Grammatikk • -fonologi • -ortografi • -morfologi (formlaere om bo/yning og orddanning) • -syntaks (reglene som styrer hvordan ord kan kombineres til sto/rre enheter - setninger) • -semantikk (betydningsinnholdet i enheter paa ulike nivaaer i spraaksystemet) Hvor er leksikologi? spraakhandlinger • Gi opplysninger • Be om opplysninger • Paavirke mottakeren • Underholde • Uttrykke fo/lelser eller holdninger Proposisjon x spraakhandling • Hun vasker sjortene hans • Vasker hun sjortene hans? • Vask sjortene hans! • At hun vasker sjortene hans! • Om hun vasker sjortene hans! • Denne vaskingen hennes av sjortene hans Hovedtyper: • Informerende spraakhandlinger (fortellende setninger) • Informasjonsso/kende spraakhandlinger (spo/rresetninger) • paavirkende spraakhandlinger (bydesetninger) • Spraakhandlinger som uttrykker o/nske, fo/lelser, holdninger (o/nskesetninger) Morfemer • de minste delene meg eget innhold • Frie morfemer – fungerer som selvstendige ord • Bundne morfemer (-a, -et, -de, -dde) allomorfer Grammatisk morfem • bil+en • Den etterhengte artikkelen – bundet morfem – grammatisk morfem • The car – det frie morfemet Leksikalsk morfem • Har et selvstendig betydningsinnhold, betegner gjenstander, handlinger, egenskaper o.l. Fellesbetegnelse:Affikser • Foranstilte grammatiske morfemer kalles prefikser • Etterstilte suffikser • I noen tilfeller kan vi se ordets kjo/nnn av suffikset. Hankjo/nn • -sjon • -else • -ning • -het • -dom • -nad • -skap (abstrakter) kunnskap, vitenskap • -isme Hankjo/nn - personbetegnelse • -er • -ing • -ist • -tor • -to/r • -log • -ent • -ant intetkjo/nn • -ment (uttalt –mang eller –ment) • -eri • -do/mme • -skap • -gram • -um • -em • -tek hunkjo/nn • -inne • -erske • -ing (dannet av verb)