Mat i Norge Přečtěte si následující texty a vyhledejte si neznámé výrazy. Obsah obrázku text Popis byl vytvořen automaticky Obsah obrázku text Popis byl vytvořen automaticky Přeložte si následující slova: Nachystejte si krátké odpovědi na následující otázky: Přečtěte si následující článek z Aftenposten, vyhledejte si neznámé výrazy a připravte se mluvit na toto téma. Vi trenger matkasteloven nå! * Andreas George Halsey (19) 2. september 2021 Bare i Norge kunne all den spiselige maten som kastes, mettet over 850.000 mennesker, skriver Andreas George Halsey (19). Hvorfor snakker vi så lite om matsvinn? Nå som stortingsvalget nærmer seg, debatteres det mye om hva vi skal gjøre for å håndtere klimakrisen. Men hvorfor snakker vi nesten aldri om hva vi skal gjøre for å redusere det enorme matsvinnet vi har i Norge? Matsvinn er et av de største miljøproblemene vi har i verden i dag. Globalt kastes mellom 20–50 prosent av all produsert mat. Bare i Norge kunne all den spiselige maten som kastes, mettet over 850.000 mennesker. Kunne mettet flere Samtidig som vi kaster enorme mengder spiselig mat, rapporterer Statistisk Sentralbyrå at antall barn i familier med lave inntekter har økt med over 70 prosent siden 2006. Antall barn har kun har økt med 2,7 prosent. Det betyr at det nå er flere barnefamilier som sliter med å sette mat på bordet. Derfor er det helt nødvendig at vi jobber med å redusere matsvinnet både for miljøet og for dem. Et av tiltakene vi trenger, er en matkastelov rettet mot dagligvarebransjen og restaurantene. En matkastelov vil innebære at dagligvarebutikker og restauranter, over en viss størrelse, blir pålagt å unngå å kaste spiselig mat. Dette betyr at den spiselige maten de ikke får solgt, må doneres til matsentraler eller veldedige organisasjoner. En slik lov har de allerede i Frankrike. Der rapporterte de at matdonasjonene økte med 30 prosent året de innførte den. Det er oppmuntrende tall! Hvor lenge skal vi vente? I 2018 vedtok et bredt flertall på Stortinget at regjeringen måtte utarbeide en matkastelov. De fleste er altså enige om at vi trenger en slik lov, men regjeringen har forløpig ikke kommet med noe konkret lovforslag. For hver uke som går uten matkasteloven, kastes litt over 3500 tonn spiselig mat fra matindustrien og dagligvarebutikkene. Vi må gjøre mer! Norge har gjennom FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å halvere matsvinnet vårt innen 2030. For å få det til må vi gjøre mer enn i dag. Gode endringer er blitt gjennomført, som for eksempel at momsen på å donere mat ble fjernet. I tillegg har mange innenfor matindustrien signert en bransjeavtale om å redusere matsvinnet deres i tråd med FNs bærekraftsmål. Dette er helt fantastisk, men problemet er at det er frivillig å være med på avtalen. Vi har fortsatt en lang vei å gå med å redusere matsvinnet. Matkasteloven er derfor helt nødvendig! Kapasitet til å gi bort Det viktigste er at de som blir valgt 13. september, får matkasteloven på plass. Men matkasteloven kan ikke fungere uten et godt apparat rundt den. Her må staten bidra med mer midler for å tilrettelegge for at de som faktisk tar imot overskuddsmat, har kapasitet til å gi den til dem som trenger den. Matsentralen rapporter for eksempel at de ofte får mer frukt og grønt enn de klarer å viderefordele. Det ville ha vært en falsk seier om innføringen av matkasteloven resulterte i at matsvinnet ble forflyttet til de veldedige organisasjonene.