EN OLJENASJON Norge blir kalt en oljenasjon, og gass og olje har blitt de viktigste eksportproduktene. Letingen etter olje utenfor kysten begynte midt pá 1960-tallet. Norge hadde verken okonomi eller teknologi til á lete etter olje selv. Derfor var det utenlandske selskaper som hadde ansvar for letingen, men resultatene var därlige. Etter noen ár trakk det ene selskapet etter det andre seg ut. 1 1969 ville ogsá det amerikánske selskapet Phillips Petroleum gi seg. Men ingen ville leie leteutstyret deres, sá de besternte seg for á gjore et siste forsok for de trakk seg ut. Da skjedde det! Midt ute i Nordsjoen fant de et enormt oljefelt, og det var begynnelsen pá en ny industri i Norge. Norske politikere og fagfolk skjonte at de ikke matte selge rettighetene til oljefunnene til störe internasjonale selskaper. De mente at oljen tilhorte det norske folket. Utbyggingen av oljefeltene var avhengig av utenlandske selskaper, men politikerne sorget for avtaler og skatter som sikret Norge gode inntekter. Litt etter litt bygde landet ogsá opp sin egen ekspertise og dannet et statlig oljeselskap. Olje- og gassproduksjonen har gitt landet störe inntekter i flere tiár, og oljenasringen gir mange arbeidsplasser. Som kjent blir oljen ná ogsá sett pá som et problém (se kapittel 11). Bruk av fossil energi gir störe utslipp av klimagasser, og mange mener derfor at Norge má slutte á produsere olje og gass. De mener at vi i framtida má satse pá energi som ikke forurenser. Andre mener at det vil vaere behov for olje og gass i lang tid framover, og at Norge derfor bor fortsette med produksjonen. kapittel 14 I Naeringeri Norge Nár ble det funnet olje i Norge? Hvorforville ikke Norge selge oljerettighetene til de store oljeselskapene? Hvorfor rri0ter oljeindustrien kritikk? Hva er Oljefondet? Hvordan skal pengene i Oljefondet brukes? FAKTA OLJEFONDET Inntektene fra eksportavoljeog gass blirplassert i etegetfond som kalles Oljefondet. Pengene blir plassert i aksjer og eiendom i utlandet. Fondet fár ná en stor del av inntektene fra disse investerin-gene og ikke fra salg av gass og olje. Bare en liten del av fondet (vanligvis under 3 % árlig) kan brukes i statsbudsjettet. Fondet skal sikre verdiene for framtida, og det skal S0rge for at norsk 0konomi er stabil. 0konomer og politikere er enige om at staten ikke kan bruke store deler av oljefondet. Det vil skape langvarig prisokning, inflasjon i Ökonomien, og verdien av krona vil gá ned. Unntak kan imidlertid gjores i helt spesielle tilfeller, som under Covid-19-pandemien i 2020/2021. Da brukte regjeringen pengerfra oljefondet for á redde firmaer og arbeidsplasser og sikre folk inntekt.