Fremgangsmåten skritt for skritt 1. Se etter hovedsynspunktet (Hovedbudskapet)Nevnes som regel flere ganger i teksten, men slutten er det beste stedet å lete. Trekk essensen av de formuleringene som finnes. Prøv å skill ut forklaringene, formuler hovedsynspunktet i én setning. 2. Let etter holdbarhetsargumentene. Det er ofte setninger som uttrykker fakta. Ikke let frem alle slike setninger. Hvis det er flere typer holdbarhetssetninger, bør vi ta med alle typene. Gi setningen(e) en kort formulering - sett dem opp ett for ett. 3. Argumenter for de valg av holdbarhetsargumenter som er gjort. 4. Se etter relevansargumenter. Gjør beskrivelsen så jort som mulig. Vi må også ofte selv formulere implisitte relevansargumenter. Vi trenger minst ett relevansargument til hver gruppe holdbarhetsargument. Kontrollspørsmål: Viser relevansargumentet at holdbarhetsargumentet har med saken å gjøre? 5. Argumenter for valg av relevansargumenter. Kritisk vurdering av resonnementet 1. Hovedsynspunkt: Det er vankelig å kritisere hovedsynspunktet isolert. Vi kan kritisere måten det er presentert på 2. Holdbarhetsargumentene: Bør ligne på det vi kan kalle fakta. Vi må akseptere at argumentene har sannsynlighetsovervekt, men de må vurderes opp mot den argumentative oppgaven de har: a. Har de med saken å gjøre? b. Gir de fyldig nok dokumentasjon i forhold til hovedsynspunktet? c. Er det for få av dem? d. Er utvalget ensidig? e. Mangler det dokumentasjon? 3. Relevansargumentene: De skal være troverdige i seg selv – uavhengig av resonnementet. Vurderes i forhold til deres oppgave innen argumentasjonen: a. Er de troverdige? b. Er de tett nok på holdbarhetsargumentene? c. Er de fullstendige (Er det viktige holdbarhetsargumenter som ikke er dekket inn av relevansargumenter)? d. Har alle holdbarhetsargumenter relevansargumenter? e. Er holdbarhetsargumentene relevante? f. Er relevansargumentene slik at de kobler holdbarhetsargumentene og synspunktet? g. Er det for mye slark? 4. Forbehold: Hvis forfatteren tar forbehold overfor synspunktet må vi spørre: a. Er forbeholdene i samsvar med hva som er sagt om sannsynligheten til holdbarhetsargumentene? b. Er relevansargumentene troverdige? 5. Resonnementet: Det er bare resonnementet som skal vurderes, ikke teksten som helhet. Det kommer senere (retorisk analyse og sjangeranalyse). Vi skal vurder synspunktets styrke på bakgrunn av argumentasjonen. Vurderingen skal begrunnes, som en samlende konklusjon. Analyse av tekster med flere resonnementer Resonnementskjede: Underordnede resonnementer produserer holdbarhetsargumenter til ett hovedsynspunkt. Vi kan finne tekster der argumenter tjener som holdbarhetsargumenter til holdbarhetsargumentene i hovedresonnementet. Det gir mer komplette, men også mer kompliserte analyser. Teksten kan også inneholde to eller flere selvstendige resonnementer. Da bør vi lage en analyse av hver enkelt, hver for seg.. Er det ene klart dominerende i forhold til andre, kan vi velge dette og se bort fra de andre. Normativt resonnement: Innehar en eller annen valør av bør. – ,peker på noe ønskelig eller verdifullt. Deskriptivt resonnement: Beskriver hvordan noe er. Vi finner ofte et hovedresonnement som munner ut i et deskriptivt hovedsynspunkt, som spå blir eet holdbarhetsargument for et nytt, normativt resonnement. Eksempel: Holdbarhetsargument: Fattigdommen øker i Norge. Relevansargument: De gamle norske likhetsidealer bør tas vare på Synspunkt: Det bør settes i verk tiltak for å redusere fattigdommen. Et normativt resonnement har alltid et normativt synspunkt, og har ofte et normativt relevansargument. I. • Argumentasjonsanalyse Ernst Åge Johnsen Kilde:www.vgskole.no/teachers/norsk/ressurser • Åpen Argumentasjon • Herr redaktør! Det er min overbevisning at vi må gjeninnføre spanskrøret i norsk skole - det er et ypperlig disiplineringsmiddel. Kunnskapsmangelen brer seg i norsk skole i dag. • Tidligere var spanskrøret et selvfølgelig inventar i ethvert klasserom, og det hadde en meget heldig innvirkning på oppdragelsen i den klassen der jeg selv gikk. • Spanskrøret bør derfor absolutt komme til heder og verdighet igjen. • Men spanskrøret ville drive elevenes lathet ut og kunnskapen inn. Spanskrøret ville samtidig styrke elevenes respekt for læreren. • Tidligere var spanskrøret et selvfølgelig inventar i ethvert klasserom, og det hadde en meget heldig innvirkning på oppdragelsen i den klassen der jeg selv gikk. • Spanskrøret bør derfor absolutt komme til heder og verdighet igjen. • Men spanskrøret ville drive elevenes lathet ut og kunnskapen inn. Spanskrøret ville samtidig styrke elevenes respekt for læreren. • Det er vel verdt å merke seg at flertallet av norske elever nå faktisk ønsker spanskrøret gjeninnført. Rørene er dessuten billige i innkjøp - kr. 15,00 per stykk. hilsenV.R. Peis" • Forfatteren av denne teksten gir uttrykk for flere synspunkter. Hovedsynspunktet er at spanskrøret må tas i bruk på nytt. Dette blir begrunnet med seks argumenter: • 1. Spanskrøret er et godt disiplineringsmiddel. • 2. Spanskrøret hadde en positiv effekt på oppdragelsen i klassen • 3. Spanskrøret vil øke kunnskapene hos elevene. • 4. Spanskrøret vil gi elevene respekt for læreren. • 4. Spanskrøret vil gi elevene respekt for læreren. 5. Flertallet av elevene ønsker spanskrøret innført på nytt. • 6. Spanskrøret er rimelig i innkjøp. • Det imidlertid ikke vanskelig å tenke seg at ganske mange (kanskje særlig elever) vil ha vektige motargumenter. Disse kan f.eks. være : • 1. Elevene vil bli plaget fysisk. • 2. Elevene kan få psykiske skader. • . Elevene vil bli redde for lærerne. • 4. Elevene vil få avsky for skole og læring • 5. Avstraffing av denne typen er i strid med norsk lov. • (Kilde: "Grunnlinjer" s. 89-94)) • Det største problemet kan ofte være å finne argumentene og konklusjonen(e). Det kan være lurt å se etter ord som viser forholdet mellom årsak og virkning. Ord som siden, da og fordi signaliserer gjerne et argument, mens ord som derfor, så, altså, følgelig, derav følger, ergo, osv. kan innebære at vi har kommet til en konklusjon. • Alle forsøk på å overtale, overbevise eller på noen måte påvirke mottakeren som ikke bygger på logisk resonnement, kaller vi skjult argumentasjon. (Malen for stikkordene under er hentet fra "Språkbruksanalyse" - DNS, s.138) • 1. "Det parallelle tilfelle" (analogi) "Husk hva som skjedde med Petter da han kjørte for fort! Det gikk ikke bra..." • 2. Sunn fornuft "Det er helt innlysende at...", "det sier seg selv at...", osv. • 3. Autoriteter og idoler Man bruker en (kjent) person med autoritet, Professor Tanke ved universitetet, osv. osv. mener også at ...." • .4 Fellesskapet "Vi i Arbeiderpariet mener ....", "Vi kristne kan ikke godta abort/homofili/seksuell aktivitet utenfor ektaskapet/osv." • 5. Flertallet "Langt de fleste vil være enig i...", "Alle er enige om at....", "Fler og fler velger...", osv. • 6. Eksklusivitet Dette er det motsatte av 'flertallsknepet' beskrevet ovenfor. "tør si noe der andre tier” • 7. Lykken og det søte liv vellykket surfer langs Californias solfylte strender bare ved å drikke et par flasker Coca Cola eller Pepsi. En engelskspråklig reklametekst spør enkelt og greit: "Do you feel Seven UP today?" • 8. Nyhetsknepet Dette knepet brukes også svært mye i reklame. "Endelig i Norge!", "Nå diskuterer alle boka av...." • 9. Konsekvensknepet Man prøver å binde mottaker til et sett med meninger. "Du som er Venstremann, du mener vel da også ..." • 10. Ordvalget Avsender kan 'farge' en begivenhet på ulike måter etter hvilket ordvalg han/hun benytter. Overskriften: "Regjeringen i China melder om nye uroligheter" virker forholdsvis nøytral. Dersom journalisten bytter ut "melder om" med "påstår", "innrømmer", etc., ser vi at meldingen forandrer mening. • 11. Allusjon En allusjon er en henvisning til noe som må være kjent hos mottakeren. "Nå må det norske folk slutte med dansen rundt gullkalven!" • 12. Ironi og satire Hensikten er vanligvis å latterliggjøre en motstander. II. Analyse av argumenterande tekstar, ofte kalla argumentasjonsanalyse, er ein sjanger i norskfaget i den vidaregåande skulen. Denne forma for analyse går ut på å forklaraargumentasjonen i ein tekst og vurdera argumenta kritisk. Målet er at eleven skal bli ein meir medviten lesar og dyktigare til å skriva argumenterande tekstar. I arbeidet med argumentasjonsanalysen får ein bruk for kunnskap om retorikk, språkfunksjonar, argumenttypar ogverkemiddel. Ulike typar argumenterande tekstar Det finst mange typar argumenterande tekstar, nokre er reine verbaltekstar, andre er samansette(multimodale). I avisene møter ein lesarbrev, kommentarar, leiarar og kronikkar, som alle høyrer inn under artikkelsjangeren. Men også friare og mindre sakprega sjangrar som petitar, kåseri ogessay kan reknast til argumenterande tekstar. Reklameannonsar, reklamefilmar ogpropagandafilmar høyrer inn under samansette argumenterande tekstar. Talar og debattinnlegg høyrer til argumenterande munnlege tekstar. Oppbygging av ein analyse Det finst fleire måtar å byggja opp ein argumentasjonsanalyse på. I alle tilfelle bør ein vera på jakt etter særpreget ved teksten og leggja hovudvekta på det. Dei fleste lærebøker har med følgjande moment: § Presentera teksten. Kva slag tekst er det? Kven står bak han? Kven har produsert han? Kvar og korleis er han offentleggjort? Kven rettar han seg til? Kva ønskjer han å oppnå? Kva er blikkfang eller interessevekkjar? Kva er elles hovudelementa i teksten? Viser teksten til noko utanfor teksten som kan vera viktig å ha med for å forstå han? § Formulera tema og hovudsyn i teksten med eigne ord og på ein kortfatta måte. § Syna korleis komposisjonen byggjer opp om hovudsynet. Kva hovuddelar kan ein dela teksten i og korleis er forholdet mellom dei? Er det brukt gjentakingar for å understreka bestemte argument, eller slåande kontrastar? Er teksten logisk oppbygd, eller er han prega avdigresjonar og friare oppbygging? Korleis verkar dette? Dersom det er bilete i teksten, korleis er forholdet mellom tekst og bilete? § Syna korleis teksten byggjer opp sendaren sitt truverde. Syner skribenten/produsenten grundig kunnskap om emnet? Har han spesielle erfaringar som aukar truverdet hans? Er språkføringa, rettskrivinga og utforminga tillitvekkjande? Syner han til andre autoritetar på området? § Syna korleis teksten argumenterer ut frå sak: fakta, logikk og fornuft. Dokumenterer eller sannsynleggjer teksten påstandane?Generaliserer teksten ut frå einskilde erfaringar? Brukar teksten analogiar, samanlikning med liknande saker? § Syna korleis teksten argumenterer ved å appellera til kjensler. Inneheld teksten mykje pluss- eller minusord? Brukar han slåandemetaforar og samanlikningar? Morsomme ordspel? Brukar han humor eller sjølvironi? Satire og latterleggjering av motstandarar? Konkrete døme som vekkjer kjensler? Vender han seg til publikum på ein personleg måte? § Samla karakteristikk av teksten. Kva er hovudstrategien eller hovudgrepet i argumentasjonen? Er det mest etos-, logos- eller patos-argument? § Kritisk vurdering av argumentasjonen. Er argumenta relevante? Er dei haldbare? Er her urimelege overdrivingar? Blir mannen teken i staden for ballen? Blir det spelt på kjensler på ein uforsvarleg måte? Er viktige motargument og fakta utelatne? § Eige syn med grunngjeving. Ei analyseoppgåve kan også be om at eleven skal gi uttrykk for sitt eige syn på temaet eller visse sider ved det. Viktige omgrep i analysen [endre] Dei tre appellformene i retorikken § Etos er sendaren og teksten sitt truverde. Sendaren kan t.d. syna til at han har mykje kunnskap om emnet, eller «låna autoritet» ved å syna til andre som har det. § Logos er argumentasjon ut frå sak, fakta, logikk og fornuft. § Patos er å påverka mottakarane kjenslemessig. Ein tekst vil alltid innehalda noko av alle tre appellformene eller argumentasjonsmåtane, men ofte vil ein av dei dominera og gje teksten eit særpreg. Ein reklameannonse er t.d. ofte prega av mykje patos ved bruk av kraftige fargar, store bilete og fengjande slagord og ordspel. To typar argumentasjon § Direkte argumentasjon er argumentasjon ut frå sak og fornuft, altå det same som logos-argument. § Indirekte argumentasjon er dei verkemidla i teksten som påverkar på andre måtar, altså om lag det same som patos-argument. Språklege verkemiddel § Plussord er positivt ladde ord. Minusord er negativt ladde ord. Når det blir mykje av slike i teksten, kan det verka sterkt kjenslemessig (patos). For mykje kan minka truverdet (etos). § Metaforar kan vera effektive patos-argument. Når t.d. tradisjonell munnleg eksamen blir kalla "nakkeskotsmetoden", gjer det inntrykk. § Ordspel er ofte fengjande og humoristiske. § Humor og mild ironi skaper kontakt og gode kjensler. § Bitande ironi kan vera med å stempla ein motstandar eller eit argument. § Personlege ord som «du» og «kjære venn» skaper kontakt og positive kjensler. Vurdera argumentasjonen kritisk § Er det ballen eller mannen som blir teken? § Er argumenta relevante? Har dei med saka å gjera? § Er argumenta haldbare? Stemmer dei med dei faktiske forholda, og kan dei underbyggjast? § Er argumentutvalet einsidig? Er det viktige moment i saka som ikkje blir drøfta? Bakgrunnsstoff [endre] § Hans Petter Løvold og Magne Eide Møster, 1988: Analyseboka - Sakprosa - Skjønnlitteratur, Norsk Undervisningsforlag. ISBN 82-7376-004-9 § Eiliv Vinje, 1993: Tekst og tolking - Innføring i litterær analyse, ad Notam Gyldendal ISBN 82-417-0209-4.