementer. Instituttets Lokaler i Oslo rommer et biblioték med faglitteratur og barne-litteraare utgivelser i tillegg til forsker- og lesesalsplasser. barnebokinstituttet.no P N RAR NORSK BARNEBOKINSTITUTT Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge fär mote profesjonell kunst og kultur. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Etaten Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for ordningen. Elevene og skolene skal gjennom denne ordningen fä muligheten til ä oppleve, gjore seg kjent med og utvikle en forstäelse av profesjonelle kunst-og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal vaare av hoy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. denkulturelleskolesekken.no Kulturtanken Den kulturelle skolesekken Norge 35 Fritt Ord Fritt Ord er en allmennyttig privat stifteLse som arbeider for ä fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kuLtur. Stiftelsen arbeider ogsä internasjonaLt, konsentrert om prosjekter direkte knyttettiL ytringsfrihet og fri journalistikk. Deterseks ärLige soknadsrunder. StifteLsen mottarflere enn 3000 soknader ärLig og innvilger omtrent en tredjedel av disse helt eller delvis. Hvert är statte r Fritt Ord cirka 300 sakprosaboker. I tiLLeggtiL bevilgninger etter soknad har StifteLsen Fritt Ord en rekke egne initiativer og samarbeidsprosjekter. StifteLsen Fritt Ord er äpen for de fleste formidLings-former pä samtLige omräder StifteLsen statter. Det gjeLder skriftLig pubLisering, visueLLe medier, Lydmedier, foredrag, debatter, seminarer og konferanser m.m. Det avgjorende erataktivitetene ogproduktene eroffentLigtiLgjengeLige. frittord.no_ ^1 FRITT ORD Scenekunstbruket Norsk Scenekunstbruk er den sterste Landsdekkende formidLeren av scenekunst for en ung miLgruppe i Norge samt et kompetansenettverk for scenekunstfeLtet for barn ogunge. Samarbeid, radgivning, pubLikumsutvikLing, nasjonaLe og internasjonaLe prosjekter vektLegges. ArLig formidLer de over 2500 forestiLLingertiL rundt 250 000 unge pubLikummere. Scenekunstbruket bidrar til a utvikLe og styrke feLtet scenekunst for barn og unge og skaper fora hvor nye ideer, erfaringer og diskusjoner kan deLes oggi feLLes referanser. Hvert ar arrangerer de den internasjonaLe scenekunstfestivaLen Showbox i OsLo. scenekunstbruket.no JCENEKUNJTBRUKET Scenekunst i hele Norge Dramatikkens hus Dramatikkens hus har et nasjonaLt ansvar for ä utvikLe ny norsk dramatikk og etabLere motepunkter meLLom dramatikere, regissorer, skuespiLLere, dramaturger og pubLikum. Dramatikkens hus arrangerer Workshops, seminarer, foredrag og sceniske Lesninger. Kunstnere kan soke om okonomiske midLer, dramaturgstette og sceniske ressurser til utvikLing av ny dramatikk i en egen soknadsportaL. I husets scenerom kan dramatikere utforske tekster med skuespiLLere og regissorer. dramatikkenshus.no Litteraturhus Norges forste Litteraturhus äpnet i WergeLandsveien 29 i OsLo hosten 2007. Dette er ogsä Europas sterste Litteraturhus. I Lopet av de neste ärene bLe det etabLert Litteraturhus i bade Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromso, Skien, Bodo og mange andre steder. Husene kjennetegnes av stor aktivitet pä dag- og kveLdstid og har hoye besokstaLL. Prairati^kars The Norwegian Centre for New PLaywriting Litteratu rfestiva Le r En viktig arena for formidling av Litteratur er Litteraturfestivalene. Det er et knippe sLike festivaler rundt om i Landet, störe og smä, smaLe og brede Her er noen av de viktigste: Februar Littfest Bergen, Bergen littfestbergen.no Mai Norsk LitteraturfestivaL, Sigrid Undset-dagene, LiLLehammer litte ratu rfestiva 1. no |uni Dei nynorske festspeLa, Ivar Aasen-tunet, Hovden aasentunet.no August BjornsonfestivaLen, MoLde bjornsonfestivalen.no September KapitteL, Stavanger kapittel.no Oktober OrdkaLotten, Tromso ordkalotten.no Norsk sakprosafestivaL, OsLo nffo.no For en fullstendig oversikt over norske litteraturfestivaler, se forfattersentrum.no