ADJEKTIV Anežka Sobotková 3.11.2009 Boyning nár adjektivet stár sammen med et substantiv HOVEDM0NSTER: UBESTEMT FORM Maskulinum og femininum N0ytrum Flertall - -t -e En kald árstid Et kaldt hus Kalde dager BESTEMT FORM Entall Flertall M og F N0ytrum Alle kj0nn -e -e -e Den kalde árstida Det kalde huset De kalde dagene Skriveregler • Noen adjektiver som ender pá trykktung vokal, FÁR DOBBELT -T I N0YTRUM fri - fritt ny - nytt blá - blátt Med adjektiver som blá, grá, st0, osv. kan man velge om man bruker flertallsform med eller uten -e (blá/bláe). Formen uten -e er mest vanlig • De fleste adj. Som ender pá dobbelt konsonant, MISTER EN AV DISSE KONSONANTENE I N0YTRUM gronn - gront trygg - trygt kjekk - kjekt Unntak er FULL - FÜLLT, VISS - VISST. Dette skiller dem fra adj. ful - fult og vis - vist. • Adjektiv som ender pá -m og har kort vokal, HAR DOBBELT -M I FLERTALL OG BESTEMT FORM tom-tomme dum-dumme stum-stumme Skriveregler • Adj. som ender pá -en, -el, -er, FÁR SAMMENDRATT FORM I FLERTALL OG I BESTEMT FORM gammel - gamle sliten - slitne vakker - vakre • EGEN og ANNEN boyes slikt som folger annen - annet - andre egen - eget - egne Andre b0yningsnri0nstrer • Noen adj. FÁR IKKE -T I N0YTRUM 1. Adj. pá -ig: heldig, vennlig, hyggelig... 2. Adj. pá konsonant + -t: fast, svart, smart 3. Mange adj. pá konsonant + -sk: Flerstavelsord-tummelumsk, praktisk, partisk, okonomisk En del enstavelsord - glemsk, hatsk, spotsk, synsk, trolsk Nasjonalitets- og spráksord - norsk, spansk, tsjekkisk Andre ord pá -sk boyes regelmessig med -t i noytrum: barskt, falskt, ferskt, friskt, raskt, lumskt, beskt 4. Noen enkeltord: slu, sta, edru, glad, redd, fremmed, solid Andre b0yningsnri0nstrer • Noenadj. erUB0YELIGE 1. Adj. pá -e: moderne, stille, levende, spennende 2. Adj. pá -a: bra, lilia, rosa 3. De fleste adverb og substantiv brukt adjektivisk: stakkars, avsides, gratis, feil 4. Fargeordene beige, burgunder, orange • Noen adj. har valgfrie former i ubestemt entall: fillet(e), steinet(e), rutet(e), prikket(e) I besternt form og i flertall ender de altid pá -e • Adjektivet LITEN: en liten oppgave - ei lita jente - et lite problem den lilie oppgaven - den lilie jenta - det lilie problemet smá problemer - de smá problemene B0yning nár adjektiv f0lger etter et verb Hvis adjektivet folger etter verb (aller oftest vaere, bii, osv.), sier vi at det STÁR PREDIKATIVT. I denně posisjonen boyes det i genus og tall. Reglene: • Adjektivet stár I UBESTEMT FORM Huset er hvitt. Hagen er stör. Skoene er nye. • Nár det gjelder to eller flere persjner/ting, ER ADJEKTIVET I FLERTALL Per og Kari er syke. Foreidrene er strenge. Adjektivet i flertall bruker vi ogsá i disse tilfellene: VERKEN PER ELLER KARI ER FRISKE. INGEN AV DEM ER FRISKE. • Nár vi har to eller flere substantiv (og det ikke gjelder persjoner) av forskjellig kj0nn eller tall, B0YES ADJEKTIVET OFTE I SAMSVAR MED DETSISTE ORDET Gardinene og teppet var nytt. - Teppet og gardinene var nye. B0yning nár adjektiv f0lger etter et verb Men dette kommer an pá, du kan faktisk hore begge disse variantene: Vinduet og dora var ápen. - Vinduet og dora var ápne. • Nár substantivet stár i ubestemt form og adjektivet uttrykker smak eller vurdering, SÄ STÄR DET IKKE I SAMSVAR MED SUBSTANTIVET, MEN HAR ALTID N0YTRUMSFORM. Adjektivene her beskriver ikke direkte substantivet, men forteller hva den som uttrykker setningen, mener Fisk er godt. Vin er dyrt i Norge. Olabukser er fint. Narvi karakteriserer besternte gjenstander, brukervi vanlig samsvarsboyning Denne fisken er god. De nye olabuksenedine er fine. • Hvis adjektivet er en del av en fast forbindelse med en preposisjon, B0YES DETIKKE De er glad i á reise. Vi er vant til á stá opp tidlig. De er klar over det. Her kan vi ofte velge mellom to uttrykksmmáter Vi er avhenging/e av hverandre. Gradb0yning HOVEDM0NSTER Positiv Komparativ Superlativ - -ere -est flink flinkere funkest En skriveregel Adjektiv pá -en, -er, -el fár sammendratt form i komparativ og superlativ moden - modnere - modnest vakker - vakrere - vakrest enkel - enklere - enklest Adjektiv med uregelmessig gradboyning • Adj. pá -ig og -som FÁR BARE -ST I SUPERLATIV hyggelig - hyggeligere - hyggeligst morsom - morsommere - morsomst • Noen adj. har VOKALFORANDRING I ROTEN. Superlativene av disse ender pá -re. De viktigste: fá - faerre - faerrest lang - lengre - lengst stör - storre - störst tung - tyngre - tyngst ung - yngre - yngst • Noen adj. bruker en HELT FORSKJELLIG ORDFORM I KOMPARATIV OG SUPERLATIV god - bedre - best gammel - eldre - eldst liten - mindre - minst mange - flere - flest mye - mer - mest ille/vond - verre - verst Adjektiv med uregelmessig gradboyning • Med de adj. som ikke har sine egne komparativ- og superlativformer, BRUKER VI MER OG MEST SAMMEN MED GRUNNFORMEN. Dette gjelder hovedsakelig: 1. Ord som ikke boyes i samsvar med substantivet det stár til (adjektiv pá -e og de fleste adverb og substantiv brukt adjektivisk) mer moderne klaer den mest spennende boka 2. Perfektum partisipp brukt adjektivisk mer beromt forfatter den mest omdiskuterte skuespillet 3. Mange ord pá -sk mer praktisk ryggsekk den mest systematiske ordboka 4. Mange ord som er lang og/eller fremmed mer interessant utstilling den mest delikate saken Adjektiv med uregelmessig gradboyning • Noen adj. mangier positivform, men det FINNES ET TILSVARENDE ADVERB (bak) - bakre - bakerst (borte) - bortre - bortrest (fremme/framme) - fremre - fremst (inne) - indre - innerst (ute) - ytre - ytterst (over) - 0vre - overst (nede) - nedre - nederst (midt) - midtre - midterst Eksempler: Hun bor i en av de ytre bydelene. De ville ha plass pá bakerste rekke. • Noen adj. fins bare I SUPERLATIV f0rst sist ypperst mellomst B0yning av adjektiv i komparativ og superlativ • Komparativformen er UB0YELIG Jeg tegner penere bilder enn du gjor. • Superlativ HAR -E I BESTEMT FORM, ellers er det ogsá uboyelig Han er den flinkeste Studenten i ár. Ibsens dramaer er best. Nár adjektivet stár predikativt, er det ikke nodvendig á bruke substantivet etterpá Dette bildet er det dárligste pá utstillingen. Hans boker er de beste. Superlativ ved sammelikning • I norsk bruker vi superlativ - ikke komparativ - for á uttrykke sammelikning mellom to persjoner eller ting Hvem av oss er eldst, du eller jeg? Hvilket av de to forslagene er dárligst? Komparativ og superlativ brukt uten sammelikning • Nár komparativ/superlativ ikke er brukt for á sammeligne, snakker vi om ABSOLUTT KOMPARATIV/SUPERLATIV Komparativ: en storre fest en eldre mann (det blir forstátt at en gammel mann er eldre enn en eldre mann) Superlativ: det beste utvalg pá verste máte (der blir forstátt at det var et veldig godt utvalg, en veldig dárlig máte...) Adjektiv brukt substantivisk Det vil si at adjektiv kan fungere som substantiv - alene eller med en artikkel Disse adjektivene beholder adjektivboyningen Det er vanligvis unodvendig og bruke substantiv i disse tilfellene Ordene som oftest er underforstatt nár adjektiv brukes substantivisk er PERSJON/MENNESKE/MANN/KVINNE Det kan ogsá betegne en ting som er nevnet like foran Reservert for eldre og ufore. Avdeling for nyopererte. Jeg vil kj0pe en av genserne. Hvilken synes du er penest, den grone eller den blá? Kilder • MacDonakd, Kristi, Anne Golden og Else Ryen. Norsk som fremmedsprak Grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 2001. • Strandskoger, Ase-Berit og Rolf. Practical Norwegian Grammar Norway: Oris Forlag, 1986. Oversatt av Barbara White.