MODALVERB Bøyning og bruk av modalverbene Bøyning • følges av et verb i infinitiv uten å - Hun må komme i dag. • kan også brukes alene - Jeg vil gjerne, men jeg kan ikke. SKULLE 1. Bestemmelse, plan – Subjekt har planlagt noe Eksamen skal være i januar. – Hjelpeverbet med futurum (kan stå alene) Hvor skal dere? Vi skal på kino. – Generelle regler og spesielle påbud Det skal ikke serveres alkohol til ungdom. 2. Løfte, forsikring Jeg skal hjelpe deg. 3. Tilbud, i spørsmål Skulle det være noe å spise? 4. Oppfordning i spørsmål (vi som subjekt) Skal vi gifte oss? 5. Rykte, forlydende Hun skal være veldig rik. 6. Anbefalig, råd Du skulle skamme deg! VILLE 1. Vilje, ønske Hva ville du helst studere? - kan stå alene Jeg vil hjem. 2. Antakelse (om framtiden), formodning Utdanning vil bli veldig viktig i framtida. 3. Hypotetiske forhold Hva ville du gjøre i min situasjon? KUNNE • Evne, kapasitet, kunnskap Kan du svømme? som hovedverb: Jeg kan litt norsk nå. 2. Mulighet Kan du sende de nødvendige papirene til meg? Kunne du sende papirene? – mer høflig 3. Tillatelse Du kan låne sykkelen min. 4. Antakelse, sannsynlighet Det kan være sant. MÅTTE • Plikt, nødvendighet Hun må slutte i jobben. 2. Direkte påbud Nå må du legge deg. 3. Tillatelse Du må gjerne låne min bok. noe er forbudt: Du må ikke ta mer. 4. Sannsynlighet, mulighet Han må være syk. (Han er ikke her.) 5. Ønske Måtte det gå bra! (bare preteritum brukes med denne betydningen) 6. Eventualitet De som måtte være uenige, kan stemme imot. (bare preteritum brukes med denne betydningen) BURDE • Anbefalig, råd Alle bør ta tran eller tranpiller. Du burde ikke gjort det. – utsagnet mer beskjedent fra talerens side. 2. Sannsynlighet, mulighet Det bør være en sjanse. Det burde være en sjanse. - presens og preteritum brukes med omtrent samme betydning - i begge typene kan burde erstattes av skulle PARTISIPPER presens & perfektum partisipp PRESENS PARTISIPP • verbets rot + -ende gående, lesende, fascinerende • verb som tidligere hadde en langform i infinitiv: blivende (bli), avtagende (avta) • bøyes ikke, men kan få artikkel • et smilende barn = barnet som smiler Bruk • Adjektiv Et smilende barn strakte armene mot meg. 2. Adverb Det var bitende kaldt. 3. Substantiv Tillatt kun for gående. 4. Hovedverb ved bli: Han ble stående med munnen åpen. ved komme: Mette kom kjørende i den nye bilen. PERFEKTUM PARTISIPP • En stavelse: -t, -d lest, gjort, fått, sett, bodd en lest bok – den leste boken – leste bøker – de leste bøkene • To stavelser: -et/-a kastet, åpnet, kommet, skrevet - Svake verb: et lukket vindu – det lukkete vinduet – lukkete vinduer – de lukkete vinduene et lukket vindu – det lukkede vinduet – lukkede vinduer – de lukkede vinduene et lukka vindu – det lukka vinduet – lukka vinduer – de lukka vinduene – Sterke verb en skrevet bok – den skrevne boken – skrevne bøker – de skrevne bøkene en forsvunnet bil – den forsvunne bilen – forsvunne biler – de forsvunne bilene - velkommen, kjærkommen, forfallen, veloppdragen,... bøyes som et vanlig adjektiv en velkommen mann, et velkomment brev, mange velkomne brev Alle er velkommen/velkomne • Predikativ: bøyes ikke Alle vinduene er lukket. x Sidene var tettskrevne. Bruk • Hovedverb - brukes med ha (være) har kjøpt, har (er) kommet hadde kjøpt, hadde (var) kommet - passiv: sammen med bli eller være blir kjørt, ble kjørt, er elsket 2. Adjektiv En malt vegg = veggen blitt malt En bortreist nabo = en nabo som har reist bort