Ordklasser
                                            Inndelingen

                                       ORDKLASSEINNDELINGEN



•        Hvorfor lære om ordklasser?

–    Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen

–    Forstå bøyningsmåter               skrive korrekt

–    Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre språk

•        Krav

–    Ha generell oversikt over ordklassene

–    Vite på hvilket grunnlag ordene deles inn

–    Kjenne til typiske ord i hver klasse

–    Vite forskjell på tradisjonell og ny ordklasseinndeling





•       Hvorfor lære
ordklasseterminologi?

•       Klare å slå opp i ordbøker og forstå hva som står der

•       Forholde seg til normerte regler

•       Forstå noe om språkets byggesteiner





•       Ordbokseksempler fra Norsk-engelsk ordbok (W.A.Kirkeby, Kunnskapsforlaget)

•       1. Føre subst road conditions

•       2. Føre vt carry, transport

•       3. Føre adv before

                                       ORDKLASSEINNDELINGEN

•       har gått gjennom en tydelig utvikling i det siste tiåret.

•       Gamle ordklasser:

•       Verb, substantiv, adjektiv, preposisjon, adverb, konjunksjon, interjeksjon, tallord



                                       Standardgrammatikken
                                  Norsk referansegrammatikk (NRG)

•       opererer med disse ti ordklassene:

•        substantiv, adjektiv,verb, pronomen, adverb, preposisjon, konjunksjon, subjunksjon og
interjeksjon +

•       determinativ (omfatter tidligere artikler og deler av tidl. pronomen)

                                        Gradvis forandring

•       1997: Norsk referansegrammatikk (Faarlund ofl)

•       2005: Grammatiske termer til bruk i skoleverket (Utdanningsdirektoratet + Språkrådet)



                                       Hvorfor forandringen?

•       Fordi grunnlag for den gamle inndelingen lå i andre språk og dermed ikke passet så bra for
norsk språkstruktur.

•       ADVERB – denne gruppen inneholdt tidligere veldig forskjellige adverbtyper

•        x  etter å ha overført  noen adverb til andre, mer passende ordklaser, er adverb blitt en
mer homogen gruppe.





•       Opp-oppe, inn-inne er nå klassifisert som preposisjoner (på syntaktisk grunnlag)

•       Tidligere relativpronomen som er nå kvalifissert som subjunksjon



                                             Tallord:

•       fem →determinativer

•       femmer → substantiv

•       femte → adjektiv



•       Ordenstallene (første, andre, tredje osv.) regnes som adjektiv, fordi de syntaktisk
oppfører seg som adjektiv:





                                        INNDELINGSKRITERIER

•       1. leksikalsk: åpne X lukkete klasser

•       Åpne: verb, substantiv, adjektiv, adverb, interjeksjoner

•       De andre klassene er så godt som lukket ved at det er svært sjelden at gamle ord faller
bort eller nye tas inn.





•        Åpne ordklasser

–    Produktiv -  ny ord dukker opp f.eks verb: google, surfe, maile, substantiv: tekstmelding,
adjektiv:kult

–    Først og fremst innholdsord som viser til ”ting” i verden

•        Lukkede ordklasser

–    Ikke produktiv

–    Først og fremst grammatiske ord som angir forholdet mellom innholdsordene: preposisjoner



                                  2.  semantisk (og syntaktisk):

•       innholdsord X funksjonsord



                                            Innholdsord

•       viser til  til noe utenfor språket og har et eget, selvstendig betydningsinnhold

•       F.eks. et bord, en kamerat, en klode



                                           Funksjonsord

•       har grammatiske funksjoner

•       (paralleller – bøyningsmorfemer, grammatiske morfemer)





•       Det er ingen skarp grense mellom innholdsord og funsksjonsord.

•       Enkelte ordklasser rommer ord av begge typer.

•       Verb: de fleste er innholdsord (skrive, snakke), men hjelpeverbene er funksjonsord (ha,
bli).



                                              Adverb:

•       fort, hjemme, lenge – innholdsord

•       derfor, ikke, også – funksjonsord



                                     3. Morfologisk kriterium

•       Med bøyning X uten bøyning

•       +Verb, substantiv, adjektiv (rose, flekkete, moderne), pronomen (seg, man), determinativer
(hans, deres, samme, begge), adverb (obs! Men mange bøyes ikke)

•       -preposisjoner, konjunksjoner, subjunksjoner, interjeksjoner



                                Nye grammatiske termer: subjunksjon

•       Innleder  leddsetninger

•       Består av

–   Tidligere underordnende konjunksjoner (at, fordi)

–   Infinitivsmerket å

–   Som og enn når de innleder leddsetninger

                                 Nye grammatiske termer: pronomen

•        Pronomen kan erstatte en substantivfrase i en setning

•        Fem typer:

–    Personlig pronomen (jeg)

–    Resiprokt eller gjensidig pronomen (hverandre)

–    Refleksivt pronomen (seg)

–    Spørrepronomen  (hva)

–    Ubestemt pronomen (man, en)

•         Andre tradisjonelle pronomener har blitt determinativer (min, denne) eller subjunksjoner
(som, enn)



                               Nye grammatiske termer: determinativ

•        Bestemmer hva substantivet refererer til

•        Tre typer:

–    Eiendomsord (possessiv):

•     tidligere eiendomspronomen (min, vår)

–    Pekeord (demonstrativ):

•     tidligere påpekende pronomen (denne, det)

–    Mengdeord (kvantorer):

•     tidligere artikler (en/ei/et )

•     tidligere grunntall (en, to tre)

•     tidligere ubestemt pronomen (ingen, alle, hver)

                                             Bindeord:

•       k o n j u n k s j o n e r

•       s u b j u n k s j o n e r

                                     k o n j u n k s j o n e r

•       K. er ord som sideordner elementene de binder til hverandre.

•       Og, både – og, så vel – som, eller, enten – eller, verken – eller, men, for, så



                                     s u b j u n k s j o n e r

•       S. brukes først og fremst som innledeord i leddsetninger

•       De grupperes etter hva slags leddsetninger de innleder.

•       At, om, mens, fordi, hvis, som, infinitivsmerket å (som var tidligere en selvstendig
ordklasse)