ßMBJfkju-sesJ
Jeg váknet, og det var merkt i rommet. Jeg visste ikke hvor jeg var. Hadde rett og slett ingen anelse. Hadde jeg dramt? Dramte jeg nl? Nei. Dette var virkeligheten. En fjern 1yd av en bil der ute et sted. Omrisset av et skap ved sengeenden. Sengeteyet kjentes stivt og fremmed mot finger-tuppene, og luktene var annerledes enn de jeg var vant til. Det luktet ikke gutterom. Det luktet.. . Jeg vet ikke. Overdrevent rent, pl en máte. Grannsápe, med et snev av klorin. Jeg satte meg opp i sengen. Og langsomt vennet eynene mine seg til nattemerket. Som sagt: Her var et skap. Et helt neytralt hvitt klesskap som sto ved sengeenden. Og til heyre for skapet var det anbragt en hindvask pá veggen. Over sengen var et vindu, men noen hadde trukket for gardinene; de var av et tykt stückende stoff, syntetisk. Langt inne i meg et sted befant det seg en liten gutt som akkurat na skrek av sine lungers fülle kraft, men nár jeg ápnet munnen nädde ikke engang ekkoet ut over leppene mine. Jeg var redd. Veldig redd. Jeg hadde ikke viert sá redd i mitt liv. Men angsten var pakket inn. Den la nede i magen og sved.
Jeg ville trekke gardinene til side, men armene mine var tunge som bly. Det var en hei liten jobb á fá det til. SI kom jeg meg med mye meye opp pá knasrne.
Joda. Det var natt der ute. Merk vinternatt. Det hadde falt sne, og hvite og sortě flater brat med hverandre i harde
7