1. SUBSTANTIV
Ordklassen av substantiv er den strste. Av oppslagsorden i en ordliste er ca. 67 prosent substantiv.
(Dette er ikte om plural av substantiv og uregelmessige former.)
2.
Vi inndeler substantivem i to grupper: fellesnavn (eller appelativer) og egennavn (eller proprier).
Egennavn forteller hva personer og steder heter. Det er ogs navn p oker, filmer og institusjoner. Vi skriver bare navn
p et sted og egennavn med storen bokstav. Innbyggerne skrives med liten, det samme gjr sprket.
Fellesnavn er navn p personer, ting, silstander (stav), handlinger (děj, čin) og egenskaper (vlastnost).
3.
Fellesnavn kan byes i bestemhet ­ det er ubestemt og bestemt form. S de har artikler. Og de fleste kan byes ogs i
tall ­ det er entall og flertall. De skrives med liten bokstav.
4.
Norsk, eller fellesnavnene har tre grammatiske kjnn (kaller ogs genus).
Maskulinum = hankjnn ­ de brukes en som artikkel.
Femininum = hunkjnnord bruker ei eller en som artikler.
Nytrum = intetkjnord bruker et.
! Byning av substantiv, adjektiv, possesiver og demonstrativer henger sammen med substantivets genus.
Det finnes gruppene p norsk til  kjenne ordets kjmm av suffikset. Ikke alle substantivene hrer til noen grupper. Det
kan bare hjelpe oss  lre nye ord.
Det er vagfritt om vi bruker ei eller en som artikkel i hunkjnn i dag. Alltid har det vrt tre genus i norsk taleml, med
unntak av bergensk, som har bare to. Ca p 1900-tallet var systemet med tre genus blitt fullt akseptert ogs i skrift.
Tendensen er at i skrift og i mer abstrakte ord er en artikkel mer vanlig.
Det finnes ogs ord hvor er veldig uvanlig  bruke endelsen ­en i bestemform entall. For eksempel jenta, hytta, kua.
Men aldri m vi ikke bruke en som ubestemt artikkel og endelsen ­a i betemt form entall av femininumsordene.
5. BYNING AV SUBSTANTIV
Norske substantivene byes i tall (som er flertall og entall) og i bestemthet.
Byningssystem som merker ubestemt og bestemt form entall er bare i min presentasjon.
Selvflgelig finnes det noen unntak for hver grupper som er p bildet (nm.5). P bildet er bare hovedmnstre.
Substantiv som har flere dtavelser og ender p ­e (som hage, plate, eple) faller e-en bort foran endelsene i bestemt
form.
Femininums artikkel ei forandrer seg i bestem form entall i ­a endelsen.
Nr det gjelder spesielt substantiv byning uregelmessig byning, substantiv med bare flertallsformer s vr s snill og
se p Martins presentasjon. :-)
6.
I norsk finnes det substantiv med bare entallsformer. (Se p bildet nm. 6). Disse gruppene er ogs for bedre orientasjon
og opplrning.
7.
Genitiv p norsk.
I moderne norsk har vi bare rester av kasusbyning av substantiv. Vi kaller det genitiv eller eieform. Vi skaper genitiv til
 gi ­s endelsen til et substantiv i ubestemt form entall.
Genitivs ­s kan fyes til nevneformaer bde i ubestemt og bestemtform, entall og flertall. Det kan ogs fyes til adjektiv
som brukes substantivisk.
Evas bker, husets fasade, Norges bank, tre mils vei
Je-li tam čísílko, tak se to týká nějakého obrázku v prezentaci. :-) Martina