Pronomen (pro – i stedet for, nomen – substantiv) De fleste pronomenene er henvisningsord som enten viser til noe i selve talesituasjonen, eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv. Personlige pronomen Entall SUBJEKTFORM OBJEKTFORM 1. person jeg meg 2. person du deg 3. person han ham/han hun henne den den det det Flertall 1. person vi oss 2. person dere dere 3. person de dem Subjektformen brukes som subjekt, objektformen som objekt, og etter preposisjon. (Jeg elsker deg. Jeg tenker på deg hele dagen) Vi bruker også objektform etter enn og som. (Hun er eldre enn meg. Han er like gammel som meg.) Han og hun - bruker vi nesten bare om mennesker Det og den - brukes om ting, oftes også om dyr og abstrakte begreper - den refererer til ord i hankjønn og hunkjønn, det til ord i intetkjønn. (De har fått seg hund. Den er bare to uker gammel. Huset de kjøpte, er gammelt, så det trenger oppussing.) - Det kan vise til intetkjønnsord som menneske, vitne, gissel og barn. (Barnet er et år, og det har akkurat lært å gå.) - Bare i uttrykk med som-setninger refererer den til personer. (Den som ler sist, ler best.) Annen bruk av det - Det kan også vise tilbake til ord i ubestemt form (Hun kjøpte nye støvler. Det trenger jeg også. Han har bil. Det har hun også.) - Det kan også vise tilbake til setninger eller deler av setninger (Hun skal kjøpe bil. Det skal jeg også.) - Når vi bruker de eller den , tilsvarer det bestemt form (Hun kjøpte nye støvler. De var dyre. Høflig form – man bruker De og Dem i stedet for du og deg. I flertall bruker vi den vanlige formen i 2. person, dere Refleksivt pronomen Refleksiv form bruker vi når subjekt og objekt viser til samme person. Formen er lik objektformen i 1. og 2. person. 3. person har en egen form seg. Jeg satte meg. Vi satte oss. Du satte deg. Dere satte dere. Hun satte seg. De satte seg Han satte seg. Resiprokt pronomen Hverandre – viser tilbake til to eller flere subjekter som er i et gjensidighetsforhold Per hjelper Anna, og Anne hjelper Per. Det vil si: Per og Anna hjelper hverandre. Ubestemte pronomen - man og en - Har en generell, allmenn betydning. - Både man og en kan brukes som subjekt (Man må ikke bare jobbe. En kan ikke stole på avisen nå for tiden.) - Når pronomenet står som objekt i setningen eller etter en preposisjon, kan vi bare bruke en. (Til og med ens venner kan av og til skuffe en.) - Du og folk kan også brukes på samme måte som man/en (Du kan ikke stole på avisen. Folk sier så mye rart.) Påpekende pronomen Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall Fjernere den bilen/den hytta det huset de blomstene Nærmere denne bilen/denne hytta dette huset disse blomstene - Påpekende pronomen kan stå alene eller foran substantivet (Liker du den (genseren)?) - I muntlig språk bruker vi ofte der og her i tillegg (Den der er fin. Denne her er fin.) - Påpekende pronomen kan også stå foran personer (Den mannen er pen.) - Det og dette bruker vi også til å introdusere noe eller noen (Hvem er det? Det er familien min. Dette er brødrene mine.) Spørrepronomen - Innleder spørresetninger: leddsetninger eller helsetninger - Vi har to spørrepronomen: hvem og hva. (Hvem er du? Hvem kommer på festen i kveld? Hva er klokka? Hva gjør du her?) Eiendomspronomen Eier Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall jeg bilen min boka mi huset mitt tingene mine du bilen din boka di huset ditt tingene dine hun bilen hennes boka hennes huset hennes tingene hennes han bilen hans boka hans huset hans tingene hans vi bilen vår boka vår huset vårt tingene våre dere bilen deres boka deres huset deres tingene deres de bilen deres boka deres huset deres tingene deres - substantivet foran eiendomspronomen står i bestemt form (Har du sett boka mi? Dette er mannen min.) Refleksiv form - 3. person har en egen refleksiv form sin – bøyes etter substantiven det står til: Han har glemt lua si sekken sin passet sitt pengene sine Hun har glemt lua si sekken sin passet sitt pengene sine De har glemt lua si sekken sin passet sitt pengene sine - Vi bruker refleksiv form når subjektet har eller eier det som vi forteller om i objektet Anna bor hos foreldrene sine. X Anna bor hos foreldrene hennes. - refleksiv eieform kan også brukes i stedet for genitiv (Tomas sitt rom, Kari sine venninner) Foranstilt eiendomspronomen Jeg besøkte mi tante. (tanta mi) Hun bor hos sin familie. (familien sin) Vi har våre røtter i Afrika. (røttene våre) Sammen med egen og hver står pronomen foran. (Vi har vår egen hage. Barna har hver sin sykkel.)