Asne Seierstad Kníhkupec v Kábulu Cappellen 2002
Forbrytelse og straff
Fra alle kanter sušte sčernené mot stolpen, de fleste traff. Kvinnen škrek ikke, men snart steg et rop opp fra mengden. En kraftig mann hadde funnet en sserlig fin stein, star og kantete, som han kästet med all kraft, etter ä ha siktet omhyggelig pä kroppen hennes. Den traff henne rett i magen, sä voldsomt at ettermiddagens f0rste blod viste seg gjennom burkhaen. Det vor dette som fikk mengden til a heie. En annen stein av samme st0rrelse traff kvinnens skulder. Den brakte bade blod og applaus.
James A. Michener «Caravans»
I Peshawar sitter Sharifa, den avdankede hustruen, uten ro. Hun vet at Sultan skal komme en av dagene, men han bryr seg aldri om ä gi n0yaktig beskjed när han reiser fra Kabul, sä Sharifa venter ham hjem hver time i dagevis.
Hvert mältid blir tilberedt i tilfelle mannen dukker opp. En ekstra fet kylling, spinaten han likér sá godt, den gr0nne, hjemmelagde chilisausen. Rene, nystr0kne klaer ligger pá sengen. Posten ligger sirlig i en boks.
Timene gär. Kyllingen pakkes inn igjen, spinaten kan var-
mes opp og chilisausen settes inn i skapet. Sharifa feier gulvet, vasker gardinene, t0rker det evinnelige st0vet. Setter seg ned, sukker, gráter en skvett. Det er ikke det at hun savner ham. Men hun savner livet hun en gang hadde, som kona til en drif-tig bokhandler, respektert og beleven, som mor til s0nnene og d0trene hans. Som den utvalgte.
Iblant hater hun ham for á ha 0delagt livet hennes, for á ha tatt fra henne barna, for á ha skjemt henne ut for all verden.
Det er atten är siden Sultan og Sharifa giftet seg, og to ár siden han tok seg en kone nummer to. Sharifa lever som en skilt kvinne, men uten en skilt kvinnes ŕŕihet. Fremdeies er det Sultan som bestemmer over henne. Han har besternt at hun skal bo i Pakistan, slik at hun kan passe huset hans der han oppbevarer de mest dyrebare b0kene sine. Her har han en da-tamaskin, her har han telefón, herfra kan han sende bokpakker til kunder, og her kan han motta e-post, alt som er umulig i Kabul, der verken post, telefón eller datatjenester fungerer. Hun bor her fordi det er praktisk for Sultan.
Skilsmisse var aldri noe alternativ for Sharifa. Dersom en kvinne krever skilsmisse, har hun knapt noen rettigheter. Barna f0lger mannen, han kan til og med nekte henne á se dem. Hun blir en skam for familien, ofte utst0tt, og alle eien-deler tilfaller mannen. Sharifa mátte ha flyttet hjem til en av br0drene sine.
Under borgerkrigen tidlig pá nittitallet og noen av árene under Taliban, bodde hele familien Khan i Peshawar, i bydelen Hayatabad, der ni av ti innbyggere er afghanere. Men en etter en flyttet de tilbake til Kabul, br0drene, s0strene, Sultan, Sonya, s0nnene. F0rst Mansur pä seksten, sä Aimal pá tolv,og til slutt Eqbal pä fj orten. Bare Sharifa og yngstedatteren Shab-
nam er igjen. De häper at Sultan skal ta dem med tilbake til Kabul, til familien og vennene. Sultan lover det stadig vekk, men det kommer alltid noe i veien. Det falleferdige huset i Peshawar, som skulle gi midlertidig ly mot kulene og granatene i Afghanistan, er blitt hennes fengsel. Hun kan ikke flytte her-fra uten tillatelse fra mannen.
Det f0rste äret etter Sultans andre bryllup, bodde Sharifa sammen med ham og den nye kona. Sharifa sä pä Sonya som bäde dum og lat. Kanskje var hun ikke lat, men Sultan lot henne aldri l0fte en finger. Sharifa lagde mat, serverte, vasket, redde sengene. Den f0rste tiden kunne Sultan i dager av gangen läse d0ren til soverommet, der han stengte seg inne med Sonya, for bare innimellom ä bestille te eller vann. Fra rommet kunne Sharifa h.0re hvisking og latter, iblandet lyder som skar henne i hjertet.
Hun bet sjalusien i seg og framsto som en m0nsterkone. Slektningene og venninnene hennes sa til henne at hun bürde vunnet f0rstekoneprisen. Aldri h0rte man henne klage over ä bli tilsidesatt, krangle med Sonya, eller fremstille henne i et därlig lys.
Etter at de varmeste hvetebr0dsdagene var over, og Sultan forlot soverommet for forretningene sine, ble de to kvinnene gäende rundt hverandre. Sonya pudret seg og byttet om pä de nye kjolene sine, mens Sharifa pr0vde ä kvitre som en elskelig h0nemor. Hun tok pä seg de tyngste oppgavene, og leerte Sonya etter hvert opp i hvordan hun skulle läge Sultans ynd-lingsretter, hvordan han likte klaerne sine, hvor yarmt vann han vasket seg i, og andre ting en hustru skal vite om sin mann.
Men skammen, skammen. Selv om det ikke er uvanlig at en mann tar en annen eller til og med en tredje kone, er det like-
vel ydmykende. Den tilsidesatte hustruen fär uansett merke-läppen at hun ikke strekker til. Saerlig f0lte Sharifa det slik, i og med at mannen sä tydelig viste at han foretrakk den yngste.
Sharifa matte gi en forklaring pä hvorfor mannen hadde tatt en ny kone. Hun matte finne pä noe slik at det ikke var hun, Sharifa, som ikke strakk til, men ytre omstendigheter som hadde danket henne ut.
Hun fortalte til alle som ville h0re, at hun hadde fätren polypp i livmoren og blitt operert, og at legen hadde gitt henne beskjed om at dersom hun skulle overleve, kunne hun ikke lenger la mannen ligge med henne. Hun fortalte at det var hun selv som hadde anbefalt Sultan ä finne en ny kone, og at det var hun som hadde valgt ut Sonya til ham. Han var jo mann, sa hun.
I Sharifas 0yne var denne oppfunnede sykdommen langt mindre skamfull enn at det var hun, mořen til hans barn, som ikke lenger var bra nok. Det var nsermest pä legens räd at han hadde giftet seg pä nytt.
Om Sharifa virkelig ville sm0re pä, fortalte hun med skin-nende 0yne at hun elsket Sonya som sin egen S0ster, og Latifa, barnet hennes, som sin datter.
I motsetning til Sultan, holder mange menn med flere koner en streng balanse i konebruken, en natt hos den ene og en natt hos den andre, tiär igjennom. Konene fär gjerne jevnaldrende barn som vokser opp som S0sken. Ivfodrene passer med falke-blikk pä at deres barn fär n0yaktig den samme oppmerksomhe-"ten som den andres, og at de selv fär like mye klser og gaver som den andre kona. Mange slike dobbeltkoner hater hverandre sä intenst at de ikke engang snakker sammen. Andre innfinner seg med at ä ha flere koner er mannens rett, og de kan til og med bli gode venninner. Rivalen har jo som regel